Høringssvar - forslag til forskrift om signatur i domstolene mv.
Domstoladministrasjonen viser til Justis- og beredskapsdepartementets forslag til forskrift om signatur i domstolene mv. jf. høringsnotat av 20. oktober 2021.
Vi slutter oss til forslaget med følgende bemerkninger:
Departementet foreslår at det for det såkalte fullmaktsalternativet innføres et krav om dokumentasjon på at rettens medlemmer er enige i avgjørelsen. Det bør slik vi ser det være tilstrekkelig for å ivareta hensynet til notoritet og etterprøvbarhet at rettens leder eller den utpekte fagdommeren bekrefter hvordan, hvem og når avgjørelsens innhold er godkjent. Denne bekreftelsen bør ikke kunne endres i etterkant. En skriftlig bekreftelse fra en dommer har etter vårt syn høy tillit, og vi er i tvil om tilliten til avsigelsen av rettsavgjørelsen vil bli nevneverdig styrket ved at bekreftelser fra de øvrige dommerne sendt ved e-post eller tekstmelding lagres på saken.
Bekreftelse på e-post eller tekstmelding kan ikke føres sømløst inn i Lovisa, og et arbeid med å konvertere og føre disse inn i saken vil utgjøre et ekstraarbeid for domstolene. Det er følgelig av praktiske hensyn ønskelig å unngå et krav om at det må innhentes skriftlig bekreftelse fra rettens øvrige medlemmer.
Det bør etter vårt syn være tilstrekkelig at dommeren som signerer på vegne av de øvrige dommerne, bekrefter dette i rettsavgjørelsen og/eller i et merknadsfelt tilknyttet avgjørelsen i Lovisa. At bekreftelsen påføres avgjørelsen, vil gjøre den synlig for mottakere av rettsavgjørelsen, og også av arkivfaglige hensyn vil det være en fordel om bekreftelsen er påført det aktuelle dokumentet.
Selv om det faller utenfor temaet for denne høringen, vil vi ellers påpeke at det er ønskelig å harmonisere reglene om signaturkrav for rettsbøker i sivile saker (tvisteloven § 13-6 fjerde ledd) og i straffesaker (straffeprosessloven § 26 tredje ledd). Vi kan ikke se at det er behov for at rettsbøker i straffesaker signeres av samtlige dommere, og mener det bør være tilstrekkelig med en tilsvarende regel for rettsbøker i straffesaker som for rettsbøker i sivile saker.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser vil det være behov for noe teknisk utvikling for å legge til rette for at dokumentasjon ved bruk av fullmaktsalternativet føres inn i Lovisa. For å imøtekomme domstolenes praktiske behov vil et krav om å innhente og arkivere skriftlige tilbakemeldinger kreve betydelig mer utvikling enn et krav om at en bekreftelse fra den signerende dommeren legges inn på saken eller eventuelt påføres avgjørelsen.
Domstoladministrasjonen viser til Justis- og beredskapsdepartementets forslag til forskrift om signatur i domstolene mv. jf. høringsnotat av 20. oktober 2021.
Vi slutter oss til forslaget med følgende bemerkninger:
Departementet foreslår at det for det såkalte fullmaktsalternativet innføres et krav om dokumentasjon på at rettens medlemmer er enige i avgjørelsen. Det bør slik vi ser det være tilstrekkelig for å ivareta hensynet til notoritet og etterprøvbarhet at rettens leder eller den utpekte fagdommeren bekrefter hvordan, hvem og når avgjørelsens innhold er godkjent. Denne bekreftelsen bør ikke kunne endres i etterkant. En skriftlig bekreftelse fra en dommer har etter vårt syn høy tillit, og vi er i tvil om tilliten til avsigelsen av rettsavgjørelsen vil bli nevneverdig styrket ved at bekreftelser fra de øvrige dommerne sendt ved e-post eller tekstmelding lagres på saken.
Bekreftelse på e-post eller tekstmelding kan ikke føres sømløst inn i Lovisa, og et arbeid med å konvertere og føre disse inn i saken vil utgjøre et ekstraarbeid for domstolene. Det er følgelig av praktiske hensyn ønskelig å unngå et krav om at det må innhentes skriftlig bekreftelse fra rettens øvrige medlemmer.
Det bør etter vårt syn være tilstrekkelig at dommeren som signerer på vegne av de øvrige dommerne, bekrefter dette i rettsavgjørelsen og/eller i et merknadsfelt tilknyttet avgjørelsen i Lovisa. At bekreftelsen påføres avgjørelsen, vil gjøre den synlig for mottakere av rettsavgjørelsen, og også av arkivfaglige hensyn vil det være en fordel om bekreftelsen er påført det aktuelle dokumentet.
Selv om det faller utenfor temaet for denne høringen, vil vi ellers påpeke at det er ønskelig å harmonisere reglene om signaturkrav for rettsbøker i sivile saker (tvisteloven § 13-6 fjerde ledd) og i straffesaker (straffeprosessloven § 26 tredje ledd). Vi kan ikke se at det er behov for at rettsbøker i straffesaker signeres av samtlige dommere, og mener det bør være tilstrekkelig med en tilsvarende regel for rettsbøker i straffesaker som for rettsbøker i sivile saker.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser vil det være behov for noe teknisk utvikling for å legge til rette for at dokumentasjon ved bruk av fullmaktsalternativet føres inn i Lovisa. For å imøtekomme domstolenes praktiske behov vil et krav om å innhente og arkivere skriftlige tilbakemeldinger kreve betydelig mer utvikling enn et krav om at en bekreftelse fra den signerende dommeren legges inn på saken eller eventuelt påføres avgjørelsen.