Kravene til permanent opphold i Norge skal altså senkes til 2 i norsk eller samfunnskunnskap, på grunnskolenivå eller eventuelt videregående. Dette er altså tilstrekkelig for at man får permanent opphold i kunnskapssamfunnet, der ordinære borgere sliter på arbeidsmarkedet med en bachelorgrad, fordi arbeidsgivere forventer en master. Den nye regjeringen forventer stadig mindre i automatiseringens tid, jf. den videre redegjørelsen:
Departementet viser også til endringer i norskopplæringen i integreringsloven hvor det tidligere kravet om at utlendingen må ha gjennomført et visst antall timer norskopplæring er erstattet med et krav om å oppnå et minimumsnivå i norsk. I den forbindelse ble kravet om gjennomført norskopplæring for rett til norsk statsborgerskap opphevet fra 1. januar 2021 (endringen har p.t. ikke trådt i kraft), for å legge til rette for automatisering og effektivisere behandlingen av statsborgersøknader. Departementet mener de samme hensynene taler for at tilsvarende endringer bør gjøres i reglene for permanent oppholdstillatelse.
Siden vi opplevde den store folkevandringen i 2015, bør statsborgerskapet fortsatt henge særdeles høyt. Når vi som samfunn stiller så lave krav til permanent oppholdstillatelse når vi samtidig vet at nivået er uforenelig med arbeidslivsdeltakelse, er det noe som ikke henger på greip.
I tillegg så finnes det en rekke unntak fra det pinlig lave kravet om karakteren 2 i norsk eller samfunnskunnskap. Sistnevnte kan for eksempel gjennomføres på urdu eller arabisk.
Departementet understreker at det fortsatt vil gjelde krav om at utlendingen ved avsluttende prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig og består den avsluttende prøven i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår (utl. § 62 første ledd bokstav d og e). Kravene gjelder bare dersom utlendingen har plikt til å avlegge prøvene (integreringsloven § 37). Etter departementets syn vil dette sikre at utlendinger har tilstrekkelige kunnskaper i norsk og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet før det gis varig opphold i Norge.
De «tilstrekkelige kunnskapene» er i realiteten fullstendig utilstrekkelige, og det er med viten og vilje om fortsatt manglende integrering og fortsatt utenforskap disse endringene sendes på høring.
Det er en retorikk som minner om en nittitallsreklame. Å kalle dette effektivitet vitner om at karakteren 2 fra grunnskolen. virkelig er tatt på alvor.
Alt bør ikke bli automatisert i samfunnet vårt. Søknader om lån, tilskudd, skatt etc. egner seg. Vi trenger å ha forsvarlighet når det kommer til å få innvilget statsborgerskap, det er noe som bør fortjenes og som man bør være stolt av å oppnå, da vil man kanskje jobbe hardere og dermed få en større forståelse av det norske samfunnet.
Departementet viser også til endringer i norskopplæringen i integreringsloven hvor det tidligere kravet om at utlendingen må ha gjennomført et visst antall timer norskopplæring er erstattet med et krav om å oppnå et minimumsnivå i norsk. I den forbindelse ble kravet om gjennomført norskopplæring for rett til norsk statsborgerskap opphevet fra 1. januar 2021 (endringen har p.t. ikke trådt i kraft), for å legge til rette for automatisering og effektivisere behandlingen av statsborgersøknader. Departementet mener de samme hensynene taler for at tilsvarende endringer bør gjøres i reglene for permanent oppholdstillatelse.
Siden vi opplevde den store folkevandringen i 2015, bør statsborgerskapet fortsatt henge særdeles høyt. Når vi som samfunn stiller så lave krav til permanent oppholdstillatelse når vi samtidig vet at nivået er uforenelig med arbeidslivsdeltakelse, er det noe som ikke henger på greip.
I tillegg så finnes det en rekke unntak fra det pinlig lave kravet om karakteren 2 i norsk eller samfunnskunnskap. Sistnevnte kan for eksempel gjennomføres på urdu eller arabisk.
Departementet understreker at det fortsatt vil gjelde krav om at utlendingen ved avsluttende prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig og består den avsluttende prøven i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår (utl. § 62 første ledd bokstav d og e). Kravene gjelder bare dersom utlendingen har plikt til å avlegge prøvene (integreringsloven § 37). Etter departementets syn vil dette sikre at utlendinger har tilstrekkelige kunnskaper i norsk og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet før det gis varig opphold i Norge.
De «tilstrekkelige kunnskapene» er i realiteten fullstendig utilstrekkelige, og det er med viten og vilje om fortsatt manglende integrering og fortsatt utenforskap disse endringene sendes på høring.
Det er en retorikk som minner om en nittitallsreklame. Å kalle dette effektivitet vitner om at karakteren 2 fra grunnskolen. virkelig er tatt på alvor.
Alt bør ikke bli automatisert i samfunnet vårt. Søknader om lån, tilskudd, skatt etc. egner seg. Vi trenger å ha forsvarlighet når det kommer til å få innvilget statsborgerskap, det er noe som bør fortjenes og som man bør være stolt av å oppnå, da vil man kanskje jobbe hardere og dermed få en større forståelse av det norske samfunnet.