Mangel på informasjon og mulighet til å bli konsultert.
Verken de lokalt ansatte eller deres fagforening UDLAF Delta har blitt involvert i prosessen før lovforslaget ble sendt på høring. Det har vært liten vilje til dialog og åpenhet rundt hele prosessen opp mot publisering av lovforslaget fra Utenriksdepartementets side til tross for gjentatte henvendelser fra de lokalt ansatte i åpne fora og på allmøter. Påstanden om at de aller fleste lokalt ansatte ønsker å forbli i det lokale trygdesystemet er derfor ugrunnet ettersom det ikke har blitt sendt ut noen forespørsel til stasjonene. Ytterligere, det faktum at UD har gitt innspill til AID for endringen av loven svekker troen på at dette er et upartisk forslag til tross for at arbeidsgiver konsekvent henviser til verdier om åpenhet og forutsigbarhet.
Mangel på bakgrunn og kontekst
Høringsutkastet gir ikke kontekst og historikk som gjør det mulig å vurdere hvordan dette vil påvirke de lokalt ansattes situasjon økonomisk.
Jeg var del av en gruppe kolleger som var ansatt og medlem av Folketrygden før EØS trygdeforordning 883/2004 trådte i kraft for norske lokalt ansatte i EØS 1. juni 2022, etter en 10 års overgangsperiode. Vi søkte AID om videre opprettholdelse av vårt medlemskap i Folketrygden, og for meg var det en lettelse å få beskjed om at AID vedtok den 30. mai 2022 at vi er statsansatte og dermed pliktige medlemmer i Folketrygden basert på arbeidsforholdet, og at jeg kunne fortsette å trygde til Norge slik jeg har gjort siden 2008 da jeg ble ansatt på ambassaden.
AID inkluderte i samme vedtak at samtlige lokalt ansatte skulle være pliktig forsikret i Norge. Artikkel 16 i forordning 883/2004 gir adgang til bilaterale unntak. Som vi har argumentert allerede da vi søkte om bibehold før 2022 overfor AID, ønsker jeg å henvise til vedtaket fra det spanske Ministerio de Trabajo, Migraciones y Seguridad Social og Ministerio de Politica Territorial y Funcion Publica . Spania, et EØS-land, har vedtatt at spanske lokalt ansatte som inntil 2020 var medlem i det spanske trygde/pensjonssystemet, skulle ha rett til å fortsette å være medlem der, og ikke bli kastet ut mot sin vilje og tvunget inn i det lokale systemet der de måtte være. NAV har også tilstått at dette er fullt mulig for de lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner som ikke er norske å søke om unntak for å være medlem i det norske systemet. Praksisen som har blitt utøvd for de lokaltansatte som ikke er norske etter 2022 for å søke om unntak til medlemskap i folketrygden har fungert utmerket, og det er meget forbausende at dette nå forkastes til fordel for en lov som ekskluderer alle. Valgfriheten er allerede eksisterende, og endringen i loven er derfor unødvendig.
Jeg vil her i tillegg påpeke at det ikke er automatikk i at man som norsk EØS-borger vil få aksept for unntak i sitt vertsland. Usikkerheten om hvor lenge fransk administrasjon vil akseptere dette unntaket gjør vår situasjon prekær og uforutsigbar, ettersom vi vil måtte søke om bibehold i det norske systemet hvert femte år uten garantier for utfallet.
Jeg var del av en gruppe kolleger som var ansatt og medlem av Folketrygden før EØS trygdeforordning 883/2004 trådte i kraft for norske lokalt ansatte i EØS 1. juni 2022, etter en 10 års overgangsperiode. Vi søkte AID om videre opprettholdelse av vårt medlemskap i Folketrygden, og for meg var det en lettelse å få beskjed om at AID vedtok den 30. mai 2022 at vi er statsansatte og dermed pliktige medlemmer i Folketrygden basert på arbeidsforholdet, og at jeg kunne fortsette å trygde til Norge slik jeg har gjort siden 2008 da jeg ble ansatt på ambassaden.
AID inkluderte i samme vedtak at samtlige lokalt ansatte skulle være pliktig forsikret i Norge. Artikkel 16 i forordning 883/2004 gir adgang til bilaterale unntak. Som vi har argumentert allerede da vi søkte om bibehold før 2022 overfor AID, ønsker jeg å henvise til vedtaket fra det spanske Ministerio de Trabajo, Migraciones y Seguridad Social og Ministerio de Politica Territorial y Funcion Publica . Spania, et EØS-land, har vedtatt at spanske lokalt ansatte som inntil 2020 var medlem i det spanske trygde/pensjonssystemet, skulle ha rett til å fortsette å være medlem der, og ikke bli kastet ut mot sin vilje og tvunget inn i det lokale systemet der de måtte være. NAV har også tilstått at dette er fullt mulig for de lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner som ikke er norske å søke om unntak for å være medlem i det norske systemet. Praksisen som har blitt utøvd for de lokaltansatte som ikke er norske etter 2022 for å søke om unntak til medlemskap i folketrygden har fungert utmerket, og det er meget forbausende at dette nå forkastes til fordel for en lov som ekskluderer alle. Valgfriheten er allerede eksisterende, og endringen i loven er derfor unødvendig.
Jeg vil her i tillegg påpeke at det ikke er automatikk i at man som norsk EØS-borger vil få aksept for unntak i sitt vertsland. Usikkerheten om hvor lenge fransk administrasjon vil akseptere dette unntaket gjør vår situasjon prekær og uforutsigbar, ettersom vi vil måtte søke om bibehold i det norske systemet hvert femte år uten garantier for utfallet.