Vi viser til Finansdepartementets høring datert 3. september 2021 med forslag om endringer i petroleumsskatteloven slik at særskatten legges om til en kontantstrømskatt. Slik omlegging er allerede gjennomført for kraftverksbeskatningen. Forslaget innebærer at begrunnelsen for friinntekt faller bort og at fradraget for finanskostnader i særskattegrunnlaget i praksis nesten blir faset helt ut. Forslaget innebærer også at skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget utbetales. Dermed kan leterefusjonsordningen avvikles. Det samme gjelder opphørsrefusjonsordningen.
Den viktigste praktiske virkningen av den foreslåtte omleggingen er at selskapene selv må ta en større andel av investeringskostnadene enn etter dagens regler. Andelen øker fra om lag 12 pst. til om lag 22 pst. Samtidig får selskapene en likviditetsfordel.
Vi støtter omleggingen som vi mener er en fornuftig tilpasning av petroleumsskattereglene til det grønne skiftet og en fremtid med lavere leteaktivitet på sokkelen. Dagens skatteregler bidrar til at investeringer som er marginalt lønnsomme eller kanskje ulønnsomme likevel kan bli gjennomført.
Det foreslås samtidig en teknisk omlegging av særskatten ved at det gis fradrag for alminnelig selskapsskatt i særskattegrunnlaget mot at særskattesatsen økes til 71,8 pst. Det siste er nødvendig for at særskattesatsen skal holde seg på 56 pst. og samlet skattesats skal holde seg på 78 pst.
Vi har ingen innvendinger mot denne omleggingen. Men siden ordningene med lete- og opphørsrefusjon skal oppheves, kan omleggingen medføre en ulempe ved nedstengning av felt som vi synes er dårlig begrunnet. Ved nedstengning påløper store kostnader som først kan fradragsføres når kostnaden påløper. Samtidig skal ordningen med at skatteverdien av underskudd utbetales kun gjelde for særskatten, dvs. med 71,8 pst. Underskuddet fra nedstengningen i selskapsskattegrunnlaget må etter forslaget fremføres og det er risiko for at denne skatteverdien (6,2 pst.) aldri vil komme effektivt til fradrag. Vi mener dette er en svakhet ved forslaget som departementet bør finne hensiktsmessige løsninger på slik at også den resterende skatteverdien av underskudd i selskapsskattegrunnlaget blir utbetalt, i hvert fall ved nedstengning og fjerning. Ordningen med å tilbakeføre underskudd i inntil to år ved opphør er ikke tilstrekkelig.
Den samme ulempen gjør seg gjeldende for rene infrastrukturselskaper.
Den norske Revisorforening
Den viktigste praktiske virkningen av den foreslåtte omleggingen er at selskapene selv må ta en større andel av investeringskostnadene enn etter dagens regler. Andelen øker fra om lag 12 pst. til om lag 22 pst. Samtidig får selskapene en likviditetsfordel.
Vi støtter omleggingen som vi mener er en fornuftig tilpasning av petroleumsskattereglene til det grønne skiftet og en fremtid med lavere leteaktivitet på sokkelen. Dagens skatteregler bidrar til at investeringer som er marginalt lønnsomme eller kanskje ulønnsomme likevel kan bli gjennomført.
Det foreslås samtidig en teknisk omlegging av særskatten ved at det gis fradrag for alminnelig selskapsskatt i særskattegrunnlaget mot at særskattesatsen økes til 71,8 pst. Det siste er nødvendig for at særskattesatsen skal holde seg på 56 pst. og samlet skattesats skal holde seg på 78 pst.
Vi har ingen innvendinger mot denne omleggingen. Men siden ordningene med lete- og opphørsrefusjon skal oppheves, kan omleggingen medføre en ulempe ved nedstengning av felt som vi synes er dårlig begrunnet. Ved nedstengning påløper store kostnader som først kan fradragsføres når kostnaden påløper. Samtidig skal ordningen med at skatteverdien av underskudd utbetales kun gjelde for særskatten, dvs. med 71,8 pst. Underskuddet fra nedstengningen i selskapsskattegrunnlaget må etter forslaget fremføres og det er risiko for at denne skatteverdien (6,2 pst.) aldri vil komme effektivt til fradrag. Vi mener dette er en svakhet ved forslaget som departementet bør finne hensiktsmessige løsninger på slik at også den resterende skatteverdien av underskudd i selskapsskattegrunnlaget blir utbetalt, i hvert fall ved nedstengning og fjerning. Ordningen med å tilbakeføre underskudd i inntil to år ved opphør er ikke tilstrekkelig.
Den samme ulempen gjør seg gjeldende for rene infrastrukturselskaper.
Den norske Revisorforening