· Organisering av fagopplæring gjennom opplæringskontorer startet på 60-tallet. I dag tegnes rundt 80 % av alle lærekontrakter gjennom opplæringskontor. I enkelte fylker godt over 90 % (heriblant Troms og Finnmark). Det er altså en solid oppslutning om en ordning som er frivillig for bedriftene å benytte.
· Opplæringskontorene representerer et felleskap mellom lærebedriftene lokalt, som gjør at fagopplæring i mindre grad er noe hver enkelt bedrift steller med alene. De bidrar til en standardisering av krav og normer som er viktig for kvaliteten på tvers av fag, bedrifter og regioner.
· Lærebedriftene, som i norsk sammenheng som regel er små, har ikke opplæring som sin primærvirksomhet. Et stort tilbud av læreplasser i en slik tilbudsstruktur forutsetter den typen avlastnings- og støttemekanismer som opplæringskontorene representerer.
· Opplæringskontorene evner å forplikte bedriftene i et opplæringsfelleskap, til fordel for både lærlinger, bedriften, næringen og samfunnet i helhet.
· I de tilfeller der lærling/lærekandidat bytter lærebedrift (i samme fag) kan opplæringskontoret aktivt bidra til å flytte lærlingen til en annen bedrift og på den måten få til en sømløs fortsettelse av opplæringen uten å heve lærekontrakten. Dette fritar fylkeskommunen for mye saksbehandling og hindrer unødig opphold i opplæringen.
· Ved å eies av lærebedriftene og dermed ha veldig tett kontakt med de respektive bransjer/programområder, har opplæringskontorene en unik innsikt i de til enhver tid gjeldende behov for arbeidskraft og kompetanse. Dette bidrar til god formidling og kan benyttes til å tilpasse dimensjoneringen i videregående opplæring (ref § 5-3).
Hva er konsekvenser av at opplæringskontor ikke er lærebedrift?
Lærlinger som har behov for å bytte lærebedrift underveis (ved f.eks nedbemanning, konkurs, konflikter på arbeidsplassen) får et ufrivillig opphold i læretid og
· Opplæringskontorene representerer et felleskap mellom lærebedriftene lokalt, som gjør at fagopplæring i mindre grad er noe hver enkelt bedrift steller med alene. De bidrar til en standardisering av krav og normer som er viktig for kvaliteten på tvers av fag, bedrifter og regioner.
· Lærebedriftene, som i norsk sammenheng som regel er små, har ikke opplæring som sin primærvirksomhet. Et stort tilbud av læreplasser i en slik tilbudsstruktur forutsetter den typen avlastnings- og støttemekanismer som opplæringskontorene representerer.
· Opplæringskontorene evner å forplikte bedriftene i et opplæringsfelleskap, til fordel for både lærlinger, bedriften, næringen og samfunnet i helhet.
· I de tilfeller der lærling/lærekandidat bytter lærebedrift (i samme fag) kan opplæringskontoret aktivt bidra til å flytte lærlingen til en annen bedrift og på den måten få til en sømløs fortsettelse av opplæringen uten å heve lærekontrakten. Dette fritar fylkeskommunen for mye saksbehandling og hindrer unødig opphold i opplæringen.
· Ved å eies av lærebedriftene og dermed ha veldig tett kontakt med de respektive bransjer/programområder, har opplæringskontorene en unik innsikt i de til enhver tid gjeldende behov for arbeidskraft og kompetanse. Dette bidrar til god formidling og kan benyttes til å tilpasse dimensjoneringen i videregående opplæring (ref § 5-3).
Hva er konsekvenser av at opplæringskontor ikke er lærebedrift?
Lærlinger som har behov for å bytte lærebedrift underveis (ved f.eks nedbemanning, konkurs, konflikter på arbeidsplassen) får et ufrivillig opphold i læretid og