Kartverket er utpekt som nasjonal geodatakoordinator. Dette følger av geodataforskriften § 4. Som nasjonal geodatakoordinator er Kartverket opptatt av at alle data om bunnforhold som kartlegges langs norskekysten kan tilgjengeliggjøres og gjenbrukes.
Data om bunnforhold er en del av vår geografiske infrastruktur som skal være en bærebjelke i det nasjonale kunnskapsgrunnlaget vårt. Avlevering og tilgjengeliggjøring av innsamlede dybdedata er et viktig bidrag for å nå ett av målene i digitaliseringstrategien mot 2025 (« En digital offentlig sektor »), nemlig at offentlig sektor skal utnytte potensialet i deling og bruk av data til å lage brukervennlige tjenester, og bidra til verdiskapning for næringslivet. Økt deling og gjenbruk av data er også en uttalt ambisjon i Meld. St. 22 (2020-2021).
En avleveringsplikt på alle innsamlede dybdedata ble anbefalt av arbeidsgruppen som ble satt ned i forkant av utarbeidelsen av den nye informasjonskontrolloven. I sluttrapporten til arbeidsgruppen, kapittel 4.1.2, står det:
« Videre anbefaler arbeidsgruppen at det i loven hjemles en innleveringsplikt av kartlagte dybdedata til Statens kartverk.
Statens kartverk er i dag nasjonal sjøkartmyndighet i medhold av havne- og farvannsloven, og de har oppgaven som geodatakoordinator i medhold av geodataloven. Det fremstår derfor naturlig at Statens kartverk blir en forvalter av innsamlede dybdedata.
Ved å hjemle en generell innleveringsplikt i loven vil man sørge for at dybdedata som samles inn til et formål kan benyttes igjen av andre, til andre formål. Dette kan bidra til å redusere unødvendig og kostnadskrevende dobbeltarbeid, det vil øke tilgjengeligheten av dybdedata, og det vil legge forholdene til rette for et optimalisert gjenbruk. Dette vil kunne innebære en betydelig merverdi for samfunnet ved at flere aktører slipper å bruke tid og ressurser på å kartlegge de samme områdene .»
Slik vi tolker regelverket som nå er utformet gir det et rettslig grunnlag for å kunne kreve avlevering av alle data som faller innenfor det graderingsregimet som loven setter rammene for. Informasjonskontrolloven gir en hjemmel for å kunne stille vilkår for utlevering der informasjonen underlegges taushetsplikt, herunder at dataene skal leveres tilbake etter endt bruk. I tillegg vil det kunne stilles vilkår om avlevering i tråd med den ulovfestede vilkårslæren for data som ikke underlegges taushetsplikt, slik det er redegjort for i høringsnotatets kapittel 4.2.7.3.
I forslag til forskrift § 5 tredje ledd står det;
« Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret selv avgradere, omgradere, gi tillatelse til å gjøre opptak av og utlevere informasjon om bestemt angitte bunnforhold etter § 3 første ledd. Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret bestemme at informasjon etter § 3 andre og tredje ledd kan avgraderes og underlegges taushetsplikt, og stille ytterligere vilkår for utlevering av informasjon .»
For å klargjøre Kartverkets grunnlag for å kreve data avlevert etter endt bruk når tillatelse gis foreslår vi at dette også presiseres i selve forskriftsteksten, slik det gjør i lovteksten til § 5 i informasjonskontrolloven. I tillegg mener vi at det er nødvendig å presisere at muligheten til å stille vilkår også ligger der når det gis tillatelse til å gjøre opptak, ikke bare ved utlevering av informasjon. Det vil være ved tillatelse til å gjøre opptak at vilkåret om å kunne kreve data avlevert vil være mest hensiktsmessig. På denne bakgrunn foreslår Kartverket følgende presisering i § 5 tredje ledd:
« Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret selv avgradere, omgradere, gi tillatelse til å gjøre opptak av og utlevere informasjon om bestemt angitte bunnforhold etter § 3 første ledd. Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret bestemme at informasjon etter § 3 andre og tredje ledd kan avgraderes og underlegges taushetsplikt, og stille ytterligere vilkår for opptak og utlevering av informasjon, herunder at data leveres inn etter at opptak er gjennomført . »
Det er imidlertid en stor mengde data som samles inn som ikke vil være graderte data, og som vi da gjennom denne lovgivningen ikke kan stille krav til at blir avlevert. Dette vil hovedsakelig være snakk om data fra kartlegginger på 0-30 meter.
Kartverket mener at det må etableres et eget hjemmelsgrunnlag for å sørge for at alle dybdedata som kartlegges i alle norske havområder blir avlevert til Kartverket. Vi vil derfor oppfordre til et videre arbeid for å få etablert et krav om avlevering av dybdedata som ikke fanges opp av lov og forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold. Dette er et initiativ som flere offentlige aktører stiller seg bak. Vi viser i denne sammenheng til høringsinnspill inngitt av Forsvaret.
Et videre arbeid med dette bør utrede hva som er det mest egnede og hensiktsmessige hjemmelsgrunnlaget for en slik avleveringsplikt. Her vil både informasjonskontrolloven og havne- og farvannsloven være mulige hjemmelsgrunnlag som man kan se nærmere på.
Data om bunnforhold er en del av vår geografiske infrastruktur som skal være en bærebjelke i det nasjonale kunnskapsgrunnlaget vårt. Avlevering og tilgjengeliggjøring av innsamlede dybdedata er et viktig bidrag for å nå ett av målene i digitaliseringstrategien mot 2025 (« En digital offentlig sektor »), nemlig at offentlig sektor skal utnytte potensialet i deling og bruk av data til å lage brukervennlige tjenester, og bidra til verdiskapning for næringslivet. Økt deling og gjenbruk av data er også en uttalt ambisjon i Meld. St. 22 (2020-2021).
En avleveringsplikt på alle innsamlede dybdedata ble anbefalt av arbeidsgruppen som ble satt ned i forkant av utarbeidelsen av den nye informasjonskontrolloven. I sluttrapporten til arbeidsgruppen, kapittel 4.1.2, står det:
« Videre anbefaler arbeidsgruppen at det i loven hjemles en innleveringsplikt av kartlagte dybdedata til Statens kartverk.
Statens kartverk er i dag nasjonal sjøkartmyndighet i medhold av havne- og farvannsloven, og de har oppgaven som geodatakoordinator i medhold av geodataloven. Det fremstår derfor naturlig at Statens kartverk blir en forvalter av innsamlede dybdedata.
Ved å hjemle en generell innleveringsplikt i loven vil man sørge for at dybdedata som samles inn til et formål kan benyttes igjen av andre, til andre formål. Dette kan bidra til å redusere unødvendig og kostnadskrevende dobbeltarbeid, det vil øke tilgjengeligheten av dybdedata, og det vil legge forholdene til rette for et optimalisert gjenbruk. Dette vil kunne innebære en betydelig merverdi for samfunnet ved at flere aktører slipper å bruke tid og ressurser på å kartlegge de samme områdene .»
Slik vi tolker regelverket som nå er utformet gir det et rettslig grunnlag for å kunne kreve avlevering av alle data som faller innenfor det graderingsregimet som loven setter rammene for. Informasjonskontrolloven gir en hjemmel for å kunne stille vilkår for utlevering der informasjonen underlegges taushetsplikt, herunder at dataene skal leveres tilbake etter endt bruk. I tillegg vil det kunne stilles vilkår om avlevering i tråd med den ulovfestede vilkårslæren for data som ikke underlegges taushetsplikt, slik det er redegjort for i høringsnotatets kapittel 4.2.7.3.
I forslag til forskrift § 5 tredje ledd står det;
« Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret selv avgradere, omgradere, gi tillatelse til å gjøre opptak av og utlevere informasjon om bestemt angitte bunnforhold etter § 3 første ledd. Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret bestemme at informasjon etter § 3 andre og tredje ledd kan avgraderes og underlegges taushetsplikt, og stille ytterligere vilkår for utlevering av informasjon .»
For å klargjøre Kartverkets grunnlag for å kreve data avlevert etter endt bruk når tillatelse gis foreslår vi at dette også presiseres i selve forskriftsteksten, slik det gjør i lovteksten til § 5 i informasjonskontrolloven. I tillegg mener vi at det er nødvendig å presisere at muligheten til å stille vilkår også ligger der når det gis tillatelse til å gjøre opptak, ikke bare ved utlevering av informasjon. Det vil være ved tillatelse til å gjøre opptak at vilkåret om å kunne kreve data avlevert vil være mest hensiktsmessig. På denne bakgrunn foreslår Kartverket følgende presisering i § 5 tredje ledd:
« Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret selv avgradere, omgradere, gi tillatelse til å gjøre opptak av og utlevere informasjon om bestemt angitte bunnforhold etter § 3 første ledd. Kartverket kan etter nærmere avtale med Forsvaret bestemme at informasjon etter § 3 andre og tredje ledd kan avgraderes og underlegges taushetsplikt, og stille ytterligere vilkår for opptak og utlevering av informasjon, herunder at data leveres inn etter at opptak er gjennomført . »
Det er imidlertid en stor mengde data som samles inn som ikke vil være graderte data, og som vi da gjennom denne lovgivningen ikke kan stille krav til at blir avlevert. Dette vil hovedsakelig være snakk om data fra kartlegginger på 0-30 meter.
Kartverket mener at det må etableres et eget hjemmelsgrunnlag for å sørge for at alle dybdedata som kartlegges i alle norske havområder blir avlevert til Kartverket. Vi vil derfor oppfordre til et videre arbeid for å få etablert et krav om avlevering av dybdedata som ikke fanges opp av lov og forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold. Dette er et initiativ som flere offentlige aktører stiller seg bak. Vi viser i denne sammenheng til høringsinnspill inngitt av Forsvaret.
Et videre arbeid med dette bør utrede hva som er det mest egnede og hensiktsmessige hjemmelsgrunnlaget for en slik avleveringsplikt. Her vil både informasjonskontrolloven og havne- og farvannsloven være mulige hjemmelsgrunnlag som man kan se nærmere på.