Oppsummering
Fiskeridirektoratet mener at tilgang til informasjon om bunnforhold er et svært viktig bidrag til at havbaserte næringer kan utnytte marine ressurser på en bærekraftig måte. Detaljert informasjon om bunnforhold vil gi en mer effektiv marin arealforvaltning siden ulike næringer lettere kan identifisere områder som er best egnet for ulike formål. Dette medfører spesielle og detaljerte behov for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på havbunnen. Med slike data settes forvaltningen også bedre i stand til å avveie ulike hensyn mot hverandre. Fiskeridirektoratet ønsker derfor at slike data i hovedsak skal være ugradert, også for områder dypere enn 30 meter.
Fiskeridirektoratet vil spesielt understreke behovet som akvakulturnæringen har for tilgang til dybdedata og anledning til å kartlegge bunnforhold i bestemte områder. I henhold til gjeldende regelverk er det krav til kartlegging av bunnforhold i forbindelse med etablering og drift av oppdrettsanlegg. Det er helt avgjørende for akvakulturnæringen og en forsvarlig forvaltningsutøvelse at den foreslåtte forskriften ikke setter unødvendige begrensninger for slik kartlegging.
Fiskeridirektoratet mener også at det må gå tydeligere frem av den nye forskriften at tilgang til dybdedata og søknad om kartlegging skal godkjennes, så lenge behovet er forankret i offentlige krav til kartlegging, og området ikke er i konflikt med militære interesser.
Fiskeridirektoratet vil spesielt understreke behovet som akvakulturnæringen har for tilgang til dybdedata og anledning til å kartlegge bunnforhold i bestemte områder. I henhold til gjeldende regelverk er det krav til kartlegging av bunnforhold i forbindelse med etablering og drift av oppdrettsanlegg. Det er helt avgjørende for akvakulturnæringen og en forsvarlig forvaltningsutøvelse at den foreslåtte forskriften ikke setter unødvendige begrensninger for slik kartlegging.
Fiskeridirektoratet mener også at det må gå tydeligere frem av den nye forskriften at tilgang til dybdedata og søknad om kartlegging skal godkjennes, så lenge behovet er forankret i offentlige krav til kartlegging, og området ikke er i konflikt med militære interesser.
Behov for dybdedata og bunnkartlegging
For å sikre en best mulig forvaltning av sjøarealer er detaljert kunnskap om bunnforhold av stor betydning. Kommunenes kystsoneplaner setter rammer for bruk av sjøarealene og en tredimensjonal tilnærming hvor vannflate, vannsøyle og bunn inngår er en forutsetning for en helhetlig arealplanlegging. Kartlegging som er gjort i forbindelse med prosjektet "Marine grunnkart i kystsonen" er et godt eksempel på kartlegging som har stor nytteverdi for mange formål og som bidrar til en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Tilgang til slik informasjon om bunnforhold vil gjøre det betydelig enklere å identifisere områder som er egnet for ulike formål. Det vil for eksempel gjøre det enklere for akvakulturnæringen å finne egnede områder for nye oppdrettsanlegg, og for forvaltningen å kunne foreta en forsvarlig saksbehandling av søknader om slik lokalisering. Fiskeridirektoratet mener av den grunn at slike data som hovedregel bør være ugradert og tilgjengelig for offentligheten. Fiskeridirektoratet er positiv til at data for områder grunnere enn 30 meter skal være ugradert, men vil påpeke at for fiskeri- og akvakulturnæringene er områder som er dypere enn 30 meter av minst like stor betydning.
For fiskeriene vil detaljerte opplysninger om batymetri og biologi øke presisjonen i fiskeoperasjonene. Det vil gjøre det mulig å plassere redskapene mer presist i forhold til artene det fiskes etter samtidig som sammentreff med sårbare arter og habitater, for eksempel korallrev, kan unngås. Fiskerienes fotavtrykk på miljøet vil dermed begrenses, samtidig som det blir mindre skade på utstyret.
Fiskeridirektoratet mener også at det må gjøres en nøye avveining mellom gevinster som skapes gjennom at dybdedata for bestemte områder er ugraderte, og gevinsten som høstes gjennom økt sikkerhet når data er graderte. Siden detaljert bunnkartlegging er av stor betydning for å skape en bærekraftig utvikling, burde gradering av data forekomme unntaksvis, og ikke som hovedregel.
Fiskeridirektoratet har forståelse for at noen områder må skjermes av sikkerhetsmessige hensyn, slik som for eksempel militære områder og områder tilknyttet skjermingsverdige objekter. Slik forskriften er utformet nå, er det imidlertid slik at behov for kartlegging nesten utelukkende styres ut ifra et sikkerhetsperspektiv. Det vil etter Fiskeridirektoratets syn være en stor fordel om de allmennyttige behovene ble tillagt større vekt. Fiskeridirektoratet viser også til at allmennheten skal sikres tilgang til miljøinformasjon, jf. miljøinformasjonsloven §1.
Fiskeridirektoratet kan ikke se at det i høringsutkastet er gjort noen analyser av de samfunnsmessige konsekvensene av forskriften. For å kunne ta et opplyst valg om hvilke data som skal være gradert, burde en grundig analyse gjennomføres for å veie de ulike behovene opp mot hverandre.
Kunnskap om havbunnen er avgjørende for akvakulturnæringen i mange sammenhenger. For at miljøet på havbunnen rundt oppdrettsanlegg skal ivaretas på en bærekraftig måte, er det krav til en rekke undersøkelser i områdene under og i nærheten av anleggene. Dette vil sannsynligvis bli enda mer aktuelt i fremtiden, ettersom det legges opp til stor bærekraftig vekst i akvakulturnæringen i årene som kommer, samtidig som bevisstheten og kunnskapen om marine naturverdier øker.
For fiskeriene vil detaljerte opplysninger om batymetri og biologi øke presisjonen i fiskeoperasjonene. Det vil gjøre det mulig å plassere redskapene mer presist i forhold til artene det fiskes etter samtidig som sammentreff med sårbare arter og habitater, for eksempel korallrev, kan unngås. Fiskerienes fotavtrykk på miljøet vil dermed begrenses, samtidig som det blir mindre skade på utstyret.
Fiskeridirektoratet mener også at det må gjøres en nøye avveining mellom gevinster som skapes gjennom at dybdedata for bestemte områder er ugraderte, og gevinsten som høstes gjennom økt sikkerhet når data er graderte. Siden detaljert bunnkartlegging er av stor betydning for å skape en bærekraftig utvikling, burde gradering av data forekomme unntaksvis, og ikke som hovedregel.
Fiskeridirektoratet har forståelse for at noen områder må skjermes av sikkerhetsmessige hensyn, slik som for eksempel militære områder og områder tilknyttet skjermingsverdige objekter. Slik forskriften er utformet nå, er det imidlertid slik at behov for kartlegging nesten utelukkende styres ut ifra et sikkerhetsperspektiv. Det vil etter Fiskeridirektoratets syn være en stor fordel om de allmennyttige behovene ble tillagt større vekt. Fiskeridirektoratet viser også til at allmennheten skal sikres tilgang til miljøinformasjon, jf. miljøinformasjonsloven §1.
Fiskeridirektoratet kan ikke se at det i høringsutkastet er gjort noen analyser av de samfunnsmessige konsekvensene av forskriften. For å kunne ta et opplyst valg om hvilke data som skal være gradert, burde en grundig analyse gjennomføres for å veie de ulike behovene opp mot hverandre.
Kunnskap om havbunnen er avgjørende for akvakulturnæringen i mange sammenhenger. For at miljøet på havbunnen rundt oppdrettsanlegg skal ivaretas på en bærekraftig måte, er det krav til en rekke undersøkelser i områdene under og i nærheten av anleggene. Dette vil sannsynligvis bli enda mer aktuelt i fremtiden, ettersom det legges opp til stor bærekraftig vekst i akvakulturnæringen i årene som kommer, samtidig som bevisstheten og kunnskapen om marine naturverdier øker.
Forundersøkelser
For å få innvilget søknad om tillatelse til akvakultur er det et krav at det er miljømessig forsvarlig, jf. akvakulturloven § 6a. Forundersøkelsen skal dokumentere miljøforholdene i antatt anleggs- og overgangssone ved en lokalitet før akvakulturanlegget plasseres eller ved vesentlige utvidelser av eksisterende akvakulturanlegg. Den består av ulike miljøundersøkelser og dokumentasjon som til sammen skal gi grunnlag for å vurdere bæreevnene til lokaliteten i forbindelse med tildeling. Forundersøkelsen vil også være en viktig referanse for senere undersøkelser og oppfølging av miljøpåvirkning fra drift og produksjon på anlegget. Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg» og inneholder blant annet følgende krav:
I forundersøkelsen kan det også inngå andre undersøkelser som f.eks. strandsoneundersøkelser og undersøkelser utført med ROV.
I forundersøkelsen kan det også inngå andre undersøkelser som f.eks. strandsoneundersøkelser og undersøkelser utført med ROV.
B- og C-undersøkelser
B- og C- undersøkelser er trendovervåking av bunnforholdene under og rundt oppdrettsanlegg. Hensikten med disse undersøkelsene er å forhindre uakseptable miljøforhold på sjøbunnen i området rundt oppdrettsanlegg. Kravene er beskrevet i NS9410:2016. Noen av kravene er:
Felles for kart brukt i B- og C-undersøkelsen er at de ofte bygger på de mer detaljerte kartene som fremgår av forundersøkelsen i form av oppløsning og kartlegging av substrattype.
Fiskeridirektoratet kan pålegge ytterligere kartlegging for å dokumentere potensiell miljøbelastning, herunder kartlegging ved bruk av videorigger og ROV.
Felles for kart brukt i B- og C-undersøkelsen er at de ofte bygger på de mer detaljerte kartene som fremgår av forundersøkelsen i form av oppløsning og kartlegging av substrattype.
Fiskeridirektoratet kan pålegge ytterligere kartlegging for å dokumentere potensiell miljøbelastning, herunder kartlegging ved bruk av videorigger og ROV.
Kartlegging av sårbar natur som kan ta skade av akvakultur (pågående arbeid)
Fiskeridirektoratet har sammen med Miljødirektoratet fått en bestilling fra sine respektive departementer om å utvikle en metodikk for kartlegging av sårbar natur. En slik type kartlegging vil i stor grad knyttes til bruk av ROV og videoslede med kontinuerlig filming i områder hvor det planlegges å etablere akvakultur, eller ved eksisterende anlegg etter behov. Havforskningsinstituttet har levert en delleveranse til prosjektet hvor det blant annet foreslås å stille krav om at kartleggingen skal utføres med utstyr som angir georeferanser og dybdedata, samt video med høy oppløsning.
Områder som allerede er kartlagt
Det er gjennomført kartlegging av havbunn i henhold til regelverk nevnt over ved alle oppdrettsanlegg som er i drift i dag. Fiskeridirektoratet vil understreke viktigheten av at miljøundersøkelser som allerede er gjennomført ikke må anses som gradert informasjon. Dette er informasjon som allerede er offentlig kjent og som i så måte ikke lenger er beskyttelsesverdig.
Angående søknad om opptak
I forslaget til forskriftstekst heter det i §4 at:
«Kartverket kan i samråd med Forsvaret fastsette hvilke opplysninger søknaden i første ledd skal inneholde, hvordan søknaden skal fremsettes og hva som er betryggende autentisering av innsender ved bruk av løsning for elektroniske søknader.»
Fiskeridirektoratet vil oppfordre til at et system for søknad og godkjenning utvikles i samarbeid med aktører som gjennomfører kartlegginger og at et slikt system legger opp til en enkel og effektiv saksbehandling. Det er også ønskelig at avgraderte data enkelt kan distribueres til bruker på vanlig brukte formater for geodata.
«Kartverket kan i samråd med Forsvaret fastsette hvilke opplysninger søknaden i første ledd skal inneholde, hvordan søknaden skal fremsettes og hva som er betryggende autentisering av innsender ved bruk av løsning for elektroniske søknader.»
Fiskeridirektoratet vil oppfordre til at et system for søknad og godkjenning utvikles i samarbeid med aktører som gjennomfører kartlegginger og at et slikt system legger opp til en enkel og effektiv saksbehandling. Det er også ønskelig at avgraderte data enkelt kan distribueres til bruker på vanlig brukte formater for geodata.
Forslag til endringer i forskriftstekst
Som beskrevet tidligere mener Fiskeridirektoratet at informasjon om bunnforhold primært bør være ugraderte data, sett fra et fiskeri- og akvakulturperspektiv. Etter Fiskeridirektoratets syn burde forskriftsteksten skrives om for å reflektere dette.
Fiskeridirektoratet har subsidiært noen konkrete forslag til endring i forskriftsteksten for å ivareta noen helt essensielle minimumsbehov:
Det fremgår i §2 at «Med informasjon om bestemt angitte bunnforhold menes informasjon om dybdeverdier med kjent posisjon eller bunnhardhet som forteller noe om havbunnens fysiske egenskaper».
I merknaden til § 2 er dette utdypet, og det fremgår at informasjon om bestemt angitte bunnforhold «omfatter all informasjon om havbunnen, herunder blant annet dybdedata, batymetri og hardhetsdata». Videre fremgår det at «dybdedata omfatter data som viser koordinatfestede dybdeverdier, mens hardhetsdata er koordinatfestede verdier for bunnens relative hardhet. Batymetri er informasjon om topografien under vann, inkludert dybdeforhold og havbunnsmodeller. Begrepet vil også omfatte informasjon om strømforhold og geologi».
Fiskeridirektoratet vil bemerke at innholdet i merknaden til § 2 går lengre enn det som er naturlig å innfortolke i selve definisjonen i forskriften ut fra en naturlig språklig forståelse. Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at det bør gå tydelig frem av definisjonen i forskriftens § 2 hvilke data man anser å være regnet som «informasjon om bestemt angitte bunnforhold». Dette særlig da det er uklart hvilken vekt merknader til forskrift har som rettskilde.
Fiskeridirektoratet mener også at når det fremgår av merknaden at «informasjon om bestemt angitte bunnforhold» omfatter «all informasjon om havbunnen», så står dette i direkte motstrid til ordlyden «bestemt angitte bunnforhold».
Fiskeridirektoratet foreslår at det i § 2 beskrives mer detaljert hvilke data som omfattes av forskriften:
Ǥ2: Informasjon om bestemt angitte bunnforhold
Med informasjon om bestemt angitte bunnforhold menes informasjon om dybdeverdier med kjent posisjon, batymetri eller bunnhardhet som forteller noe om havbunnens fysiske egenskaper. I denne forskrift forstås med:
Dybdedata – omfatter data som viser koordinatfestede dybdeverdier.
Batymetri – informasjon om topografien under vann, inkludert dybdeforhold og havbunnsmodeller.
Hardhetsdata - koordinatfestede verdier for bunnens relative hardhet. »
Det står i kapittel 4.2.3 i høringsnotat at «Oppmåling for etablering av oppdrettsanlegg vil som regel kunne gis tillatelse ettersom informasjonen er nødvendig for viktige nærings- og samfunnsformål.» Dette fremstår som en meget vag formulering, og Fiskeridirektoratet mener at slik oppmåling som hovedregel skal gis tillatelse, og at avslag kun kan gis i tilfeller der søknad inkluderer områder som er i konflikt med militære anlegg, militære områder eller skjermingsverdige objekter.
Fiskeridirektoratet vil understreke at det fremgår av formålet med akvakulturloven jf. lovens § 1 at den skal “fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten” . Av forarbeidene til loven (Ot.prp. Nr. 61 (2004-2005)) fremgår det blant annet at: “Dette vil si at forvaltningen av næringen skal skje på en måte som sikrer at næringen tilpasses hensynet til det marine biologiske mangfoldet og havmiljøet. Miljøhensynet i loven er vidt og dekker både forurensing og økologiske effekter. Grunnlaget for næringens langsiktige lønnsomhet og verdiskaping er en forsvarlig og samfunnsnyttig forvaltning av de marine økosystemene .
Det er en klar forutsetning for all akvakultur at driften ivaretar det omkringliggende miljø på en forsvarlig måte, og søker å avdempe eventuelle negative skadevirkninger ”.
Fiskeridirektoratet foreslår å legge til et avsnitt i § 4 for å synliggjøre at søknad om kartlegging som er begrunnet i offentlige krav som hovedregel skal innvilges.
«§4: Søknad om tillatelse til å gjøre opptak eller bruke informasjon og melding om kartlegging
Søknad om tillatelse til å gjøre opptak av eller på annen måte bruke informasjon om bestemt angitte bunnforhold som er omfattet av § 3 første ledd skal sendes til Kartverket.
Hvis behovet for opptak eller avgradering er begrunnet i offentlige krav om dybdedata for et avgrenset område, så skal søknad om kartlegging innvilges og dataene avgraderes. Data fra slike områder som avslører militære anlegg, militære områder eller skjermingsverdige objekter omfattes ikke av retten til avgradering.
Enhver som ut over dette skal kartlegge bunnforhold ved å gjøre opptak av eller på annen måte samle informasjon om bestemt angitte bunnforhold, skal gi skriftlig melding til Kartverket senest to uker før kartleggingen starter.
Kartverket kan i samråd med Forsvaret fastsette hvilke opplysninger søknaden i første ledd skal inneholde, hvordan søknaden skal fremsettes og hva som er betryggende autentisering av innsender ved bruk av løsning for elektroniske søknader.
Søker som skal håndtere informasjon som er sikkerhetsgradert etter § 3 første ledd, skal dokumentere at krav til håndtering av sikkerhetsgradert informasjon er innfridd.»
Fiskeridirektoratet har subsidiært noen konkrete forslag til endring i forskriftsteksten for å ivareta noen helt essensielle minimumsbehov:
Det fremgår i §2 at «Med informasjon om bestemt angitte bunnforhold menes informasjon om dybdeverdier med kjent posisjon eller bunnhardhet som forteller noe om havbunnens fysiske egenskaper».
I merknaden til § 2 er dette utdypet, og det fremgår at informasjon om bestemt angitte bunnforhold «omfatter all informasjon om havbunnen, herunder blant annet dybdedata, batymetri og hardhetsdata». Videre fremgår det at «dybdedata omfatter data som viser koordinatfestede dybdeverdier, mens hardhetsdata er koordinatfestede verdier for bunnens relative hardhet. Batymetri er informasjon om topografien under vann, inkludert dybdeforhold og havbunnsmodeller. Begrepet vil også omfatte informasjon om strømforhold og geologi».
Fiskeridirektoratet vil bemerke at innholdet i merknaden til § 2 går lengre enn det som er naturlig å innfortolke i selve definisjonen i forskriften ut fra en naturlig språklig forståelse. Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at det bør gå tydelig frem av definisjonen i forskriftens § 2 hvilke data man anser å være regnet som «informasjon om bestemt angitte bunnforhold». Dette særlig da det er uklart hvilken vekt merknader til forskrift har som rettskilde.
Fiskeridirektoratet mener også at når det fremgår av merknaden at «informasjon om bestemt angitte bunnforhold» omfatter «all informasjon om havbunnen», så står dette i direkte motstrid til ordlyden «bestemt angitte bunnforhold».
Fiskeridirektoratet foreslår at det i § 2 beskrives mer detaljert hvilke data som omfattes av forskriften:
Ǥ2: Informasjon om bestemt angitte bunnforhold
Med informasjon om bestemt angitte bunnforhold menes informasjon om dybdeverdier med kjent posisjon, batymetri eller bunnhardhet som forteller noe om havbunnens fysiske egenskaper. I denne forskrift forstås med:
Dybdedata – omfatter data som viser koordinatfestede dybdeverdier.
Batymetri – informasjon om topografien under vann, inkludert dybdeforhold og havbunnsmodeller.
Hardhetsdata - koordinatfestede verdier for bunnens relative hardhet. »
Det står i kapittel 4.2.3 i høringsnotat at «Oppmåling for etablering av oppdrettsanlegg vil som regel kunne gis tillatelse ettersom informasjonen er nødvendig for viktige nærings- og samfunnsformål.» Dette fremstår som en meget vag formulering, og Fiskeridirektoratet mener at slik oppmåling som hovedregel skal gis tillatelse, og at avslag kun kan gis i tilfeller der søknad inkluderer områder som er i konflikt med militære anlegg, militære områder eller skjermingsverdige objekter.
Fiskeridirektoratet vil understreke at det fremgår av formålet med akvakulturloven jf. lovens § 1 at den skal “fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten” . Av forarbeidene til loven (Ot.prp. Nr. 61 (2004-2005)) fremgår det blant annet at: “Dette vil si at forvaltningen av næringen skal skje på en måte som sikrer at næringen tilpasses hensynet til det marine biologiske mangfoldet og havmiljøet. Miljøhensynet i loven er vidt og dekker både forurensing og økologiske effekter. Grunnlaget for næringens langsiktige lønnsomhet og verdiskaping er en forsvarlig og samfunnsnyttig forvaltning av de marine økosystemene .
Det er en klar forutsetning for all akvakultur at driften ivaretar det omkringliggende miljø på en forsvarlig måte, og søker å avdempe eventuelle negative skadevirkninger ”.
Fiskeridirektoratet foreslår å legge til et avsnitt i § 4 for å synliggjøre at søknad om kartlegging som er begrunnet i offentlige krav som hovedregel skal innvilges.
«§4: Søknad om tillatelse til å gjøre opptak eller bruke informasjon og melding om kartlegging
Søknad om tillatelse til å gjøre opptak av eller på annen måte bruke informasjon om bestemt angitte bunnforhold som er omfattet av § 3 første ledd skal sendes til Kartverket.
Hvis behovet for opptak eller avgradering er begrunnet i offentlige krav om dybdedata for et avgrenset område, så skal søknad om kartlegging innvilges og dataene avgraderes. Data fra slike områder som avslører militære anlegg, militære områder eller skjermingsverdige objekter omfattes ikke av retten til avgradering.
Enhver som ut over dette skal kartlegge bunnforhold ved å gjøre opptak av eller på annen måte samle informasjon om bestemt angitte bunnforhold, skal gi skriftlig melding til Kartverket senest to uker før kartleggingen starter.
Kartverket kan i samråd med Forsvaret fastsette hvilke opplysninger søknaden i første ledd skal inneholde, hvordan søknaden skal fremsettes og hva som er betryggende autentisering av innsender ved bruk av løsning for elektroniske søknader.
Søker som skal håndtere informasjon som er sikkerhetsgradert etter § 3 første ledd, skal dokumentere at krav til håndtering av sikkerhetsgradert informasjon er innfridd.»