Antirasistisk Senter

Antirasistisk Senter synes det er bra at det kommer en ny og helhetlig opplæringslov. Opplæringslova bærer med seg en styrking av elever generelt, og av utsatte grupper spesielt. Høringsnotatet er grundig og gjennomtenkt, og vi setter pris på at elever med minoritetsbakgrunn generelt blir styrket i den nye opplæringslova, uavhengig av om bakgrunnen er urfolk, nasjonale minoriteter eller andre minoriteter. Vi er også glade for at skolens plikt til å sørge for at elevenes rettigheter blir fulgt videreføres i den nye lova. Det er også en styrking av lova at skjønnsmessige vurderinger fjernes eller presiseres i et skille mellom lovbundet skjønn og forvaltningsmessig skjønn.

Vi støtter all styrking av alle elevenes rettigheter, inkludert rett til tilpasninger for funksjonsutfordringer, språkopplæring, morsmålsundervisning, utvidet rett til videregående opplæring etc. Vi vet at det generelt er gutter med minoritetsbakgrunn og voksne med språkutfordringer som sliter med å fullføre videregående utdanning. Styrking av retten til å fullføre vil gjøre denne potensielle utfordringen mindre.

Også når det gjelder ny friskolelov synes vi utvalg og departement har gjort en grundig og samlet sett god vurdering, uten at det krever nøyere merknader fra vår side.

Det er generelt bare en bekymring som videreføres fra forrige endring av opplæringslova. Dessverre kan vi ikke se at ordet rasisme er tatt inn igjen i lovteksten. Det betyr at elevenes skolemiljø ikke omfatter fravær av rasisme, og at skolen ikke har noe ansvar for å beskytte elever mot rasisme. Dette er betenkelig, spesielt med tanke på at mye rasisme ikke dekkes av «mobbing», «vold», «trusler» og «diskriminering». Selv om «krenkelser» også skulle omfatte rasisme, er vi redd for at det manglende søkelyset på rasisme både i opplæringslova og i fagene vil svekke elevenes kunnskap om og beskyttelse mot rasisme.

Vi ønsker likevel å berømme utvalg og departement for gode begrunnelser for endringer og videreføringer, og ønsker spesielt å påpeke enkelte punkter i kapitlene i høringsnotatet. Videre i vårt høringssvar er avsnittene nummerert etter hvilket kapittel i høringsnotatet de gjelder.

Det må finnes en felles innarbeidet forståelse av hva forsvarlighet er for at det skal kunne nedfelles i en lovtekst. Etter Antirasistisk syn syn bør kravet om forsvarlighet lovfestes i opplæringslova, uten at vi har en vurdering av innenfor hvilket område denne forsvarligheten bør avgrenses eller ikke.

Antirasistisk Senter støtter at valg av talemål skal være fritt.

Lærebøker og deres nettressurser burde kvalitetssikres og godkjennes etter Antirasistisk Senters syn. Et eksempel fra en nettressurs for et læreverk for 5.-7. klasse (fra et anerkjent forlag for lærebøker) er at fasit på flervalgsspørsmålet «Hva er rasisme?» er «når man blir ertet fordi man kommer fra et annet land». Selv uten en universell definisjon på rasisme kunne slike åpenbart feilaktige påstander vært unngått med en godkjenningsordning. For skoler i en vurderingssituasjon av ulike lærebøker er det umulig å sikre seg mot alle slike feil i det uendelige tilfanget av lærebøker og deres nettressurser. Krav om fagfellevurdering av lærebøker kunne vært et enkelt middel for å heve kvaliteten på lærebøkene.

Det er en styrke av opplæringslova at elevens beste også gjelder etter fylte 18 år. I arbeidet med å øke fullføringsandelen i videregående opplæring vil nødvendigvis gjennomsnittlig alder på elevene bli høyere, og det vil være større andel av elever som per definisjon er voksne.

Det bør være et lovmessig krav om bruk av tolk når saken er av en slik karakter at elevens rettssikkerhet eller forsvarligheten avhenger av det. Dette gjelder også jfr elevens beste.

Antirasistisk Senter er spesielt fornøyd med at regel om at elever kan inndeles i grupper etter etnisitet ikke videreføres. Som departementet påpeker er etnisitet et begrep uten felles konsensus, og det er vanskelig å se at det finnes noen rimelig grunn for noensinne å ha behov for en slik inndeling. Derimot kan det være hensiktsmessig å ha mulighet for inndeling av elever etter språklig tilhørighet når dette er strengt nødvendig.

Videreføring av retten til særskilt språkopplæring, inkludert morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag er nødvendig. Antirasistisk Senter støtter forslaget om å endre betegnelsene til forsterket opplæring i norsk og tospråklig opplæring i fag. Vi støtter også forslaget om å presisere i loven at elever som har bodd kort tid i Norge, har rett til morsmålsopplæring med mindre dette er åpenbart unødvendig

Antirasistisk Senter støtter departementets forslag om å utvide retten til opplæring i kvensk og finsk slik at den gjelder for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark, uavhengig av hvor mange elever ved skolen som ønsker slik opplæring.

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser. Det er fastsatt at skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsa, trivselen og læringen til elevene. Det samme gjelder barnehagelova. Rasisme bør inn som eksempel på krenkelser. Rasisme er et utbredt samfunnsproblem, og uten denne eksplisitte beskyttelsen i opplæringslova er Antirasistisk Senter bekymret for at enkeltelevers opplevelser av rasistisk karakter fra skolehverdagen vil bli mindre vektlagt. Så lenge skolen er ansvarlig også for å sørge for en skole fri for rasisme vil skolen være nødt til å ha en handlingsplan uavhengig av hvor mange elever ved skolen som eventuelt kan oppleve rasisme. Også for majoritetselever er det samfunnsmessig nyttig å ha en forståelse av hva rasisme er og hvilke skadelige konsekvenser rasisme som sådan har for samfunnet.

Bra at skolens plikt til å sørge for inkludering er foreslått som lovfestet. Det er også en styrke for elevene at deres forståelse og opplevelse av at de har et utrygt skolemiljø vektlegges, og at det ikke er den enkelte skole eller rektors rett til å avvise elevers varsel.

Antirasistisk Senter støtter endring av ordensregel til skoleregel, selvsagt med klargjøring av hvilke områder som skal dekkes av skoleregler og at kravet om elevmedvirkning tydeliggjøres.

Forbud mot å bruke religiøse hodeplagg i grunnopplæringen og barnehage (for ansatte og elever) dersom forbudet har et saklig formål er rimelig.

Videreføring av retten til fritak fra aktiviteter i opplæringen, men slik at retten også gjelder elever i videregående opplæring er et godt forslag.

Antirasistisk Senter støtter forslaget om at retten til spesialundervisning for barn og unge erstattes av rett til henholdsvis individuelt tilrettelagt opplæring, fysisk tilrettelegging og personlig, og at det brukes samme betegnelser for voksne.

Vi støtter også forslaget om at det ikke skal stilles krav om botid i Norge for den som skal framlegge politiattest, uten at det finnes rimelig grunn til å tro at vedkommende er uegnet til jobben politiattesten gjelder.

Selv om etnisitet er regnet som diskrimineringsgrunnlag i høringsnotatets forklaring til det nye kapittel 12 i opplæringslova, er dette ikke nevnt under hva som ligger i krenkelsesbegrepet. Det er heller ikke hudfarge, nasjonalitet, kulturell eller geografisk bakgrunn, eller andre referanser som samlet dekkes av rasismebegrepet:

«Krenkelsesbegrepet i denne bestemmelsen er objektivt i den forstand at hva som er krenkende oppførsel, beror på en konkret helhetlig vurdering, ikke bare den enkelte elevens opplevelse. Det er likevel ikke slik at terskelen for hva som er krenkende, er lik for alle elever. For eksempel kan elevenes alder ha betydning for hvilke handlinger og ytringer som anses å være krenkende. Personlige forhold ved den enkelte eleven har også betydning for om noe må anses å være krenkende. Det kan være personlige forhold som elevens livssyn, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker, eller forhold ved elevens familie- og hjemmesituasjon. Det har også betydning om elevene er særskilt sårbare, og om dette er synlig for omgivelsene. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan gjøre vedkommende særskilt sårbar.»

Det samme kommer til syne i beskrivelsen av skolens aktivitetsplikt:

«Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet eller elever som er særlig utsatt for krenkende oppførsel. At en elev tidligere har blitt mobbet, eller utsatt for negative opplevelser på skolen kan for eksempel gjøre en elev særskilt sårbar. Personlige forhold ved den enkelte eleven kan gjøre at eleven er særlig utsatt for krenkende oppførsel. Det kan være personlig forhold knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, til at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker, eller til forhold ved elevens familie- og hjemmesituasjon.»

Samlet styrker dette vårt syn på at ordet rasisme må inn i lovteksten som noe elevene særskilt må beskyttes mot.