Høringssvar fra Den Norske Aktuarforening
Fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter
I Prop. 223 L (2020–2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og første dag, garanterte pensjonsprodukter) har Finansdepartementet foreslått en hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 for i forskrift å åpne for mer fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter. I Prop. 223 L (2020–2021) punkt 4.4.5 uttalte departementet at det "er avgjørende at den økte fleksibiliteten praktiseres på en måte som faktisk er til kundenes fordel".
Lovproposisjonen ble lagt frem 18. juni 2021, men er per i dag ikke behandlet i Stortinget.
Den Norske Aktuarforening stiller seg i all hovedsak positiv til forslaget til forskrift fra Finanstilsynet knyttet til mer fleksible regler for tildeling av årets tilleggsavsetninger til kontrakter med forskjellige kjennetegn. Forslaget er et skritt i riktig retning for at de norske pensjonskundene skal kunne oppnå høyere avkastning på sine pensjonsmidler samtidig som man beskytter selskapenes soliditet. Det siste er viktig for at selskapene skal kunne imøtekomme sine garanterte forpliktelser.
Vi vil videre påpeke at det er viktig at retningslinjene som selskaper bestemmer blir lett tilgjengelig og tydelig kommunisert til kundene. Informasjonen som gis til kundene bør inneholde hvilken "gruppe" pensjonspolisen tilhører og de reglene som gjelder for denne gruppen. Man kunne kanskje tenke seg at dette kunne bli opplyst i kontoutskriften. Det bør videre opplyses til kunden når man beveger seg fra en "gruppe" til en annen.
Når det gjelder at kursreguleringsfond og tillegsavsetninger skal kunne sees under ett, vil vi påpeke at disse to bufferfondene av natur er veldig forskjellig. Tilleggsavsetninger har i praksis en null-garanti og er fordelt ned på kontraktene, mens kursreguleringsfondet er felles og har ingen slik garanti. Igjen er det viktig at regler som blir bestemt av selskapene kommuniseres klart og tydelig til kundene.
Endringen i forskriften er rundt formulert og vi er enig i at det skal være opp til selskapene og bestemme dette. Vi vil allikevel påpeke at vi mener at Finanstilsynet i siste instans skal kunne overstyre et pensjonsforetaks retningslinjer om de finner det klart at det gis en urimelig forskjellsbehandling av kunder, skaper interessekonflikter mellom kundegrupper eller at det er klart at de ikke er «til kundens beste».
Ytterligere oppfølging av endret regelverk for garanterte produkter
DNA har bemerket seg at Finansdepartementet i proposisjonen har sagt at det vil vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer senere, blant annet behovet for endringer som vil legge til rette for bedre konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. Herunder vil departementet vurdere om en kundefordeling av kursreguleringsfondet uten å slå dette sammen med tilleggsavsetningene, kan være et egnet tiltak.
Videre tar departementet sikte på å følge opp høringsforslaget om raskere utbetaling av tilleggsavsetninger.
Samtidig sier departementet at det ikke behandler følgende forslag fra Finanstilsynet i denne proposisjonen:
Vi mener det er viktig at departementet kommer tilbake med en vurdering av disse forslagene, med tanke på å få et regelverk som kan sikre høyest mulig avkastning til kundene og dermed sørge for generelt høyere pensjonsnivå til kundenes beste. Gjennom endret regelverk vil man kunne få en betydelig bedre utnyttelse av oppbygde buffere. Dette mener vi også ville kunne føre til et økt flyttemarked og økt konkurranse på området for garanterte pensjonsprodukter til kundenes beste.
Den Norske Aktuarforening
Fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter
I Prop. 223 L (2020–2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og første dag, garanterte pensjonsprodukter) har Finansdepartementet foreslått en hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 for i forskrift å åpne for mer fleksibel bruk av avkastningsoverskudd for garanterte pensjonsprodukter. I Prop. 223 L (2020–2021) punkt 4.4.5 uttalte departementet at det "er avgjørende at den økte fleksibiliteten praktiseres på en måte som faktisk er til kundenes fordel".
Lovproposisjonen ble lagt frem 18. juni 2021, men er per i dag ikke behandlet i Stortinget.
Den Norske Aktuarforening stiller seg i all hovedsak positiv til forslaget til forskrift fra Finanstilsynet knyttet til mer fleksible regler for tildeling av årets tilleggsavsetninger til kontrakter med forskjellige kjennetegn. Forslaget er et skritt i riktig retning for at de norske pensjonskundene skal kunne oppnå høyere avkastning på sine pensjonsmidler samtidig som man beskytter selskapenes soliditet. Det siste er viktig for at selskapene skal kunne imøtekomme sine garanterte forpliktelser.
Vi vil videre påpeke at det er viktig at retningslinjene som selskaper bestemmer blir lett tilgjengelig og tydelig kommunisert til kundene. Informasjonen som gis til kundene bør inneholde hvilken "gruppe" pensjonspolisen tilhører og de reglene som gjelder for denne gruppen. Man kunne kanskje tenke seg at dette kunne bli opplyst i kontoutskriften. Det bør videre opplyses til kunden når man beveger seg fra en "gruppe" til en annen.
Når det gjelder at kursreguleringsfond og tillegsavsetninger skal kunne sees under ett, vil vi påpeke at disse to bufferfondene av natur er veldig forskjellig. Tilleggsavsetninger har i praksis en null-garanti og er fordelt ned på kontraktene, mens kursreguleringsfondet er felles og har ingen slik garanti. Igjen er det viktig at regler som blir bestemt av selskapene kommuniseres klart og tydelig til kundene.
Endringen i forskriften er rundt formulert og vi er enig i at det skal være opp til selskapene og bestemme dette. Vi vil allikevel påpeke at vi mener at Finanstilsynet i siste instans skal kunne overstyre et pensjonsforetaks retningslinjer om de finner det klart at det gis en urimelig forskjellsbehandling av kunder, skaper interessekonflikter mellom kundegrupper eller at det er klart at de ikke er «til kundens beste».
Ytterligere oppfølging av endret regelverk for garanterte produkter
DNA har bemerket seg at Finansdepartementet i proposisjonen har sagt at det vil vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer senere, blant annet behovet for endringer som vil legge til rette for bedre konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. Herunder vil departementet vurdere om en kundefordeling av kursreguleringsfondet uten å slå dette sammen med tilleggsavsetningene, kan være et egnet tiltak.
Videre tar departementet sikte på å følge opp høringsforslaget om raskere utbetaling av tilleggsavsetninger.
Samtidig sier departementet at det ikke behandler følgende forslag fra Finanstilsynet i denne proposisjonen:
Vi mener det er viktig at departementet kommer tilbake med en vurdering av disse forslagene, med tanke på å få et regelverk som kan sikre høyest mulig avkastning til kundene og dermed sørge for generelt høyere pensjonsnivå til kundenes beste. Gjennom endret regelverk vil man kunne få en betydelig bedre utnyttelse av oppbygde buffere. Dette mener vi også ville kunne føre til et økt flyttemarked og økt konkurranse på området for garanterte pensjonsprodukter til kundenes beste.
Den Norske Aktuarforening