Forleggerforeningen

Forslag til ny opplæringslov

Forleggerforeningen er bransjeorganisasjonen for forlag, og representerer anslagsvis 80 prosent av forlagsomsetningen i Norge. Forlag som er medlem i Forleggerforeningen utgir litteratur i alle sjangre og format, papirbaserte og digitale læremidler til alle trinn i grunnopplæringen, og fagbøker og pensumlitteratur til UH-sektoren.

Forleggerforeningen takker for muligheten til å spille inn til forslaget om ny opplæringslov. Vi støtter det overordnede formålet med loven, og mener det er klokt å vektlegge at loven skal være tilgjengelig og tilpasset dagens og framtidens samfunn og hverdag i opplæringssektoren.

Vi vil i det videre gi innspill til følgende kapitler i høringsnotatet: 7.4 (formålet med opplæringa), 10 (språk og talemål), 12 (læremidler), 38.4 (skolebibliotek).

Forleggerforeningen mener at opplæringsloven bør ha et eksplisitt språklig formål. Utdanningssektoren har et særskilt ansvar for barn- og unges språkkunnskaper. Skolen har stor betydning for utviklingen av språkene våre og for posisjonen de norske og samiske språkene har i samfunnet vårt. Dette understrekes også i forarbeidene til språkloven (Prop. 108 L (2019-2020), se f.eks. kapittel 7.3.2 Revisjon av opplæringslova siste avsnitt, siste pt., og 7.4 første strekpunkt).

At opplæringsloven bør ha et språklig formål, er dessuten i tråd med Universitets- og høgskulelova (§ 1-7 Ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk) og barnelagelovas kapittel 1, som viser til utdanningsinstitusjonenes språkpolitiske forpliktelser på respektive utdanningsnivå.

Forleggerforeningen mener at lovens språklige formål bør tas inn i en egen setning i lovforslaget § 1-2 tredje ledd, og et tillegg i § 1-2 fjerde ledd første pt. (markert med understrek):

1-2 (3): Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen vår. Opplæringa skal medverke til å styrkje norske språk, fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og styrkje samiske språk, kvensk og norsk teiknspråk.

1-2 (4) Opplæringa skal gi innsikt i språkleg og kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte .

Forslagene er i tråd med Forleggerforeningen og Nynorsk Forum sine innspill til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov, og forslaget i Språkrådets høringssvar.

Forleggerforeningen er glad for at departementet foreslår å presisere i loven at opplæringsspråket er norsk, samisk eller norsk tegnspråk, jf. Lovforslaget § 15-1.

Forleggerforeningen er enig i departementets vurdering i at man ikke bør lovfeste unntak fra denne bestemmelsen. I tråd med ambisjonene i språkmeldingen og den generelle utviklingen av språksituasjonen i samfunnet, mener vi det er avgjørende at de norske og samiske språkene får et så sterkt som mulig rettsvern, og at det i liten grad åpnes for andre undervisningsspråk i norsk skole, med unntak for i språkfagene.

Forleggerforeningen er sterkt kritisk til departementets forslag om å ikke videreføre bestemmelsene om utstyr og statens plikt til å sørge for læremidler.

Forleggerforeningen mener, i likhet med departementet, at tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler er en forutsetning for å oppfylle en rekke av elevenes rettigheter. Allikevel ser vi at veldig mange skoler ikke kjøper inn de læremidlene lærere og elever har behov for, blant annet på grunn av lite økonomisk handlingsrom i kommunale budsjetter. Læremiddelsituasjonen i skolen har etter vårt skjønn blitt merkbart dårligere de siste årene [1] . Mange elever er avspist med gamle læremidler, kopier eller «sammenrasket» gratismateriell fra internett.

Forleggerforeningen mener derfor at det er nødvendig med en fortsatt lovfesting av tilgang til læremidler. Bestemmelsen i nåværende § 9-3 kan med fordel spisses, og fastslå både at elevene har rett til nødvendige læremidler og utstyr, og at det er myndighetenes plikt å sørge for dette.

Forleggerforeningen er enig i at parallellitetskravet må videreføres. Vi mener imidlertid, i likhet med Språkrådet, at det også er behov for en utvidelse bestemmelsens anvendelsesområde.

I kjølvannet av digitaliseringen har skolenes læremiddelpraksis endret seg. Mange steder benyttes ikke læremidler i tradisjonell forstand, og det er mye som tyder på at bruken av frittstående læringsressurser har økt betydelig de siste årene. Det finnes en rekke læringsressurser som tilfredsstiller kravet til parallellitet, og som er tilpasset bruk i norsk skole. Samtidig ser vi et stadig større tilfang av internasjonale tjenester, og produkter og tjenester som ikke foreligger på begge målformer. Ofte foreligger disse kun på engelsk. Med dagens lovverk, vil skolene kunne bruke slike ressurser fritt i et stort omfang uten at det stilles krav til språket i dem, verken med tanke på rettskrivning eller målform.

I lys av denne utviklingen, frykter Forleggerforeningen at unntaket i ny § 15-3 bokstav c vil kunne praktiseres for bredt, slik at den reelle situasjonen i klasserommet fører til at elevene i for liten grad blir eksponert for det skriftspråket som er hovedmålet, jf. ny § 15-2 første ledd. Samtidig frykter vi at bestemmelsen åpner for en økt bruk av læringsressurser på andre språk (særlig engelsk). I en situasjon hvor vi allerede har et vesentlig domenetap fra nynorsk til bokmål, og fra norsk til engelsk, mener vi det er behov for å styrke norske elevers rett til å lese eget skriftspråk i opplæringen.

Forleggerforeningen ser at et parallellitetskrav om også omfatter læringsressurser kan innskrenke skolenes pedagogiske og faglige handlingsrom i for stor grad. Derfor mener vi det vil være en balansert løsning å legge til et siste ledd til foreslått § 15-3, slik:

Dersom ein i stor grad nyttar læringsressursar i undervisninga, skal skolen ta særlege språklege omsyn.

Dette er i tråd med Språkrådets forslag til ordlyd.

Med samme begrunnelse som forslaget over, mener Forleggerforeningen at det er nødvendig at også læringsressurser omfattes av kravet til offisiell rettskriving. Dette vil bidra til å demme opp for domenetap til engelsk, og vil også ha en kvalitetssikringsfunksjon.

Forleggerforeningen støtter departementets forslag om å videreføre kravet om skolebibliotek, og å videreføre betegnelsen skolebibliotek i loven.

Det er et omforent politisk mål at barn og ungdom skal lese litteratur på norsk. Skolebibliotek er en viktig arena for å bidra til leseglede og -kompetanse hos unge lesere, og for å sikre barn og ungdom tilgang til kulturarven vår, uavhengig av bakgrunn og bosted. Bibliotekene har dessuten en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for leseferdighetene deres, deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av de norske språkene. Skolebibliotektilbudet i Norge er av høyst varierende kvalitet og er på mange måter prisgitt ildsjeler på de enkelte skoler. Forleggerforeningen mener at skolebibliotekene har behov for et sterkere lovvern dersom målet med ordningen skal oppfylles.

Vi støtter Norsk Bibliotekforenings og Aksjon skolebiblioteks forslag til ordlyd i ny § 15-5 Skolebibliotek

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller har avtalefesta samarbeid med eit anna bibliotek. Eit skolebibliotek skal tilby aktuelle medier og vere tilgjengelig for elever og læraren i skoletida.

Eit skolebibliotek har som formål å fremje elevane sin lese-, media- og informasjonskompetanse og skal vere ein integrert del av skolen sitt pedagogiske virke.

Eit skolebibliotek skal driftast og utviklast av personale med bibliotekfagleg kompetanse.

Forleggerforeningen viser forøvrig til innspill fra Aksjon skolebibliotek, som vi er en del av.

Forleggerforeningen stiller seg til disposisjon ved behov for ytterligere informasjon eller avklaringer.

[1] Vi viser i denne sammenheng til Forleggerforeningens bransjestatistikk, som viser at innkjøpene av læremidler gjennom de siste årene har vært svært beskjedne. Forleggerforeningen har gjort grundig rede for situasjonen i tidligere innspill til Kunnskapsdepartementet. Videre viser vi til Utdanningsforbundets undersøkelser fra 2021, som synliggjør at mangel på økonomisk handlingsrom har ført til at skolene ikke lenger kjøper inn læremidler og utstyr til elevene.