Svar på høring om «Forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold m.m.»
Furuno Norge AS (FNAS) er en av Norges største leverandører innen maritim elektronikk, hvor undervanns- og kartsystemer spiller en svært viktig rolle. Undervannssystemene består av et bredt spekter av sonarer, ekkolodd og multistråle ekkolodd for fiskeri, kartlegging og navigasjon. Porteføljen av kartsystemer består av IMO-godkjente ECDIS-systemer, samt kartplottere hvor brukeren selv kan generere dybdedatabaser basert på enkelt- eller multistråle ekkolodd – dette systemet går under betegnelsen TimeZero (TZ). FNAS forestår deling av dybdedatabaser innsamlet av brukere av TZ. FNAS er også hovedeier i TELKO AS som utvikler IMO-godkjent ECDIS-software til verdensmarkedet. Anslagsvis har vi levert ca. 2500 TZ anlegg, samt komplette ECDIS anlegg til ca. 1300 fartøy.
Vi er kjent med kravet til gradering for data med oppløsning tettere enn 50 x 50 meter, og har derfor til nå sett oss nødt til å redusere oppløsning av deledata til dette nivået. En slik degradering av datasettene opplever vi som svært uheldig, da det i praksis ødelegger kundenes krav og mulighet til god oppløsning. Vi opplever det også konkurransevridende i forhold til norske og internasjonale leverandører som ikke følger denne form for datareduksjon. Ellers leverer vi en rekke andre kartdata tilpasset markedet – eksempelvis godkjente ENC til våre ECDIS systemer.
TZ-systemene levert med enkleste form for multistrålelodd, tilpasset fritidsfiske o.l., vil kunne gi en horisontal oppløsning på ca. 3 x 3 meter på 100 meter dyp. Med våre mer avanserte multistrålesonarer (WAASP) vil tilsvarende oppløsning være ned mot 0.5 x 0.5 meter på samme dybde. Selv med vanlige enkeltstråle ekkolodd vil oppløsningen på 100 meters dybde ligge i området 10 x 10 meter. I tillegg til å generere en dybdedatabase vil også hardhet på bunn (bunntype) kunne lagres. Systemene leveres normalt sammen med satellittkompasser som gir posisjon- og vertikalreferanse med god nøyaktighet. Litt avhengig av modeller vil rekkevidden for ekkoloddene nevnt over normalt være i området mellom 150 – 600 meter, med mulighet for å øke dette til ca. 1000 meter dybde på de kraftigste modellene. Noen av modellene leveres for overføring av bunndata i sanntid fra et mindre oppmålingsfartøy til et større fartøy – eksempelvis et ekspedisjonscruiseskip.
Vi mener forskriften, slik den foreligger, er svært uheldig og begrensende for oss, og for flere av næringene vi leverer varer og tjenester til. Vi sikter da til det generelle kravet om dataoppløsning på 50 x 50 meter og dybdegrensen på 30 meter. Følgene av forskriften vil i praksis være en kriminalisering av alle våre brukere – også de som bare har enkeltstråle ekkolodd. Med en så utbredt og etterspurt teknologi (også fra andre leverandører) mener vi forskriften bygger på grunnleggende feil prinsipp og går på bekostning av fiskeriinteresser, sjøsikkerhet, forskning og forvaltning. Siden få andre stater har tilsvarende lover mener vi også forskriften vil bidra konkurransevridning og hemme viktig teknologisk utvikling i Norge.
Vi mener også innføring av forskriften strider mot både FN sin oppfordring om crowdsourcing av sjøbunnsdata, og mot Kartverkets egen intensjon om å intensivere oppmålingen for marine grunnkart, basert på private oppmålingsaktører. Med en slik forskrift vil listen ligge urealistisk høyt for private aktører – dette gjelder ikke teknologiske hindringer, men snarere behovet for autorisert håndtering av potensielt konfidensielle data.
Det er ikke bare kartleggingssystemer, som TZ, som forskriften vil virke svært begrensende for. Også de konvensjonelle IMO-godkjente ECDIS systemene som nå står på terskelen til en omfattende transformasjon til S-100 standarden, som åpner for langt mer avansert kartpresentasjon. I dette ligger nye og avanserte bruksområder for høyoppløselig batymetri, lik det som produseres av multistrålesystemer, og som flere land sine kartverk kan tilby i ugradert format. At Norge kan stille seg utenfor denne utviklingen, ved på generell basis å gradere høyoppløselige dybdedata, vil være svært uheldig.
Når det gjelder sjøsikkerhet mener vi også at frigivelse av data grunnere enn 30 meter er langt fra tilstrekkelig. I mange kritiske situasjoner, som nødankring, bergingsoperasjoner og andre kritiske operasjoner vil det være av største betydning også å ha detaljerte og høyoppløselige dybdedata, slik de nye IHO / IMO standardene legger opp til. Ikke minst vil dette gjelde i området rundt Svalbard.
Vi har forståelse for at Forsvaret har behov for skjerming av enkelte områder. Vi mener imidlertid at forskriften slik den nå foreligger er uakseptabel for hele vår bransje, og for de fleste næringene vi betjener. Slik den foreligger burde den kun gjelde for områder i umiddelbar nærhet av skjermingsverdige objekter / områder, og at dette tydelig går frem i sjøkartene eller losbeskrivelser som forbuds/graderingssoner med tilhørende søknads- og godkjenningsregime. I alle øvrige områder, inklusivt Svalbard, mener vi tiden er overmoden for å kunne benytte kartdata med best mulig oppløsning. Skulle man likevel gå for forskriftsforslagets prinsipper må i iallfall den frie dybdebegrensningen være minst 200 meter.
Ålesund 15.11.2021 Trond Strømmen Administrerende Direktør Furuno Norge AS
Furuno Norge AS (FNAS) er en av Norges største leverandører innen maritim elektronikk, hvor undervanns- og kartsystemer spiller en svært viktig rolle. Undervannssystemene består av et bredt spekter av sonarer, ekkolodd og multistråle ekkolodd for fiskeri, kartlegging og navigasjon. Porteføljen av kartsystemer består av IMO-godkjente ECDIS-systemer, samt kartplottere hvor brukeren selv kan generere dybdedatabaser basert på enkelt- eller multistråle ekkolodd – dette systemet går under betegnelsen TimeZero (TZ). FNAS forestår deling av dybdedatabaser innsamlet av brukere av TZ. FNAS er også hovedeier i TELKO AS som utvikler IMO-godkjent ECDIS-software til verdensmarkedet. Anslagsvis har vi levert ca. 2500 TZ anlegg, samt komplette ECDIS anlegg til ca. 1300 fartøy.
Vi er kjent med kravet til gradering for data med oppløsning tettere enn 50 x 50 meter, og har derfor til nå sett oss nødt til å redusere oppløsning av deledata til dette nivået. En slik degradering av datasettene opplever vi som svært uheldig, da det i praksis ødelegger kundenes krav og mulighet til god oppløsning. Vi opplever det også konkurransevridende i forhold til norske og internasjonale leverandører som ikke følger denne form for datareduksjon. Ellers leverer vi en rekke andre kartdata tilpasset markedet – eksempelvis godkjente ENC til våre ECDIS systemer.
TZ-systemene levert med enkleste form for multistrålelodd, tilpasset fritidsfiske o.l., vil kunne gi en horisontal oppløsning på ca. 3 x 3 meter på 100 meter dyp. Med våre mer avanserte multistrålesonarer (WAASP) vil tilsvarende oppløsning være ned mot 0.5 x 0.5 meter på samme dybde. Selv med vanlige enkeltstråle ekkolodd vil oppløsningen på 100 meters dybde ligge i området 10 x 10 meter. I tillegg til å generere en dybdedatabase vil også hardhet på bunn (bunntype) kunne lagres. Systemene leveres normalt sammen med satellittkompasser som gir posisjon- og vertikalreferanse med god nøyaktighet. Litt avhengig av modeller vil rekkevidden for ekkoloddene nevnt over normalt være i området mellom 150 – 600 meter, med mulighet for å øke dette til ca. 1000 meter dybde på de kraftigste modellene. Noen av modellene leveres for overføring av bunndata i sanntid fra et mindre oppmålingsfartøy til et større fartøy – eksempelvis et ekspedisjonscruiseskip.
Vi mener forskriften, slik den foreligger, er svært uheldig og begrensende for oss, og for flere av næringene vi leverer varer og tjenester til. Vi sikter da til det generelle kravet om dataoppløsning på 50 x 50 meter og dybdegrensen på 30 meter. Følgene av forskriften vil i praksis være en kriminalisering av alle våre brukere – også de som bare har enkeltstråle ekkolodd. Med en så utbredt og etterspurt teknologi (også fra andre leverandører) mener vi forskriften bygger på grunnleggende feil prinsipp og går på bekostning av fiskeriinteresser, sjøsikkerhet, forskning og forvaltning. Siden få andre stater har tilsvarende lover mener vi også forskriften vil bidra konkurransevridning og hemme viktig teknologisk utvikling i Norge.
Vi mener også innføring av forskriften strider mot både FN sin oppfordring om crowdsourcing av sjøbunnsdata, og mot Kartverkets egen intensjon om å intensivere oppmålingen for marine grunnkart, basert på private oppmålingsaktører. Med en slik forskrift vil listen ligge urealistisk høyt for private aktører – dette gjelder ikke teknologiske hindringer, men snarere behovet for autorisert håndtering av potensielt konfidensielle data.
Det er ikke bare kartleggingssystemer, som TZ, som forskriften vil virke svært begrensende for. Også de konvensjonelle IMO-godkjente ECDIS systemene som nå står på terskelen til en omfattende transformasjon til S-100 standarden, som åpner for langt mer avansert kartpresentasjon. I dette ligger nye og avanserte bruksområder for høyoppløselig batymetri, lik det som produseres av multistrålesystemer, og som flere land sine kartverk kan tilby i ugradert format. At Norge kan stille seg utenfor denne utviklingen, ved på generell basis å gradere høyoppløselige dybdedata, vil være svært uheldig.
Når det gjelder sjøsikkerhet mener vi også at frigivelse av data grunnere enn 30 meter er langt fra tilstrekkelig. I mange kritiske situasjoner, som nødankring, bergingsoperasjoner og andre kritiske operasjoner vil det være av største betydning også å ha detaljerte og høyoppløselige dybdedata, slik de nye IHO / IMO standardene legger opp til. Ikke minst vil dette gjelde i området rundt Svalbard.
Vi har forståelse for at Forsvaret har behov for skjerming av enkelte områder. Vi mener imidlertid at forskriften slik den nå foreligger er uakseptabel for hele vår bransje, og for de fleste næringene vi betjener. Slik den foreligger burde den kun gjelde for områder i umiddelbar nærhet av skjermingsverdige objekter / områder, og at dette tydelig går frem i sjøkartene eller losbeskrivelser som forbuds/graderingssoner med tilhørende søknads- og godkjenningsregime. I alle øvrige områder, inklusivt Svalbard, mener vi tiden er overmoden for å kunne benytte kartdata med best mulig oppløsning. Skulle man likevel gå for forskriftsforslagets prinsipper må i iallfall den frie dybdebegrensningen være minst 200 meter.
Ålesund 15.11.2021 Trond Strømmen Administrerende Direktør Furuno Norge AS