Høringssvar – forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere – sak 21/3188
Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) viser til høringsbrev og høringsnotat av 16. september 2021 fra Arbeids- og sosialdepartementet vedrørende forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere.
I høringsnotatet foreslår departementet å lukke ordningen. Lukking av ordningen har bakgrunn i flere forhold, herunder at den er underfinansiert.
Departementet er åpen for flere alternativer til lukking, men har i høringsnotatet valgt å fokusere på ett alternativ. Alternativet går ut på å lukke ordningen for nye medlemmer, samt øke pensjonsalder fra 60 til 62 år for alle medlemmer som er under 50 år på tidspunktet endringene trer i kraft.
PTS vil i vårt høringssvar kommentere ett forhold.
1. Hjelpetid og utskutt pensjonsalder
1.1 Rett til løpende pensjon
Det følger av lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs (sjømptrl.) § 4 nr. 1 første ledd at et medlem av PTS må ha en pensjonsgivende fartstid på 150 måneder for å ha rett til løpende alderspensjon.
Av bestemmelsens andre ledd bokstav a følger at medlemmet kan anvende opptjente premieuker i Garantikassen for fiskere for å oppnå minstekravet for rett til løpende pensjon. Dette omtales som «hjelpetid» og gir ikke i seg selv rett til utbetalinger. Hjelpetiden legges sammen med den pensjonsgivende fartstiden for å oppnå minstekravet for rett til løpende pensjon, fremfor en tilbakebetaling av innbetalt premie/engangsutbetaling, jf. sjømptrl. § 16.
Fra 1. januar 2020 ble det innført en ny pensjonsordning i forbindelse med pensjonsreformen – inntektsbasert ordning. Reglene om inntektsbasert ordning finnes i sjømptrl. kapittel X.
For personer som har opptjening etter både fartidsbasert ordning og inntektsbasert ordning, følger det av sjømptrl. § 38 første ledd at medlemmet kan legge til opptjeningstid i inntekstbasert ordning for å oppfylle kravet om 150 fartsmåneder.
Videre følger det av andre ledd at det vil skje en konvertering av fartsmånedene over til pensjonsbeholdning ved fylte 62 år.
Utfallet av konverteringen er avhengig av hvor mye total opptjening medlemmet har etter både den fartstidsbaserte og den inntektsbasert ordningen. Hvis den totale opptjeningen er under 150 måneder, vil utfallet av konverteringen bli at vedkommende kun har rett på en engangsutbetaling, og ikke løpende pensjon. Et slikt utfall vil gi et vesentlig lavere beløp enn løpende utbetalinger. Hvis den totale opptjeningen er høyere enn 150 måneder vil utfallet av konverteringen bli vesentlig høyere.
Hvis et medlem totalt kommer under 150 måneder, men har innrapportert uker i Garantikassen for fiskere, vil disse kunne brukes som hjelpetid for å komme over 150 måneder og dermed ha rett på løpende utbetalinger og økonomisk sett komme vesentlig bedre ut.
Eksempelvis vil et medlem som har 100 måneder på fartstidsbasert ordning, få en engangsutbetaling på 64 549 kroner dersom han ikke har noen hjelpetid. Dersom medlemmet har minst 50 måneder fartstid hos Garantikassen for fiskere, vil vedkommende få en utbetaling på 96 824 kroner i året i alt fra to til syv år. (1)
De siste fem årene viser PTS’ systemer at 105 medlemmer har fått rett til løpende pensjon som følge av hjelpetid fra Garantikassen for fiskere. Dette gir ingen fasit på hvordan antallet vil bli i fremtiden, men kan gi en indikasjon.
Lukking av Garantikassen for fiskere vil medføre at medlemmer i PTS som i sin yrkeskarriere også arbeider som fiskere, ikke opptjener slik hjelpetid, og derfor kommer økonomisk sett dårligere ut enn tidligere medlemmer.
PTS kan ikke se at denne siden av lukkingen er nevnt i høringsnotatet, og ønsker derfor å orientere om dette.
Det følger av sjømptrl. § 4 nr. 2 bokstav a at pensjonsgivende alder er 60 år for de som begynte i pensjonsgivende tjeneste før 1. januar 1969. For de som begynte i pensjonsgivende tjeneste etter 31. desember 1968 følger det av samme bestemmelse bokstav b at medlemmet må ha minst 120 pensjonsgivende fartsmåneder etter fylte 40 år for å kunne ta ut pensjon ved 60 år. Dersom de ikke oppfyller kravet til 120 måneder, forskyves pensjonsaldere med én måned for hver annen måned de mangler på kravet til 120 måneder. Dette kalles «utskutt pensjonsalder».
Muligheten til å bruke hjelpetid vil også påvirke utskutt pensjonsalder. Det vil si at dersom medlemmet har opptjente uker i Garantikassen for fiskere etter fylte 40 år, men ikke har opptjent 120 fartsmåneder hos PTS etter fylte 40 år, så kan vedkommende bruke tiden fra Garantikassen for fiskere for å forhindre utskutt alder eller fremskynde utskutt alder. Dette medfører igjen at de vil kunne ta ut pensjon over en lengre periode.
Hvor lenge man får pensjon vil også ha betydning for hvor mye man totalt får i pensjon fra PTS. Dersom man kan ta ut pensjon ved fylte 60 år, vil man få mer pensjon totalt enn om kan ta ut pensjon for eksempel ved fylte 65 år.
Eksempelvis vil et medlem med 250 måneder opptjening få 242 060 kroner i året. Dette vil medlemmet få i to år dersom det ikke har fartstid etter det ble 40 år. Dersom vedkommende har ti år med fartstid hos Garantikassen for fiskere etter 40 år, vil medlemmet få samme årlig beløp i fem til syv år.
Det er vanskelig ut ifra PTS’ systemer å finne omfanget av de medlemmene som de siste fem årene har fått lavere pensjonsalder som følge av hjelpetid fra Garantikassen for fiskere. Det kan likevel tenkes at antallet vist til under punkt 1.1 kan gi en indikasjon på hvor mange som er omfattet. (1)
Lukking av Garantikassen for fiskere vil ha samme konsekvens som hjelpetiden nevnt i punkt 1.1. PTS kan heller ikke se at dette er nevnt i høringsnotatet.
Pensjonstrygden for sjømenn
Mathilde Lunde Fjæstad / seniorrådgiver, jurist
(1) Beregningene tar utgangspunkt i dagens satser og at medlemmet har innbetalt premie i gruppe 1 (overordnet), jf. sjømptrl. § 9 nr. 1.
Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) viser til høringsbrev og høringsnotat av 16. september 2021 fra Arbeids- og sosialdepartementet vedrørende forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere.
I høringsnotatet foreslår departementet å lukke ordningen. Lukking av ordningen har bakgrunn i flere forhold, herunder at den er underfinansiert.
Departementet er åpen for flere alternativer til lukking, men har i høringsnotatet valgt å fokusere på ett alternativ. Alternativet går ut på å lukke ordningen for nye medlemmer, samt øke pensjonsalder fra 60 til 62 år for alle medlemmer som er under 50 år på tidspunktet endringene trer i kraft.
PTS vil i vårt høringssvar kommentere ett forhold.
1. Hjelpetid og utskutt pensjonsalder
1.1 Rett til løpende pensjon
Det følger av lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs (sjømptrl.) § 4 nr. 1 første ledd at et medlem av PTS må ha en pensjonsgivende fartstid på 150 måneder for å ha rett til løpende alderspensjon.
Av bestemmelsens andre ledd bokstav a følger at medlemmet kan anvende opptjente premieuker i Garantikassen for fiskere for å oppnå minstekravet for rett til løpende pensjon. Dette omtales som «hjelpetid» og gir ikke i seg selv rett til utbetalinger. Hjelpetiden legges sammen med den pensjonsgivende fartstiden for å oppnå minstekravet for rett til løpende pensjon, fremfor en tilbakebetaling av innbetalt premie/engangsutbetaling, jf. sjømptrl. § 16.
Fra 1. januar 2020 ble det innført en ny pensjonsordning i forbindelse med pensjonsreformen – inntektsbasert ordning. Reglene om inntektsbasert ordning finnes i sjømptrl. kapittel X.
For personer som har opptjening etter både fartidsbasert ordning og inntektsbasert ordning, følger det av sjømptrl. § 38 første ledd at medlemmet kan legge til opptjeningstid i inntekstbasert ordning for å oppfylle kravet om 150 fartsmåneder.
Videre følger det av andre ledd at det vil skje en konvertering av fartsmånedene over til pensjonsbeholdning ved fylte 62 år.
Utfallet av konverteringen er avhengig av hvor mye total opptjening medlemmet har etter både den fartstidsbaserte og den inntektsbasert ordningen. Hvis den totale opptjeningen er under 150 måneder, vil utfallet av konverteringen bli at vedkommende kun har rett på en engangsutbetaling, og ikke løpende pensjon. Et slikt utfall vil gi et vesentlig lavere beløp enn løpende utbetalinger. Hvis den totale opptjeningen er høyere enn 150 måneder vil utfallet av konverteringen bli vesentlig høyere.
Hvis et medlem totalt kommer under 150 måneder, men har innrapportert uker i Garantikassen for fiskere, vil disse kunne brukes som hjelpetid for å komme over 150 måneder og dermed ha rett på løpende utbetalinger og økonomisk sett komme vesentlig bedre ut.
Eksempelvis vil et medlem som har 100 måneder på fartstidsbasert ordning, få en engangsutbetaling på 64 549 kroner dersom han ikke har noen hjelpetid. Dersom medlemmet har minst 50 måneder fartstid hos Garantikassen for fiskere, vil vedkommende få en utbetaling på 96 824 kroner i året i alt fra to til syv år. (1)
De siste fem årene viser PTS’ systemer at 105 medlemmer har fått rett til løpende pensjon som følge av hjelpetid fra Garantikassen for fiskere. Dette gir ingen fasit på hvordan antallet vil bli i fremtiden, men kan gi en indikasjon.
Lukking av Garantikassen for fiskere vil medføre at medlemmer i PTS som i sin yrkeskarriere også arbeider som fiskere, ikke opptjener slik hjelpetid, og derfor kommer økonomisk sett dårligere ut enn tidligere medlemmer.
PTS kan ikke se at denne siden av lukkingen er nevnt i høringsnotatet, og ønsker derfor å orientere om dette.
Det følger av sjømptrl. § 4 nr. 2 bokstav a at pensjonsgivende alder er 60 år for de som begynte i pensjonsgivende tjeneste før 1. januar 1969. For de som begynte i pensjonsgivende tjeneste etter 31. desember 1968 følger det av samme bestemmelse bokstav b at medlemmet må ha minst 120 pensjonsgivende fartsmåneder etter fylte 40 år for å kunne ta ut pensjon ved 60 år. Dersom de ikke oppfyller kravet til 120 måneder, forskyves pensjonsaldere med én måned for hver annen måned de mangler på kravet til 120 måneder. Dette kalles «utskutt pensjonsalder».
Muligheten til å bruke hjelpetid vil også påvirke utskutt pensjonsalder. Det vil si at dersom medlemmet har opptjente uker i Garantikassen for fiskere etter fylte 40 år, men ikke har opptjent 120 fartsmåneder hos PTS etter fylte 40 år, så kan vedkommende bruke tiden fra Garantikassen for fiskere for å forhindre utskutt alder eller fremskynde utskutt alder. Dette medfører igjen at de vil kunne ta ut pensjon over en lengre periode.
Hvor lenge man får pensjon vil også ha betydning for hvor mye man totalt får i pensjon fra PTS. Dersom man kan ta ut pensjon ved fylte 60 år, vil man få mer pensjon totalt enn om kan ta ut pensjon for eksempel ved fylte 65 år.
Eksempelvis vil et medlem med 250 måneder opptjening få 242 060 kroner i året. Dette vil medlemmet få i to år dersom det ikke har fartstid etter det ble 40 år. Dersom vedkommende har ti år med fartstid hos Garantikassen for fiskere etter 40 år, vil medlemmet få samme årlig beløp i fem til syv år.
Det er vanskelig ut ifra PTS’ systemer å finne omfanget av de medlemmene som de siste fem årene har fått lavere pensjonsalder som følge av hjelpetid fra Garantikassen for fiskere. Det kan likevel tenkes at antallet vist til under punkt 1.1 kan gi en indikasjon på hvor mange som er omfattet. (1)
Lukking av Garantikassen for fiskere vil ha samme konsekvens som hjelpetiden nevnt i punkt 1.1. PTS kan heller ikke se at dette er nevnt i høringsnotatet.
Pensjonstrygden for sjømenn
Mathilde Lunde Fjæstad / seniorrådgiver, jurist
(1) Beregningene tar utgangspunkt i dagens satser og at medlemmet har innbetalt premie i gruppe 1 (overordnet), jf. sjømptrl. § 9 nr. 1.