Høringssvar fra LO i Oslo
Deres ref.: 2021/1622-1/FD II5/ANWA
Vi viser til brev fra Forsvarsdepartementet av 8.september 2021 hvor departementet ber om høringsinstansenes syn på om Norge bør inngå tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, samt innspill til de foreslåtte lovendringene.
Vårt overordnede syn på tilleggsavtalen
LO i Oslo går imot inngåelsen av den foreslåtte avtalen.
Avtalen, om den blir inngått, etablerer et rammeverk for amerikansk militær tilstedeværelse på norsk territorium, som går langt i å tillate en fremmed makt å etablere baser på norsk område uten norsk kontroll og overherredømme.
Avtalen går på flere punkter lenger enn hva som følger av gjeldende avtaleforpliktelser. Etter vårt syn vil dette innebære en øket spenning i nordområdene, og en ny omdreining i den lokale rustningsspiralen. Dette kan nok være i USAs interesse, men er etter vårt syn ikke i norske interesser. Norge, som sammen med Russland forvalter enorme ressurser i de maritime nordområdene har en klar interesse av at spenningen holdes på et lavest mulig nivå. Spørsmålet som ikke drøftes er om Norge her har de samme interessene som stormakten USA.
I stedet for å arbeide for en lavspenning og økt tillit i nordområdene vil avtalen uvergelig føre til det motsatte. Med denne avtalen vil stormakten USA få større frihet til å bygge seg opp på norsk område, delvis uten norsk mulighet for å kunne influere avgjørende på utviklingen. Etter vårt syn innebærer denne avtale en norsk fraskrivelse av sin myndighetsutøvelse over deler av norsk territorium og sikkerhetspolitikk, og en klar endring i det som hittil har vært norsk basepolitikk.
Mye taler for at avtalen strider mot Grunnloven. Etter § 25 skal Norges regjering ha øverste befaling over forsvarsmakten her i landet. Avtalen gir en fremmed krigsmakt så vide fullmakter og utfoldelsesmuligheter uten kontroll, inkludert jurisdiksjon i Norge over borgere av USA, at det vanskelig kan stemme med den kontroll Regjeringen skal ha med militær virksomhet i Norge.
LO i Oslo vil derfor sterkt fraråde inngåelse av tilleggsavtalen slik den nå foreligger.
Noen kommentarer til enkelte av kapitlene i høringsnotatet
Til Pkt 3.1. side 9 og 10
Det opplyses i høringsdokumentet at USA har forhandlet frem lignende avtaler med flere europeiske land, herunder Polen, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Bulgaria og Romania. USA ønsker å ha likelydende avtaler for å fasilitere sin tilstedeværelse i disse landene. Disse landene har en helt annen etterkrigshistorie enn Norge, og utgjør ikke noen relevant sammenligning. Det framkommer ikke av høringsnotatet om USA har tilsvarende avtaler med andre Vest-Europeiske land, og som ikke tidligere har vært medlemmer av Warsawa-pakten.
USA inngikk i 2017 også en oppdatert avtale med Island om forsvarssamarbeid, over en noe annen lest enn den norske og de øvrige nevnte avtalene, Vi er ikke kjent med enkelthetene i denne avtalen, men den viser at det er fullt mulig å inngå egne avtaler dersom en skulle ønske det.
USA gis i avtaleutkastet uhindret tilgang til, og rett til bruk av, såkalte «omforente områder». Omforente områder er til felles bruk med norske og andre allierte styrker, med mindre det er særskilt avtalt at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv tilgang til og bruk av deler av områdene. Her gir Norge fra seg kontroll over deler av eget territorium, noe vi finner uforsvarlig. Omforente områder blir i realiteten amerikanske baser.
Det er understreket i avtalen at den inngås med full respekt for norsk suverenitet,norske lover og folkerettslige forpliktelser. L ikevel slik at USA ikke anser denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov. Her gis USA en eksklusiv rett til ensidig å avgjøre hva som er tjenstlige behov, og norske myndigheter frasier seg sin rett til å håndheve norsk lov på norsk territorium.
Til Pkt. 3.2. side 10
Avtalen slår fast at den ikke endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium. Norske myndigheter har i avtaleutkastet imidlertid allerede frasagt seg muligheten til å kontrollere dette.
Her burde det vært en ensidig erklæring fra USA om at de ikke vi lagre atomvåpen på norsk jord, samt inkludert en norsk mulighet for etterprøving.
Videre kan vi ikke se at det i avtalen er eksplisitt avklart at heller ikke anti-personellminer og klasevåpen vil bli lagret. Dette er våpentyper som Norge folkerettslig har forpliktet seg til å forby, og som USA, som ikke har sluttet seg til Ottawakonvensjonen som forbyr disse våpentypene, må avklare at de ikke vil lagre på norsk jord.
Til Pkt 3.2 sidene 12 og 13
Det framgår av Artikkel XII, som fastsetter regler om strafferettslig primærjurisdiksjon, at Norge fraskriver seg retten til å straffeforfølge ikke-tjenstlige handlinger foretatt av medlemmer av den amerikanske styrken (herunder private kontraktører). Dette er en viktig utvidelse sammenlignet med det som gjelder etter NATO SOFA, der sender statens primærjurisdiksjon kun gjelder tjenestehandlinger. Avtale sier at Norge kan tilbakekalle frafallet i spesielle tilfeller. Det vil særlig være aktuelt dersom det er begått en alvorlig forbrytelse, for eksempel voldtekt. Amerikanske myndigheter vil likevel avgjøre hva som har status som tjenestehandlinger og ikke-tjenestehandlinger. Igjen et eksempel på at Norge bøyer kne for storebror USA. Norsk lov skal altså ikke automatisk kunne håndheves i Norge overfor disse styrkene og deres kontraktører, heller ikke når det gjelder ikke-tjenstlige handlinger.
Til Pkt 3.3 side 16 og 17
Avtalen legger opp til 4 såkalte omforente områder hvor USA kan få eksklusiv kontroll med hele eller deler av området. Høringsnotatet fastslår at inkludering av nye «omforente» områder kun vil besluttes etter behandling i regjeringen.
Ettersom dette vil være en sak av særlig stor viktighet, følger det av Grunnloven § 26 annet ledd at det er nødvendig med Stortingets samtykke. Solberg-regjeringen legger opp til å be om Stortingets forhåndssamtykke slik at regjeringen kan beslutte å inkludere nye omforente områder etter konsultasjoner med Stortinget. Det framgår ikke hvilket organ i Stortinget som er tenkt å skulle konsulteres.
En slik prosedyre som beskrevet, med forhåndssamtykke, og uten en bred diskusjon i et åpent Storting, legger opp til at saker om utvidelse og øking av disse «omforente» områdene skal unndras offentlighetens oppmerksomhet, og vi går sterkt imot en slik behandling av utvidelse.
Samtidig frykter vi at det her ligger en indirekte antydning om at antallet USA kontrollerte baser vil kunne økes så snart avtalen er i havn og vedtatt.
Ingunn Gjerstad, leder
Deres ref.: 2021/1622-1/FD II5/ANWA
Vi viser til brev fra Forsvarsdepartementet av 8.september 2021 hvor departementet ber om høringsinstansenes syn på om Norge bør inngå tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, samt innspill til de foreslåtte lovendringene.
Vårt overordnede syn på tilleggsavtalen
LO i Oslo går imot inngåelsen av den foreslåtte avtalen.
Avtalen, om den blir inngått, etablerer et rammeverk for amerikansk militær tilstedeværelse på norsk territorium, som går langt i å tillate en fremmed makt å etablere baser på norsk område uten norsk kontroll og overherredømme.
Avtalen går på flere punkter lenger enn hva som følger av gjeldende avtaleforpliktelser. Etter vårt syn vil dette innebære en øket spenning i nordområdene, og en ny omdreining i den lokale rustningsspiralen. Dette kan nok være i USAs interesse, men er etter vårt syn ikke i norske interesser. Norge, som sammen med Russland forvalter enorme ressurser i de maritime nordområdene har en klar interesse av at spenningen holdes på et lavest mulig nivå. Spørsmålet som ikke drøftes er om Norge her har de samme interessene som stormakten USA.
I stedet for å arbeide for en lavspenning og økt tillit i nordområdene vil avtalen uvergelig føre til det motsatte. Med denne avtalen vil stormakten USA få større frihet til å bygge seg opp på norsk område, delvis uten norsk mulighet for å kunne influere avgjørende på utviklingen. Etter vårt syn innebærer denne avtale en norsk fraskrivelse av sin myndighetsutøvelse over deler av norsk territorium og sikkerhetspolitikk, og en klar endring i det som hittil har vært norsk basepolitikk.
Mye taler for at avtalen strider mot Grunnloven. Etter § 25 skal Norges regjering ha øverste befaling over forsvarsmakten her i landet. Avtalen gir en fremmed krigsmakt så vide fullmakter og utfoldelsesmuligheter uten kontroll, inkludert jurisdiksjon i Norge over borgere av USA, at det vanskelig kan stemme med den kontroll Regjeringen skal ha med militær virksomhet i Norge.
LO i Oslo vil derfor sterkt fraråde inngåelse av tilleggsavtalen slik den nå foreligger.
Noen kommentarer til enkelte av kapitlene i høringsnotatet
Til Pkt 3.1. side 9 og 10
Det opplyses i høringsdokumentet at USA har forhandlet frem lignende avtaler med flere europeiske land, herunder Polen, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Bulgaria og Romania. USA ønsker å ha likelydende avtaler for å fasilitere sin tilstedeværelse i disse landene. Disse landene har en helt annen etterkrigshistorie enn Norge, og utgjør ikke noen relevant sammenligning. Det framkommer ikke av høringsnotatet om USA har tilsvarende avtaler med andre Vest-Europeiske land, og som ikke tidligere har vært medlemmer av Warsawa-pakten.
USA inngikk i 2017 også en oppdatert avtale med Island om forsvarssamarbeid, over en noe annen lest enn den norske og de øvrige nevnte avtalene, Vi er ikke kjent med enkelthetene i denne avtalen, men den viser at det er fullt mulig å inngå egne avtaler dersom en skulle ønske det.
USA gis i avtaleutkastet uhindret tilgang til, og rett til bruk av, såkalte «omforente områder». Omforente områder er til felles bruk med norske og andre allierte styrker, med mindre det er særskilt avtalt at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv tilgang til og bruk av deler av områdene. Her gir Norge fra seg kontroll over deler av eget territorium, noe vi finner uforsvarlig. Omforente områder blir i realiteten amerikanske baser.
Det er understreket i avtalen at den inngås med full respekt for norsk suverenitet,norske lover og folkerettslige forpliktelser. L ikevel slik at USA ikke anser denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov. Her gis USA en eksklusiv rett til ensidig å avgjøre hva som er tjenstlige behov, og norske myndigheter frasier seg sin rett til å håndheve norsk lov på norsk territorium.
Til Pkt. 3.2. side 10
Avtalen slår fast at den ikke endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium. Norske myndigheter har i avtaleutkastet imidlertid allerede frasagt seg muligheten til å kontrollere dette.
Her burde det vært en ensidig erklæring fra USA om at de ikke vi lagre atomvåpen på norsk jord, samt inkludert en norsk mulighet for etterprøving.
Videre kan vi ikke se at det i avtalen er eksplisitt avklart at heller ikke anti-personellminer og klasevåpen vil bli lagret. Dette er våpentyper som Norge folkerettslig har forpliktet seg til å forby, og som USA, som ikke har sluttet seg til Ottawakonvensjonen som forbyr disse våpentypene, må avklare at de ikke vil lagre på norsk jord.
Til Pkt 3.2 sidene 12 og 13
Det framgår av Artikkel XII, som fastsetter regler om strafferettslig primærjurisdiksjon, at Norge fraskriver seg retten til å straffeforfølge ikke-tjenstlige handlinger foretatt av medlemmer av den amerikanske styrken (herunder private kontraktører). Dette er en viktig utvidelse sammenlignet med det som gjelder etter NATO SOFA, der sender statens primærjurisdiksjon kun gjelder tjenestehandlinger. Avtale sier at Norge kan tilbakekalle frafallet i spesielle tilfeller. Det vil særlig være aktuelt dersom det er begått en alvorlig forbrytelse, for eksempel voldtekt. Amerikanske myndigheter vil likevel avgjøre hva som har status som tjenestehandlinger og ikke-tjenestehandlinger. Igjen et eksempel på at Norge bøyer kne for storebror USA. Norsk lov skal altså ikke automatisk kunne håndheves i Norge overfor disse styrkene og deres kontraktører, heller ikke når det gjelder ikke-tjenstlige handlinger.
Til Pkt 3.3 side 16 og 17
Avtalen legger opp til 4 såkalte omforente områder hvor USA kan få eksklusiv kontroll med hele eller deler av området. Høringsnotatet fastslår at inkludering av nye «omforente» områder kun vil besluttes etter behandling i regjeringen.
Ettersom dette vil være en sak av særlig stor viktighet, følger det av Grunnloven § 26 annet ledd at det er nødvendig med Stortingets samtykke. Solberg-regjeringen legger opp til å be om Stortingets forhåndssamtykke slik at regjeringen kan beslutte å inkludere nye omforente områder etter konsultasjoner med Stortinget. Det framgår ikke hvilket organ i Stortinget som er tenkt å skulle konsulteres.
En slik prosedyre som beskrevet, med forhåndssamtykke, og uten en bred diskusjon i et åpent Storting, legger opp til at saker om utvidelse og øking av disse «omforente» områdene skal unndras offentlighetens oppmerksomhet, og vi går sterkt imot en slik behandling av utvidelse.
Samtidig frykter vi at det her ligger en indirekte antydning om at antallet USA kontrollerte baser vil kunne økes så snart avtalen er i havn og vedtatt.
Ingunn Gjerstad, leder