Fellesorganisasjonen (FO)er fagforeningen og profesjonsforbundet for 32000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere .
FO takker for anledningen til å komme med innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov. FO ga skriftlig innspill til opplæringslovutvalgets arbeid med loven (NOU 2019: 23 Ny opplæringslov) og vårt høringssvar vil i hovedsak omhandle våre innspill til utvalget med en vurdering av hvordan disse er ivaretatt i forslaget.
Det er særlig to områder vi var opptatt av i vårt innspill og som vi også ønsker å kommentere litt ekstra på. Det første er hvordan forslaget til ny lov sikrer rettighetene og spesialundervisning til elever med ulike funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer – kapittel 11, det andre er betydningen av elevenes psykososiale skolemiljø og hvilken betydning det har for læring - kapittel 12. I tillegg vil vi kommentere på kapittel 4, om SFO, kapittel 16., Rådgivning, kapittel 17., Personalet i skolen og kapittel 24. Samarbeid samordning, opplysningsplikt og anna.
Kapittel 4 Skolefritidsordning
Opplæringslovutvalget slo fast i NOUen at en evaluering av SFO viste svært store ulikheter i tilbudet som gis. FO var skuffet over at utvalget ikke benyttet sjansen til å foreslå lovendringer som ville styrke SFO og sikre barn likeverdige tilbud.
En stor utfordring er at det ikke finnes gode og konkrete nasjonal rammer for innholdet i SFO, heller ingen bemanningsnorm eller utdanningskrav for personalet. FO mener det er uheldig og anbefaler lov- eller forskriftsfesting av både pedagogisk og barnefaglig kompetanse i SFO. Vi anbefaler å lovfeste at SFO skal ha en egen leder med minimum barnefaglig kompetanse på bachelornivå og videreutdanning innen ledelse. SFO er på linje med skolen en unik arena for å kunne fange opp barn som trenger noe ekstra, og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Vi foreslår derfor at en kompetansenorm tas inn i loven.
Kapittel 11 Arbeidet for å sikre at elevane har tilfredstillande utbytte av opplæringa
I lovforslaget §11 -1 står det «.. sørgje for at opplæringa er ( tilpassa/universell )». I høringsbrevet vises det til ulike innspill knytta til disse to begrepene. FO mener at begrepet «tilpassa» er best og vi støtter oss til begrunnelsen fra høringsmøte departementet hadde med Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Utdanningsforbundet og KS. (s175)
På møtet var det enighet mellom disse om at universell opplæring ikke er en god og treffende betegnelse. Disse høringsinstansene er enige i at også tilpasset opplæring har et noe uklart innhold. De mener imidlertid at dersom man skal endre betegnelse, bør det bidra til klargjøring, noe de mener utvalgets forslag ikke gjør. Departementet har også hatt høringsmøte med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Unge funksjonshemmede og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), som alle er kritiske til utvalgets forslag
§11-2 Intensiv opplæring på 1-4. trinn sikrer at elever som står i fare for å bli hengende etter får egna intensiv opplæring. Tilsvarene rett gjelder også for elever i videregående skole jfr § 11.3 – Intensiv opplæring i den vidaregåande opplæringa. Vi savner en tilsvarende rett for elever på 5- 10. trinn.
Vi registrerer også at overskriften er endra fra «Tidleg innsats på 1-4. trinn» til «intensiv opplæring». Begrunnelsen er at tidlig innsats handler om å tilrettelegge for at tiltak som ikke er knytta til grunnleggende lese/skrive og regneferdigheter settes inn s å tidlig som mulig. Vi mener dette må sees i sammenheng. Det kan være ulike årsaker til at elever ikke lærer som forventa og hvor tiltak som må settes inn ikke handler om ekstra undervisning, men for eksempel tiltak knytta til hjemmesituasjon. Dette er forhold skolen bør ha kompetanse til å identifisere og sette inn riktig tiltak for. Derfor bør det stå «Tidlig innsats og intensiv opplæring». Det kan bidra til at også andre ting eleven sliter med blir fanget opp tidligst mulig.
§§11-4, 11- 5 og 11-6 bidrar til å tydeliggjøre rettighetene til elever som trenger noe ekstra. Det er bra.
§11 – 9, 2.ledd slår fast at
« I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava dersom det vil gi elven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast for personar med ei universitet- eller høgskoleutdanning som gjerd ei særlig eigna til å ivareta behova til eleven».
FO støtter dette forslaget. I flg departementet åpner unntaket opp for bla barnevernspedagoger og spesialpedagoger. Like relevant som disse to yrkesgruppene er vernepleiere. De er godt kvalifisert gjennom sin unike helse- og sosialfaglige kompetanse og har allerede i dag ansvar for opplæringa til mange elever med sammensatte utfordringer.
Kapittel 12 Skolemiljøet for elevene
Kapittel 9A i gjeldende opplæringslov er et svært viktig kapittel som nå erstattes av kapittel 12.- Skolemiljøet til elevene. Et godt psykososialt læringsmiljø er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det er mange grunner til at barn ikke lærer og i mange tilfeller henger det sammen med skolemiljøet. Andre ganger er det forhold utenfor skolen som tar for mye av elevenes konsentrasjon.
Skolen er en unik arena for å gi riktig hjelp tidlig - den muligheten må utnyttes bedre enn det gjøres i dag. I kapittel 12 beskrives skolens plikt til både å sikre et trygt skolemiljø og plikt til å sette inn tiltak. Lærere har allerede svært mange oppgaver. Vi er usikre på om lærere har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og ikke minst tid til å fange opp elever som har det vanskelig og sette inn riktige tiltak. For å nå målet om et trygt og godt læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, vold og trakassering, må det satses mer på ansatte med kompetanse til nettopp å løse disse utfordringene. De må ha som oppgave å jobbe i miljøet og følge opp enkeltelever som trenger noe ekstra.
Det framheves at andre yrkesgrupper kan ha kompetanse som gjør dem særlig egnet til å ivareta elevens behov. Kompetansen kan være å identifisere tegn på omsorgssvikt og iverksette tiltak relatert til det, kompetanse i å arbeide sosialpedagogisk og sosialfaglig med grupper eller enkeltelever med eller uten foreldre, og det kan være kompetanse knyttet til ulike diagnoser. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har slik kompetanse. Dette ansatte som ofte betegnes som miljøterapeuter.
FO har som et hovedkrav at det må lovfestes miljøterapeuter i skolen og at det må være et økt fokus på betydningen et godt psykososialt skolemiljø har for både læring og trivsel. Vi mener formuleringene i loven og intensjonen er for vag. Det slås fast at «andre yrkesgrupper kan spille en viktig rolle i skolehverdagen». Departementet støtter utvalgets forslag om ikke å innføre krav om annen bestemt kompetanse enn lærerkompetanse. Departementet ser ikke viktige argumenter som tilsier en annen løsning. Samtidig understreker departementet at selv om regelverket ikke stiller krav om andre yrkesgrupper enn lærere og rektor, er det ikke til hinder for at det ansettes andre yrkesgrupper i skolen.
Dette er for uforpliktende, og en eventuell satsning blir helt avhengig av kommunenes og skolenes økonomi og vilje til å prioritere. Siden disse profesjonene ikke er lovfestet så blir også ansatte med sosialfaglig kompetanse innrapportert som “ufaglærte” i skolen system Dette fordi det kun er ansatte med pedagogisk undervisningskompetanse som regnes som faglærte. Den nye regjeringsplattformen slår fast at laget rundt eleven må styrkes I plattformen står det bla.at regjeringa vil;
“styrkje laget rundt eleven og den tidlege tverrfaglege innsatsen med blant anna barn- og ungdomsfagleg kompetanse, miljøarbeidarar, miljøterapeuter og styrkt skulehelseteneste”
Denne klare prioriteringen mener vi gir føringer for å styrke formuleringen i loven.
Ny barnevernsreform/oppvekstreform betyr større satsning på forebygging og tidlig innsats. Vi mener skolen har en helt avgjørende rolle i denne satsningen. For å sikre at tidlig innsats og forebygging blir prioritert må miljøterapeuter i skolen lovfestes.
Vi viser i den forbindelse til at det er sendt inn et nasjonalt opprop med 10 000 underskrifter til kunnskapsministeren hvor kravet er miljøterapeuter i skolen og begrunnelse om hvorfor.
I høringsnotatets kapittel 31 – Avverging av skade og bruk av fysiske inngrep mot elevene står det i 31.3 - Opplæringslovutvalgets forslag
«Opplæringslovutvalget foreslår
- å presisere i loven at skolen har en plikt til å arbeide forebyggende slik at det å gripe inn fysisk mot elever ikke blir nødvendig»
FO synes det er et veldig godt forslag som vi ikke kan se er ivaretatt godt nok i lovutkastet. Det er alltid en årsak som ligger til grunn for at et barn reagerer med sinne og i noen tilfelle utagerende atferd. Skolen trenger derfor ansatte med kompetanse til å forstå ulike smerteuttrykk og ressurser til å iverksette tiltak som forebygger at slike hendelser eskalerer og resulterer i tvangsbruk. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har denne kompetansen.
Kapittel 16 Rådgivning.
§16-2 Rådgivning om sosiale og personlege forhold- lovbestemmelsen erstatter §9-2 i gjeldende lov). Utvalget foreslo « å lovfeste at elevene skal ha «god tilgang» på rådgivning om sosiale og personlige forhold, og at elevene skal kunne få råd fra andre enn lærerne sine». Departementet forslår i §16-2 «å videreføre at elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen skal få den rådgivningen som de har behov for om sosiale- og personlige forhold, se forslaget til §16-2».
FO vurderer at utvalgets forslag er bedre og tydeligere understreker at elever kan få råd fra andre enn læreren sin. Det mener vi er en riktig formulering fordi de kan trenge råd på områder en lærer ikke har kompetanse på, og fordi det også kan omhandle forhold som har med læreren å gjøre.
Departementet vektlegger sammenheng mellom rådgivningstjenesten og skolehelsetjenesten og at elevenes råd i stor grad er knytta til helse. Helsesykepleierens kompetanse trekkes fram. Våre medlemmer som jobber i skolen, erfarer at det er mye mer enn helserelaterte spørsmål elevene trenger hjelp til. I mange tilfeller er det spørsmål knytta til familie/ hjemmesituasjon, venner, psykiske utfordringer, skole og klassemiljø. Råd fra en med sosialfaglig kompetanse vil være vel så viktig i slike situasjoner.
Kapittel 17 Personalet i skolen mm.
Departementet slår fast at de ikke ønsker å
· Å innføre krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse
· Å innføre krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov
Dette begrunnes med kommunenes ansvar for helse og omsorgstjenester. I mange kommuner er det en utfordring at elever har så ulik tilgang på skolehelsetjeneste. Å lovfeste annen kompetanse i opplæringsloven, for eksempel miljøterapeuter, er et skritt på veien til et mer likeverdig tilbud.
Kapittel 24 Samarbeid, samordning, opplysningsplikt og anna
Det vises til at Stortinget våren 2021 vedtok nye regler om skolens, skolefritidsordningens og PP tjenestens plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester. Departementet tar sikte på at lovendringene iverksettes fra 1. januar 2022. Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid med og mellom velferdstjenestene.
Dette er en styrking av samarbeidsplikten som vi mener er bra, men det krever også ekstra ressurser. FO mener skolen må ha ansatte med kompetanse og tid til å etablere og bidra inn i et slikt samarbeid. For eksempel er det fra flere hold pekt på at skolen sender for mange ubegrunnede bekymringsmeldinger 1 . Hadde skolen hatt barnevernspedagog eller sosionom som er utdannet til å avdekke omsorgssvikt, veilede foreldre i foreldrerollen eller kanalisert hjelpebehovet til riktig instans så ville det bidratt til å forebygge problemer og gitt adekvat hjelp på et tidligere tidspunkt. Dette er også ansatte som er utdannet til å koordinere tjenester og som kjenner velferdstjenestene godt og vet hvor elever/ foreldre skal henvises. Skolen er pålagt en viktig oppgave inn i dette samarbeidet som det krever både kompetanse, tid og ressurser til å følge opp.
FO takker for anledningen til å komme med innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov. FO ga skriftlig innspill til opplæringslovutvalgets arbeid med loven (NOU 2019: 23 Ny opplæringslov) og vårt høringssvar vil i hovedsak omhandle våre innspill til utvalget med en vurdering av hvordan disse er ivaretatt i forslaget.
Det er særlig to områder vi var opptatt av i vårt innspill og som vi også ønsker å kommentere litt ekstra på. Det første er hvordan forslaget til ny lov sikrer rettighetene og spesialundervisning til elever med ulike funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer – kapittel 11, det andre er betydningen av elevenes psykososiale skolemiljø og hvilken betydning det har for læring - kapittel 12. I tillegg vil vi kommentere på kapittel 4, om SFO, kapittel 16., Rådgivning, kapittel 17., Personalet i skolen og kapittel 24. Samarbeid samordning, opplysningsplikt og anna.
Kapittel 4 Skolefritidsordning
Opplæringslovutvalget slo fast i NOUen at en evaluering av SFO viste svært store ulikheter i tilbudet som gis. FO var skuffet over at utvalget ikke benyttet sjansen til å foreslå lovendringer som ville styrke SFO og sikre barn likeverdige tilbud.
En stor utfordring er at det ikke finnes gode og konkrete nasjonal rammer for innholdet i SFO, heller ingen bemanningsnorm eller utdanningskrav for personalet. FO mener det er uheldig og anbefaler lov- eller forskriftsfesting av både pedagogisk og barnefaglig kompetanse i SFO. Vi anbefaler å lovfeste at SFO skal ha en egen leder med minimum barnefaglig kompetanse på bachelornivå og videreutdanning innen ledelse. SFO er på linje med skolen en unik arena for å kunne fange opp barn som trenger noe ekstra, og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Vi foreslår derfor at en kompetansenorm tas inn i loven.
Kapittel 11 Arbeidet for å sikre at elevane har tilfredstillande utbytte av opplæringa
I lovforslaget §11 -1 står det «.. sørgje for at opplæringa er ( tilpassa/universell )». I høringsbrevet vises det til ulike innspill knytta til disse to begrepene. FO mener at begrepet «tilpassa» er best og vi støtter oss til begrunnelsen fra høringsmøte departementet hadde med Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Utdanningsforbundet og KS. (s175)
På møtet var det enighet mellom disse om at universell opplæring ikke er en god og treffende betegnelse. Disse høringsinstansene er enige i at også tilpasset opplæring har et noe uklart innhold. De mener imidlertid at dersom man skal endre betegnelse, bør det bidra til klargjøring, noe de mener utvalgets forslag ikke gjør. Departementet har også hatt høringsmøte med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Unge funksjonshemmede og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), som alle er kritiske til utvalgets forslag
§11-2 Intensiv opplæring på 1-4. trinn sikrer at elever som står i fare for å bli hengende etter får egna intensiv opplæring. Tilsvarene rett gjelder også for elever i videregående skole jfr § 11.3 – Intensiv opplæring i den vidaregåande opplæringa. Vi savner en tilsvarende rett for elever på 5- 10. trinn.
Vi registrerer også at overskriften er endra fra «Tidleg innsats på 1-4. trinn» til «intensiv opplæring». Begrunnelsen er at tidlig innsats handler om å tilrettelegge for at tiltak som ikke er knytta til grunnleggende lese/skrive og regneferdigheter settes inn s å tidlig som mulig. Vi mener dette må sees i sammenheng. Det kan være ulike årsaker til at elever ikke lærer som forventa og hvor tiltak som må settes inn ikke handler om ekstra undervisning, men for eksempel tiltak knytta til hjemmesituasjon. Dette er forhold skolen bør ha kompetanse til å identifisere og sette inn riktig tiltak for. Derfor bør det stå «Tidlig innsats og intensiv opplæring». Det kan bidra til at også andre ting eleven sliter med blir fanget opp tidligst mulig.
§§11-4, 11- 5 og 11-6 bidrar til å tydeliggjøre rettighetene til elever som trenger noe ekstra. Det er bra.
§11 – 9, 2.ledd slår fast at
« I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava dersom det vil gi elven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast for personar med ei universitet- eller høgskoleutdanning som gjerd ei særlig eigna til å ivareta behova til eleven».
FO støtter dette forslaget. I flg departementet åpner unntaket opp for bla barnevernspedagoger og spesialpedagoger. Like relevant som disse to yrkesgruppene er vernepleiere. De er godt kvalifisert gjennom sin unike helse- og sosialfaglige kompetanse og har allerede i dag ansvar for opplæringa til mange elever med sammensatte utfordringer.
Kapittel 12 Skolemiljøet for elevene
Kapittel 9A i gjeldende opplæringslov er et svært viktig kapittel som nå erstattes av kapittel 12.- Skolemiljøet til elevene. Et godt psykososialt læringsmiljø er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det er mange grunner til at barn ikke lærer og i mange tilfeller henger det sammen med skolemiljøet. Andre ganger er det forhold utenfor skolen som tar for mye av elevenes konsentrasjon.
Skolen er en unik arena for å gi riktig hjelp tidlig - den muligheten må utnyttes bedre enn det gjøres i dag. I kapittel 12 beskrives skolens plikt til både å sikre et trygt skolemiljø og plikt til å sette inn tiltak. Lærere har allerede svært mange oppgaver. Vi er usikre på om lærere har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og ikke minst tid til å fange opp elever som har det vanskelig og sette inn riktige tiltak. For å nå målet om et trygt og godt læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, vold og trakassering, må det satses mer på ansatte med kompetanse til nettopp å løse disse utfordringene. De må ha som oppgave å jobbe i miljøet og følge opp enkeltelever som trenger noe ekstra.
Det framheves at andre yrkesgrupper kan ha kompetanse som gjør dem særlig egnet til å ivareta elevens behov. Kompetansen kan være å identifisere tegn på omsorgssvikt og iverksette tiltak relatert til det, kompetanse i å arbeide sosialpedagogisk og sosialfaglig med grupper eller enkeltelever med eller uten foreldre, og det kan være kompetanse knyttet til ulike diagnoser. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har slik kompetanse. Dette ansatte som ofte betegnes som miljøterapeuter.
FO har som et hovedkrav at det må lovfestes miljøterapeuter i skolen og at det må være et økt fokus på betydningen et godt psykososialt skolemiljø har for både læring og trivsel. Vi mener formuleringene i loven og intensjonen er for vag. Det slås fast at «andre yrkesgrupper kan spille en viktig rolle i skolehverdagen». Departementet støtter utvalgets forslag om ikke å innføre krav om annen bestemt kompetanse enn lærerkompetanse. Departementet ser ikke viktige argumenter som tilsier en annen løsning. Samtidig understreker departementet at selv om regelverket ikke stiller krav om andre yrkesgrupper enn lærere og rektor, er det ikke til hinder for at det ansettes andre yrkesgrupper i skolen.
Dette er for uforpliktende, og en eventuell satsning blir helt avhengig av kommunenes og skolenes økonomi og vilje til å prioritere. Siden disse profesjonene ikke er lovfestet så blir også ansatte med sosialfaglig kompetanse innrapportert som “ufaglærte” i skolen system Dette fordi det kun er ansatte med pedagogisk undervisningskompetanse som regnes som faglærte. Den nye regjeringsplattformen slår fast at laget rundt eleven må styrkes I plattformen står det bla.at regjeringa vil;
“styrkje laget rundt eleven og den tidlege tverrfaglege innsatsen med blant anna barn- og ungdomsfagleg kompetanse, miljøarbeidarar, miljøterapeuter og styrkt skulehelseteneste”
Denne klare prioriteringen mener vi gir føringer for å styrke formuleringen i loven.
Ny barnevernsreform/oppvekstreform betyr større satsning på forebygging og tidlig innsats. Vi mener skolen har en helt avgjørende rolle i denne satsningen. For å sikre at tidlig innsats og forebygging blir prioritert må miljøterapeuter i skolen lovfestes.
Vi viser i den forbindelse til at det er sendt inn et nasjonalt opprop med 10 000 underskrifter til kunnskapsministeren hvor kravet er miljøterapeuter i skolen og begrunnelse om hvorfor.
I høringsnotatets kapittel 31 – Avverging av skade og bruk av fysiske inngrep mot elevene står det i 31.3 - Opplæringslovutvalgets forslag
«Opplæringslovutvalget foreslår
- å presisere i loven at skolen har en plikt til å arbeide forebyggende slik at det å gripe inn fysisk mot elever ikke blir nødvendig»
FO synes det er et veldig godt forslag som vi ikke kan se er ivaretatt godt nok i lovutkastet. Det er alltid en årsak som ligger til grunn for at et barn reagerer med sinne og i noen tilfelle utagerende atferd. Skolen trenger derfor ansatte med kompetanse til å forstå ulike smerteuttrykk og ressurser til å iverksette tiltak som forebygger at slike hendelser eskalerer og resulterer i tvangsbruk. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har denne kompetansen.
Kapittel 16 Rådgivning.
§16-2 Rådgivning om sosiale og personlege forhold- lovbestemmelsen erstatter §9-2 i gjeldende lov). Utvalget foreslo « å lovfeste at elevene skal ha «god tilgang» på rådgivning om sosiale og personlige forhold, og at elevene skal kunne få råd fra andre enn lærerne sine». Departementet forslår i §16-2 «å videreføre at elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen skal få den rådgivningen som de har behov for om sosiale- og personlige forhold, se forslaget til §16-2».
FO vurderer at utvalgets forslag er bedre og tydeligere understreker at elever kan få råd fra andre enn læreren sin. Det mener vi er en riktig formulering fordi de kan trenge råd på områder en lærer ikke har kompetanse på, og fordi det også kan omhandle forhold som har med læreren å gjøre.
Departementet vektlegger sammenheng mellom rådgivningstjenesten og skolehelsetjenesten og at elevenes råd i stor grad er knytta til helse. Helsesykepleierens kompetanse trekkes fram. Våre medlemmer som jobber i skolen, erfarer at det er mye mer enn helserelaterte spørsmål elevene trenger hjelp til. I mange tilfeller er det spørsmål knytta til familie/ hjemmesituasjon, venner, psykiske utfordringer, skole og klassemiljø. Råd fra en med sosialfaglig kompetanse vil være vel så viktig i slike situasjoner.
Kapittel 17 Personalet i skolen mm.
Departementet slår fast at de ikke ønsker å
· Å innføre krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse
· Å innføre krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov
Dette begrunnes med kommunenes ansvar for helse og omsorgstjenester. I mange kommuner er det en utfordring at elever har så ulik tilgang på skolehelsetjeneste. Å lovfeste annen kompetanse i opplæringsloven, for eksempel miljøterapeuter, er et skritt på veien til et mer likeverdig tilbud.
Kapittel 24 Samarbeid, samordning, opplysningsplikt og anna
Det vises til at Stortinget våren 2021 vedtok nye regler om skolens, skolefritidsordningens og PP tjenestens plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester. Departementet tar sikte på at lovendringene iverksettes fra 1. januar 2022. Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid med og mellom velferdstjenestene.
Dette er en styrking av samarbeidsplikten som vi mener er bra, men det krever også ekstra ressurser. FO mener skolen må ha ansatte med kompetanse og tid til å etablere og bidra inn i et slikt samarbeid. For eksempel er det fra flere hold pekt på at skolen sender for mange ubegrunnede bekymringsmeldinger 1 . Hadde skolen hatt barnevernspedagog eller sosionom som er utdannet til å avdekke omsorgssvikt, veilede foreldre i foreldrerollen eller kanalisert hjelpebehovet til riktig instans så ville det bidratt til å forebygge problemer og gitt adekvat hjelp på et tidligere tidspunkt. Dette er også ansatte som er utdannet til å koordinere tjenester og som kjenner velferdstjenestene godt og vet hvor elever/ foreldre skal henvises. Skolen er pålagt en viktig oppgave inn i dette samarbeidet som det krever både kompetanse, tid og ressurser til å følge opp.