Dato: 03.06.2025 Svartype: Med merknad Høring - Forslag til krav om ett års relevant arbeidserfaring for opptak til spesialsykepleierutdanningene (ABIOK) og jordmorutdanning Helsedirektoratet støtter vurderingen om behovet for å forskriftsfeste et krav til relevant arbeidserfaring for opptak til spesialsykepleierutdanningene (ABIOK og jordmorutdanning). Vi mener derimot at kravet til praksis bør være to år, uavhengig om det er en master med opptak etter forskrift om krav til mastergrad §3 (ordinær mastergrad) eller §5, tredje ledd (erfaringsbasert mastergrad). I tillegg mener vi at dette må vurderes knyttet til en eventuell fremtidig modell for spesialistgodkjenning for denne gruppen og utviklingen innen fagskolesektoren og deres mulighet til å tilby utdanning tilsvarende bachelor og mastergradsnivå. Forslaget slik det er utformet, med krav om ett års yrkespraksis for opptak etter §3, opprettholder skille for opptak mellom de ulike paragrafene i forskriften. Helsedirektoratets vurdering er at dette ikke vil være en god løsning og vil kun delvis vil adressere utfordringene som er oppstått mellom utdanningssektoren og helseforetakene når det gjelder krav til praksis for opptak til utdanningene. Utdanningsinstitusjonene argumenterer blant annet med at masterutdanningene bygger på bachelorgraden og kan sammenlignes med fordypning eller spesialisering på linje med andre mastergrader. På den andre siden viser helseforetakene til at studenter uten arbeidserfaring krever mer veiledning og oppfølging og at manglende arbeidserfaring kan påvirke pasientsikkerheten. Helsedirektoratets mener at krav til ytterligere arbeidserfaring vil bidra til forståelse av egen rolle som sykepleier og trygge sykepleierne i arbeidet med prosedyrer/medikamentbehandling. At sykepleierne er tryggere og mer erfarne i rollen kan også bidra til økt gjennomføring av mastergraden. Spesialsykepleiere vil i all hovedsak jobbe i det samme praktiske yrkesfeltet uavhengig av om opptaket til mastergraden reguleres av §3 eller §5. Helsedirektoratet mener at hensynet til pasientsikkerhet må veie tungt og at det i disse utdanningene ikke bør være ulike krav til opptak, selv om sluttkompetansen vil være noe ulik. Sluttkompetansen, avhengig av om opptaket reguleres av §3 eller §5, er knyttet til læringsutbytter for kompetanseområde forskning, kvalitetsarbeid og formidling. I Helsedirektoratets høringsinnspill knyttet til forskrift om nasjonale retningslinjer for spesialsykepleierutdanningene (ABIOK) fra februar 2021 (eks: Høring Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning , 2021), argumenterer vi for at kunnskap om forskning, kvalitetsarbeid og formidling bidrar til økte ferdigheter innen helt sentrale områder som fag- og tjenesteutvikling (Wangensteen et al., 2018). Denne type kompetanser er avgjørende i utviklingen av fremtidens tjenester. Forskning, kvalitetsarbeid og formidling er dermed kompetanse som anses å være vel så viktig i praktisk yrkesutøvelse som innen akademia og forskning. Dette reiser spørsmål om hvorvidt det bør være to ulike veier inn for å oppnå en mastergrad innen disse fagfeltene, og vil slik vi vurderer det også ha betydning for en eventuell spesialistgodkjenning. Vår vurdering er at ulike krav til praksis for opptak til utdanningene vil ha betydning for en eventuell spesialistgodkjenning av disse utdanningene. Helsedirektoratet leverte i juni 2023, en rapport med forslag til tre ulike modeller for spesialistgodkjenning av sykepleiergrupper ( Modeller for spesialistgodkjenning av sykepleiergrupper ) til Helse- og omsorgsdepartementet. Et viktig poeng i arbeidet med å utarbeide forslag til disse modellene var at de fleste aktørene påpekte behovet for lang klinisk yrkeserfaring for å oppnå spesialistkompetanse. Hvorvidt yrkeserfaringen skulle tilegnes før man starter på mastergraden, etter fullført mastergrad eller begge deler før sykepleier kvalifiserer for spesialistgodkjenning, varierte mellom aktørene. Avhengig av hvilken modell som eventuelt velges for å oppnå spesialistgodkjenning for sykepleiere, kan opptakskravet til mastergradene ha betydning for innretningen av og regelverk for fremtidig spesialistutdanning av sykepleiere. Det er derfor viktig å ha dette konsekvens-perspektivet med i oppfølgingen av høringen. I tillegg mener vi at forslaget om krav til praksis bør ses i lys av Fagskolemeldingen ( Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning , 2025) og yrkesfaglig utdanning tilsvarende bachelor og mastergradsnivå. Med denne endringen i utdanningssektoren, hvor arbeidstakere vil ha høy yrkesfaglig kompetanse, men i mindre grad teoretisk og akademisk kompetanse, mener vi det er viktig å opprettholde et samtidig krav om yrkespraksis og kompetanse på forskning, kvalitetsarbeid og formidling i mastergradsutdanningene innen spesialsykepleierutdanningene. Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning . (2025). (Meld.St. 11 (2024-2025)). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20242025/id3091513/ Høring Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning . Regjeringen.no. Hentet 7 mai, 2025, fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-intensivsykepleierutdanning/id2691407/?uid=13943a1a-4bf9-4088-bf04-33f6951191c5 Modeller for spesialistgodkjenning av sykepleiergrupper . Helsedirektoratet.no. Hentet 7 mai, 2023, fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/modeller-for-spesialistgodkjenning-av-sykepleiergrupper Wangensteen, S., Finnbakk, E., Adolfsson, A., Kristjansdottir, G., Roodbol, P., Ward, H., & Fagerström, L. (2018). Postgraduate nurses' self-assessment of clinical competence and need for further training. A European cross-sectional survey. Nurse Education Today, 62 , 101-106. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
