Det vises til høringsbrev fra Forsvarsdepartementet av 13. september 2021 om forskrift om skyte- og øvingsfelt i sjø.
Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) er et tverrpolitisk nettverk som har 70 medlemskommuner, spredt langs kysten fra Nordkapp i nord til Farsund i sør. Våre medlemmer er vertskap for to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge.
For NFKK er utvikling av nåværende og fremtidige hav-næringer svært viktig. Kommunene ønsker å legge til rette for nye næringer og nasjonal verdiskaping og bidra i den grønne omstillingen av Norge.
Fremtidig næringsutvikling
OECD anslår at havøkonomiens bidrag til verdiskaping i verden vil dobles innen 2030, sammenlignet med 2010. Dette blant annet fordi verdens befolkning vokser og vi får behov for betydelig mer mat og mer grønn fornybar energi. I tillegg kan muligheten til fremtidig gruveaktivitet og tare-produksjon for å nevne noe, kunne gi nye arbeidsplasser og inntekter til nasjonen.
NFKK mener at vi ikke kan ha skytefelt i sjø som begrenser muligheten til næringsutvikling i havet, i dag og i fremtiden. NFKK etterlyser en dialog fra Forsvarsdepartementets side med kommunene i fremtidig arbeid med slike forskrifter.
Som eksempel forventes havvind å bli en nøkkel i det grønne skiftet. Kystkommunene ønsker å bidra i denne utviklingen, og flere har av den grunn satt av arealer i kommuneplanens arealdel til fremtidig bruk for produksjon av energi fra havvind. Skyte- og øvingsfelt er definert i den foreslåtte forskriften som forbudsområder, hvor det som hovedregel ikke vil kunne bli etablert faste installasjoner som vindmøller/energiproduksjon fra havvind.
NFKK erkjenner Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt i sjø, men kan ikke akseptere at skytefeltene forvaltes gjennom en egen forskrift med henvisning til Sikkerhetsloven. Det må forventes at når areal avsettes til øvelsesaktivitet, gjøres det ut fra en totalvurdering opp mot andre samfunnsinteresser. Vi etterlyser dialog mellom ulike aktører, inklusive kommunene.
NFKK er av den oppfatning at det vil være store fordeler dersom arealet som båndlegges som skyte- og øvingsfelt skyves lenger ut fra grunnlinjen. Dette vil sikre muligheten for at fremtidig energiproduksjon til sjøs kan etableres, samt muliggjøre fremtidig etablering av eksempelvis oppdrett både innenfor og utenfor grunnlinjen. En flytting lenger ut fra grunnlinjen må ikke være til hinder for Forsvarets skyte- og øvingsaktiviteter. En justering av arealet vekk fra fastlandet, antas å kunne ivareta både Forsvarets behov, samt respektere kommunenes vedtatte planer for arealbruk i sjø.
Det er et økende press på sjøområdene, og høringen påpeker at det er krevende for Forsvaret at det i større grad er interessekonflikter knyttet til utnyttelse av sjøarealene. NFKK vil påpeke at dette er krevende for alle interessenter, og nettopp derfor er det viktig at det i planprosesser gjøres en total vurdering av samfunnsinteressene. Det blir feil hvis én interessent, Forsvaret, får en blankofullmakt til bruk av store deler av disse arealene - uten ytterligere vurdering opp mot andre interessenter.
Høringsnotatet viser til manglende regelverk og forvaltning av areal én nautisk mil utenfor grunnlinja.
Dette er en utfordring som også gjelder for andre interessenter i bruk av sjøareal. Vi forutsetter at det kommer en generell avklaring på dette spørsmålet i løpet av kort tid.
Forskriften legger opp til at skytefelt defineres som forbudsområder, noe som innebærer at endringer eller etableringer av nye fastinstallasjoner ikke blir mulig. Et slik forbud legger obstruksjon på muligheter for samdrift i området og er derfor helt uakseptabelt. Det må heller legges til rette og stimuleres til samdrift mellom øvelsesaktivitet og annen virksomhet i områdene, i den grad dette er forsvarlig.
Det vises til mulighet til å søke om unntak fra bestemmelsen, men NFKK tolker høringsnotatet slik at det vil være umulig å søke om etablering av permanente installasjoner. Dette er slik vi ser det uheldig.
Bruksomfanget i de ulike områdene, både i frekvens og bruk av skarp ammunisjon varierer mye, og det blir derfor feil at de ulike områdene behandles likt med tanke på regulering av annen aktivitet.
Administrative konsekvenser er betydelige, fordi det etableres en praksis der ulike interessenter i bruk av sjøarealene ikke behandles likeverdig ved at Forsvaret får en særrettighet gjennom forskrift.
Dette fratar forvaltningsmyndighetene mulighet til å gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger omkring optimal bruk av sjøarealene. Det er også uheldig at Forsvaret i motsetning til andre interessenter, nekter å se på muligheten for sameksistens med blant annet havbruk.
NFKK er bekymret for at det legges restriksjoner særlig for mulig fremtidig utnyttelse til fiskeri og havbruk. Eksempelvis vil restriksjoner mot etablering av faste installasjoner kunne forhindre etablering av oppdrettsanlegg, og da særlig innenfor grunnlinjen.
På vegne av NFKK, Ole Laurits Haugen
Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) er et tverrpolitisk nettverk som har 70 medlemskommuner, spredt langs kysten fra Nordkapp i nord til Farsund i sør. Våre medlemmer er vertskap for to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge.
For NFKK er utvikling av nåværende og fremtidige hav-næringer svært viktig. Kommunene ønsker å legge til rette for nye næringer og nasjonal verdiskaping og bidra i den grønne omstillingen av Norge.
Fremtidig næringsutvikling
OECD anslår at havøkonomiens bidrag til verdiskaping i verden vil dobles innen 2030, sammenlignet med 2010. Dette blant annet fordi verdens befolkning vokser og vi får behov for betydelig mer mat og mer grønn fornybar energi. I tillegg kan muligheten til fremtidig gruveaktivitet og tare-produksjon for å nevne noe, kunne gi nye arbeidsplasser og inntekter til nasjonen.
NFKK mener at vi ikke kan ha skytefelt i sjø som begrenser muligheten til næringsutvikling i havet, i dag og i fremtiden. NFKK etterlyser en dialog fra Forsvarsdepartementets side med kommunene i fremtidig arbeid med slike forskrifter.
Som eksempel forventes havvind å bli en nøkkel i det grønne skiftet. Kystkommunene ønsker å bidra i denne utviklingen, og flere har av den grunn satt av arealer i kommuneplanens arealdel til fremtidig bruk for produksjon av energi fra havvind. Skyte- og øvingsfelt er definert i den foreslåtte forskriften som forbudsområder, hvor det som hovedregel ikke vil kunne bli etablert faste installasjoner som vindmøller/energiproduksjon fra havvind.
NFKK erkjenner Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt i sjø, men kan ikke akseptere at skytefeltene forvaltes gjennom en egen forskrift med henvisning til Sikkerhetsloven. Det må forventes at når areal avsettes til øvelsesaktivitet, gjøres det ut fra en totalvurdering opp mot andre samfunnsinteresser. Vi etterlyser dialog mellom ulike aktører, inklusive kommunene.
NFKK er av den oppfatning at det vil være store fordeler dersom arealet som båndlegges som skyte- og øvingsfelt skyves lenger ut fra grunnlinjen. Dette vil sikre muligheten for at fremtidig energiproduksjon til sjøs kan etableres, samt muliggjøre fremtidig etablering av eksempelvis oppdrett både innenfor og utenfor grunnlinjen. En flytting lenger ut fra grunnlinjen må ikke være til hinder for Forsvarets skyte- og øvingsaktiviteter. En justering av arealet vekk fra fastlandet, antas å kunne ivareta både Forsvarets behov, samt respektere kommunenes vedtatte planer for arealbruk i sjø.
Det er et økende press på sjøområdene, og høringen påpeker at det er krevende for Forsvaret at det i større grad er interessekonflikter knyttet til utnyttelse av sjøarealene. NFKK vil påpeke at dette er krevende for alle interessenter, og nettopp derfor er det viktig at det i planprosesser gjøres en total vurdering av samfunnsinteressene. Det blir feil hvis én interessent, Forsvaret, får en blankofullmakt til bruk av store deler av disse arealene - uten ytterligere vurdering opp mot andre interessenter.
Høringsnotatet viser til manglende regelverk og forvaltning av areal én nautisk mil utenfor grunnlinja.
Dette er en utfordring som også gjelder for andre interessenter i bruk av sjøareal. Vi forutsetter at det kommer en generell avklaring på dette spørsmålet i løpet av kort tid.
Forskriften legger opp til at skytefelt defineres som forbudsområder, noe som innebærer at endringer eller etableringer av nye fastinstallasjoner ikke blir mulig. Et slik forbud legger obstruksjon på muligheter for samdrift i området og er derfor helt uakseptabelt. Det må heller legges til rette og stimuleres til samdrift mellom øvelsesaktivitet og annen virksomhet i områdene, i den grad dette er forsvarlig.
Det vises til mulighet til å søke om unntak fra bestemmelsen, men NFKK tolker høringsnotatet slik at det vil være umulig å søke om etablering av permanente installasjoner. Dette er slik vi ser det uheldig.
Bruksomfanget i de ulike områdene, både i frekvens og bruk av skarp ammunisjon varierer mye, og det blir derfor feil at de ulike områdene behandles likt med tanke på regulering av annen aktivitet.
Administrative konsekvenser er betydelige, fordi det etableres en praksis der ulike interessenter i bruk av sjøarealene ikke behandles likeverdig ved at Forsvaret får en særrettighet gjennom forskrift.
Dette fratar forvaltningsmyndighetene mulighet til å gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger omkring optimal bruk av sjøarealene. Det er også uheldig at Forsvaret i motsetning til andre interessenter, nekter å se på muligheten for sameksistens med blant annet havbruk.
NFKK er bekymret for at det legges restriksjoner særlig for mulig fremtidig utnyttelse til fiskeri og havbruk. Eksempelvis vil restriksjoner mot etablering av faste installasjoner kunne forhindre etablering av oppdrettsanlegg, og da særlig innenfor grunnlinjen.
På vegne av NFKK, Ole Laurits Haugen