Høringssvar fra Digitaliseringsdirektoratet
Høringssvar forslag til forskrift om signatur i domstolene mv.
Det vises til høringsbrev om forslag til forskrift om signatur i domstolene mv., særlig punktene 5.3, 5.4 og 5.5 i høringsnotatet.
Vi vil generelt uttrykke støtte til forslag som innebærer en forenkling av kravet om fysisk oppmøte i forbindelse med undertegning av rettslige avgjørelser. Digitale verktøy gir muligheter for bedre og mer effektivt arbeid i domstolene. Ny teknologi også bidra til økt rettsikkerhet og likebehandling, og mer brukerrettede tjenester.
Utkastet § 2 tillater elektronisk signatur ved bruk av en betryggende løsning, og gir samtidig Domstoladministrasjonen nødvendig rom for tilpasninger i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling. Dette ansees som en god løsning, i tråd med prinsippene om teknologinøytral og fremtidssikker regulering.
Digitialiseringsdirektoratet vil oppfordre Domstolsadministrasjonen til å ta inn i sin vurdering av hva som er en «betryggende løsning», også innbyggere som av ulike grunner ikke kan ha norsk eID på tilstrekkelig sikkerhetsnivå, og at disse brukergruppene ivaretas så langt som mulig. Domstolsadministrasjonens bør tilstrebe å finne «betryggende» løsninger med et bredt anvendelsesområde, slik at behovet for unntak etter utkastet § 3 i praksis blir overflødig.
Ved valg av løsninger oppfordres Domstoladministrasjonen til å følge prinsippet om en konkret og risikobasert tilnærming. Dette kan med fordel inntas i forskriften for å gi mer konkret og veiledende innhold i hva som ansees å være en «betryggende løsning».
2. Alternativ signeringsmetode
Hva gjelder alternativ signeringsmetode, som foreslått i § 3 første ledd, etterlyses en nærmere redegjørelse for hva metoden fullt ut innebærer. Det beskrives to forskjellige metoder som i herværende høringssvar behandles samlet. Essensen i begge metodene er at det « sendes » et bildebevis på rettsavgjørelsens slutning med underskrift til domstolen.
Digitialiseringsdirektoratet savner en redegjørelse for hvordan forslaget vurderes opp mot andre elektroniske løsninger som kan ivareta det samme formålet. Videre savnes en redegjørelse for hvilke personvernrettslige og informasjonssikkerhetshensyn som er vurdert.
Ordlyden i § 3 vil trolig omfatte flere situasjoner enn det som er ønskelig. Det vises til høringsnotatet punkt 5.3 og typetilfellene unntaket tenkes anvendt på, deriblant signering av «rettsforlik med utenlandsk part», eller der noen «ellers mangler tilgang på e-signaturløsningen» eller at «slik signering ikke er hensiktsmessig». At unntaket kan benyttes når betryggende elektronisk signering ikke er «hensiktsmessig», er heller ikke uproblematisk med tanke på bevisspørsmål.
Digitaliseringsdirektoratet mener at terskelen for bruk av en eventuell alternativ signeringsmetode bør være særdeles høy av flere hensyn.
Etter sin ordlyd kan «sende», i forslaget § 3 første ledd, innebære at den elektroniske oversendelsen foregår via usikre løsninger, slik som epost. Dette underbygges av forarbeidene til § 7 i Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., som forslaget § 3 bygger på. Her heter det at bildefilen « kan oversendes domstolen via e-post eller MMS », jf. Prop.94 L (2019–2020), s. 28-29.
Å avbilde/scanne en signatur er heller ikke uproblematisk i et informasjonssikkerhetsperspektiv. Også for en alternativ signeringsmetode oppfordres det til en vurdering av hvorvidt løsningen i tilstrekkelig grad ivaretar relevante krav til bekreftelse av partenes identitet (autentisering), hindre at data utilsiktet eller urettmessig endres (integritet), beskytte informasjon mot innsyn fra uvedkommende (konfidensialitet) og å dokumentere henvendelser og aktiviteter, og informasjon om hvem som har sendt eller utført dem (sporing). Det etterlyses en risikobasert vurdering der en ser hen til relevante risikofaktorer i tilknytning til den alternative løsningen.
2.2. Personvernhensyn
Det bør videre foretas en vurdering av om løsningen innebærer tilstrekkelig sikkerhet for oversendelse av personopplysninger og sensitivt innhold. Det vises til at også en domsslutning kan inneholde personopplysninger og særlige kategorier av data.
2.3. Andre formålstjenlige løsninger
Dersom unntaket likevel forutsetter tilgang til internett, finnes det sikrere og like tilgjengelige løsninger som ivaretar samme formål. Eventuelt kan eksisterende løsninger tilpasses eller utvikles.
Til eksempel fremstår alternativet i forslaget § 4 annet ledd som en mer sikker metode enn forslaget i § 3 første ledd. Her vil rettens leder, eller en fagdommer denne utpeker, motta en godkjenning fra meddommere – fortrinnsvis i et videomøte – og deretter bekrefte skriftlig at rettens øvrige medlemmer har godkjent avgjørelsens innhold. I videomøte med dommeren ligger en autentiseringsmekanisme, videre vil nedtegning av godkjenningen med tidspunkt og metode, bidra til notoritet. Det bør vurderes en tilleggsmekanisme som gir ytterligere sikkerhet om at dommen er godkjent og at den er godkjent av rette medlem.
2.4. Digitaliserings- og automatiseringsvennlighet
Digitialiseringsdirektoratet oppfordrer til at en eventuell alternativ signeringsmetode har automatiseringsvennlighet for øye, tilsvarende som hovedregelen. Løsningen bør automatisk kunne oppdage når den mottar et signert dokument som oppfyller fastsatte krav. Den som skal signere vil motta en automatisk bekreftelse på godkjent signatur, og signaturtidspunktet vil enkelt kunne fastsettes. Dette sikrer effektiv, ensartet og forutberegnelig praksis ved at det unngås en skjønnsmessig vurdering av om dokumentet er signert på tilstrekkelig god måte.
Digitialiseringsdirektoratet har veiledningsmateriell som ansees relevant for det aktuelle lovgivningsarbeidet; «Veileder for identifikasjon og sporbarhet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor» og «Veileder for digitaliseringsvennlig regelverk», samt veiledningsmateriale innen informasjonssikkerhet på våre nettsider.
Som det fremgår av Prop. 161 L (2020–2021) punkt 3.3 og 3.4, er det fortsatt behov for en løsning som tilsvarer bildealternativet etter midlertidig lov § 7 andre ledd. Etter vår mening bør behovet dekkes på annen måte enn ved den løsningen som nå er foreslått i utkastet § 3 første ledd.
For videre utredning av hvilke krav løsningen bør oppfylle innen informasjonssikkerhet og personopplysningsbehandling, anbefales det å innhente synspunkter/se til høringssvar fra NSM og Datatilsynet. Digitaliseringsdirektoratet bistår gjerne i en eventuell videre utredning av forskriften.
Astrid Solhaug, Seniorrådgiver
Runar Ugelstad, Seniorrådgiver
Hans Gunnar Hagelin, Seniorrådgiver
Høringssvar forslag til forskrift om signatur i domstolene mv.
Det vises til høringsbrev om forslag til forskrift om signatur i domstolene mv., særlig punktene 5.3, 5.4 og 5.5 i høringsnotatet.
Vi vil generelt uttrykke støtte til forslag som innebærer en forenkling av kravet om fysisk oppmøte i forbindelse med undertegning av rettslige avgjørelser. Digitale verktøy gir muligheter for bedre og mer effektivt arbeid i domstolene. Ny teknologi også bidra til økt rettsikkerhet og likebehandling, og mer brukerrettede tjenester.
Utkastet § 2 tillater elektronisk signatur ved bruk av en betryggende løsning, og gir samtidig Domstoladministrasjonen nødvendig rom for tilpasninger i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling. Dette ansees som en god løsning, i tråd med prinsippene om teknologinøytral og fremtidssikker regulering.
Digitialiseringsdirektoratet vil oppfordre Domstolsadministrasjonen til å ta inn i sin vurdering av hva som er en «betryggende løsning», også innbyggere som av ulike grunner ikke kan ha norsk eID på tilstrekkelig sikkerhetsnivå, og at disse brukergruppene ivaretas så langt som mulig. Domstolsadministrasjonens bør tilstrebe å finne «betryggende» løsninger med et bredt anvendelsesområde, slik at behovet for unntak etter utkastet § 3 i praksis blir overflødig.
Ved valg av løsninger oppfordres Domstoladministrasjonen til å følge prinsippet om en konkret og risikobasert tilnærming. Dette kan med fordel inntas i forskriften for å gi mer konkret og veiledende innhold i hva som ansees å være en «betryggende løsning».
2. Alternativ signeringsmetode
Hva gjelder alternativ signeringsmetode, som foreslått i § 3 første ledd, etterlyses en nærmere redegjørelse for hva metoden fullt ut innebærer. Det beskrives to forskjellige metoder som i herværende høringssvar behandles samlet. Essensen i begge metodene er at det « sendes » et bildebevis på rettsavgjørelsens slutning med underskrift til domstolen.
Digitialiseringsdirektoratet savner en redegjørelse for hvordan forslaget vurderes opp mot andre elektroniske løsninger som kan ivareta det samme formålet. Videre savnes en redegjørelse for hvilke personvernrettslige og informasjonssikkerhetshensyn som er vurdert.
Ordlyden i § 3 vil trolig omfatte flere situasjoner enn det som er ønskelig. Det vises til høringsnotatet punkt 5.3 og typetilfellene unntaket tenkes anvendt på, deriblant signering av «rettsforlik med utenlandsk part», eller der noen «ellers mangler tilgang på e-signaturløsningen» eller at «slik signering ikke er hensiktsmessig». At unntaket kan benyttes når betryggende elektronisk signering ikke er «hensiktsmessig», er heller ikke uproblematisk med tanke på bevisspørsmål.
Digitaliseringsdirektoratet mener at terskelen for bruk av en eventuell alternativ signeringsmetode bør være særdeles høy av flere hensyn.
Etter sin ordlyd kan «sende», i forslaget § 3 første ledd, innebære at den elektroniske oversendelsen foregår via usikre løsninger, slik som epost. Dette underbygges av forarbeidene til § 7 i Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., som forslaget § 3 bygger på. Her heter det at bildefilen « kan oversendes domstolen via e-post eller MMS », jf. Prop.94 L (2019–2020), s. 28-29.
Å avbilde/scanne en signatur er heller ikke uproblematisk i et informasjonssikkerhetsperspektiv. Også for en alternativ signeringsmetode oppfordres det til en vurdering av hvorvidt løsningen i tilstrekkelig grad ivaretar relevante krav til bekreftelse av partenes identitet (autentisering), hindre at data utilsiktet eller urettmessig endres (integritet), beskytte informasjon mot innsyn fra uvedkommende (konfidensialitet) og å dokumentere henvendelser og aktiviteter, og informasjon om hvem som har sendt eller utført dem (sporing). Det etterlyses en risikobasert vurdering der en ser hen til relevante risikofaktorer i tilknytning til den alternative løsningen.
2.2. Personvernhensyn
Det bør videre foretas en vurdering av om løsningen innebærer tilstrekkelig sikkerhet for oversendelse av personopplysninger og sensitivt innhold. Det vises til at også en domsslutning kan inneholde personopplysninger og særlige kategorier av data.
2.3. Andre formålstjenlige løsninger
Dersom unntaket likevel forutsetter tilgang til internett, finnes det sikrere og like tilgjengelige løsninger som ivaretar samme formål. Eventuelt kan eksisterende løsninger tilpasses eller utvikles.
Til eksempel fremstår alternativet i forslaget § 4 annet ledd som en mer sikker metode enn forslaget i § 3 første ledd. Her vil rettens leder, eller en fagdommer denne utpeker, motta en godkjenning fra meddommere – fortrinnsvis i et videomøte – og deretter bekrefte skriftlig at rettens øvrige medlemmer har godkjent avgjørelsens innhold. I videomøte med dommeren ligger en autentiseringsmekanisme, videre vil nedtegning av godkjenningen med tidspunkt og metode, bidra til notoritet. Det bør vurderes en tilleggsmekanisme som gir ytterligere sikkerhet om at dommen er godkjent og at den er godkjent av rette medlem.
2.4. Digitaliserings- og automatiseringsvennlighet
Digitialiseringsdirektoratet oppfordrer til at en eventuell alternativ signeringsmetode har automatiseringsvennlighet for øye, tilsvarende som hovedregelen. Løsningen bør automatisk kunne oppdage når den mottar et signert dokument som oppfyller fastsatte krav. Den som skal signere vil motta en automatisk bekreftelse på godkjent signatur, og signaturtidspunktet vil enkelt kunne fastsettes. Dette sikrer effektiv, ensartet og forutberegnelig praksis ved at det unngås en skjønnsmessig vurdering av om dokumentet er signert på tilstrekkelig god måte.
Digitialiseringsdirektoratet har veiledningsmateriell som ansees relevant for det aktuelle lovgivningsarbeidet; «Veileder for identifikasjon og sporbarhet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor» og «Veileder for digitaliseringsvennlig regelverk», samt veiledningsmateriale innen informasjonssikkerhet på våre nettsider.
Som det fremgår av Prop. 161 L (2020–2021) punkt 3.3 og 3.4, er det fortsatt behov for en løsning som tilsvarer bildealternativet etter midlertidig lov § 7 andre ledd. Etter vår mening bør behovet dekkes på annen måte enn ved den løsningen som nå er foreslått i utkastet § 3 første ledd.
For videre utredning av hvilke krav løsningen bør oppfylle innen informasjonssikkerhet og personopplysningsbehandling, anbefales det å innhente synspunkter/se til høringssvar fra NSM og Datatilsynet. Digitaliseringsdirektoratet bistår gjerne i en eventuell videre utredning av forskriften.
Astrid Solhaug, Seniorrådgiver
Runar Ugelstad, Seniorrådgiver
Hans Gunnar Hagelin, Seniorrådgiver