Apotek 1 Gruppens svar på høring om forlengelse av midlertidig forskrift om tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr under covid-19
Vi viser til deres ref. 21/4527 fra 3. november om å forlenge forskrift 6. mars 2020 nr 239 frem til 1.juli 2022. Apotek 1 Gruppen (A1) velger å konsentrere sitt svar rundt tiltakene for å ivareta tilgangen til legemidler, da dette berører legemiddelgrossistenes verdikjede.
Meldeplikt og forbud mot parallelleksport
A1 er enig i viktigheten av å sikre tilgang på legemidler i Norge nå under covid-19-pandemien og i en normalsituasjon. A1 mener det har vært viktig å ha hjemlene for meldeplikt og forbud mot parallelleksport i en usikker situasjon, spesielt i pandemiens oppstart, for å sikre forsyningen av legemidler i det norske markedet. Erfaringene fra pandemien har vist at med unntak av de første månedene av pandemien, så har leveringene på legemidler vært stabile over tid i en krevende situasjon. Dette vises på antall mangler innmeldt til Legemiddelverket som har en lavere vekst enn tidligere år. I høringens punkt 4.1 står det:
Per 1. november 2021 har Legemiddelverket mottatt 941 meldinger om mangler. Vi ser dermed antydninger til at antallet meldte mangler avtar sammenlignet med tidligere år, hvor det har vært en dobling de siste tre årene. Dette er tendenser vi ser i flere ander europeiske land.
Under pandemien har Norge, og andre europeiske land, klart å opprette nasjonale beredskapslagre for de mest kritiske legemidlene i løpet av pandemien. Dette i perioder med nedstengninger og restriksjoner i de fleste land over lang tid. Beredskapslagrene i Norge anses å ha god fyllingsgrad slik at Norge er godt rustet ved mangler på de mest kritiske legemidlene. A1 anser forsyningssikkerheten av legemidler som god og vi har ingen indikasjoner på at dette vil forverre seg til å bli dårligere enn i de mest utfordrende periodene i pandemien med strenge tiltak over tid og liten vaksinasjonsgrad. I tillegg har Norge en økt beredskap sammenlignet med før pandemien. Legemiddelgrossistene har ekspertise og ressurser i å skaffe alternativer når en mangelsituasjon oppstår. Dette har gjort at faktiske mangler for kunder kun utgjør en mindre andel av mangelsituasjoner som er meldt inn til Legemiddelverket, noe også studien til Apotekforeningen fra mars 2019 viste.
I punkt 4.1 står det:
For å trygge tilgangen til legemidler er det nødvendig med en meldeplikt. Meldingene om parallelleksport som ikke innvilges, føres opp på forbudslisten. Gitt at det kun er tre ATCkoder på den listen tillates parallelleksport i all hovedsak. Samtidig opplever Legemiddelverket at oppføring av ATC-kode på meldepliktlisten betrygger innehaverne av markedsføringstillatelser om at deres legemidler ikke forlater landet ved mangelsituasjoner. Erfaringene til Legemiddelverket tilsier at innehaverne av markedsføringstillatelse da strekker seg lengre for å supplere det norske markedet med utenlandske pakninger.
De norske legemiddelgrossistene er vertikal integrert med sine apotek noe som i seg selv gjør at legemiddelgrossistene har interesse i å sikre tilgang på legemidler til sine apotek av konkurransemessige hensyn, da alternativet vil være tap av kunder. Legemiddelgrossistene iverksetter derfor egne tiltak for å sikre tilgangen på legemidler dersom det er fare for legemiddelmangler. Det kan her nevnes at enkelte av Apotek 1 innførte total stopp av parallelleksport for alle deres legemidler før forskrift 6. mars 2020 nr 239 ble innført. Videre ble det også kjøpt inn større mengder av varer som etter vår vurdering ble ansett som kritiske under pandemien for å sikre tilgangen på disse. Det vil derfor være i svært få tilfeller hvor det er nødvendig med en meldeplikt for å trygge tilgangen til legemidler. Videre stiller vi oss noe undrende til de to siste setningene i utklippet over. Vi har ikke merket store forskjeller på leveransene fra leverandør. Samtidig har innehaverne av markedsføringstillatelse et økonomisk insentiv til å supplere med utenlandske pakninger, da alternativet er at salget går til en konkurrent i stedet. I tillegg er det som oftest generikaleverandører som tilbyr disse løsningene. Dette er i henhold til avtalene med mellom leverandør og A1 på disse produktene. De økonomiske insentivene til leverandørene for å supplere det norske markedet med utenlandske pakninger anser vi at veier klart mer enn at produktene står på meldepliktslisten. Er man først i en situasjon hvor utenlandske pakninger leveres er de uansett uaktuelt at de forlater landet. Utsagnet i høringen er derfor et dårlig argument for bruk og videreføring av meldepliktslisten. Meldepliktslisten skal benyttes kun ved nødvendighet i en global krisesituasjon for å sikre forsyning i Norge, ikke fordi man antar at dette kan ha en effekt på innehaver av MT.
Det fremkommer av høringsnotatet at bakgrunnene for at man ønsker videreføring av disse tiltakene er hamstring og at enkelte land har innført eksportrestriksjoner:
Hamstring gjennom oppbygging av nasjonale lagre, men også hamstring i befolkningen påvirker tilgangen til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. Enkelte land har også innført eksportrestriksjoner for legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.
Dette er ikke overens med hvordan vi anser situasjonen nå og hvordan det har vært en god stund etter pandemiens oppstart. Det var en del hamstring i befolkningen i mars 2020 som medførte etterspørselssjokk hvor grossister og apotek ikke hadde tilstrekkelig med varer. Disse utfordringene ble derimot relativt raskt løst uten langvarige legemiddelmangler. Det har vist seg at salget for disse varene har jevnet seg ut til normalen hvis man ser perioden mars-juni 2020 samlet. Erfaringene etter mars 2020 er at hamstring ikke har forekommet. Vår opplevelse videre er at de fleste eksportrestriksjoner i andre markeder, som ble innført i starten av pandemien, nå er opphevet. Dette ser vi blant annet på tilgangen på utenlandske pakninger ved mangelsituasjoner, som har løst mange legemiddelmangler i Norge. I tilfeller hvor en mangelsituasjon oppstår er et av de viktigste tiltakene å kunne selge utenlandske pakninger som parallelleksporteres fra et annet marked. Dersom omfanget av tiltak rettet mot parallelleksport, gjennom forbud og meldeplikt, fra Norge blir for stort, kan det påvirke andre lands retningslinjer mot parallelleksport fra seg. Konsekvensen av dette vil være negativt for tilgangen på legemidler til Norge. Etter Apotek 1s syn bør omfanget av bruken av tiltakene vurderes opp mot mulige konsekvenser for import fra andre land. Markedsmekanismene i Norge vil, som belyst over, uansett gjøre at legemiddelgrossistene vil iverksette tiltak for å sikre tilgang på legemidler til sine apotek først og fremst, dersom en mangelsituasjon oppstår.
Mange av varene på meldepliktslisten har begrunnelse i «sikring av beredskapslager». Parallelleksport av varer på beredskapslisten er allerede regulert i avtalene grossistene har for beredskapslageret. Det er derfor ingen grunn til at disse skal være påført meldepliktslisten i tillegg. Dette er noe vi har kommunisert til Legemiddelverket gjentatte ganger tidligere, hvor svaret er at de i prinsippet er enig og kommuniserer tilbake at de skal vurderes fjernes. Legemiddelverket har allikevel ikke fjernet disse uten å gi forklaring på dette annet enn at de skal se videre på det. Vi har videre stilt spørsmål rundt hvor lenge en vare skal stå på meldepliktslisten med bakgrunn i «fare for mangel». Flere varer på meldepliktslisten har dette som bakgrunn, men har stått på listen over lengre perioder, i noen tilfeller over 1 år. For de fleste av disse har det ikke oppstått en mangelsituasjon. Hadde det oppstått en mangelsituasjon ville det sannsynligvis ikke vært varer tilgjengelig lenger etter en så lang periode. A1 mener at varer med bakgrunn i «fare for mangel» automatisk skal fjernes fra meldepliktslisten etter 3 måneder dersom ikke en mangelsituasjon har oppstått. Med tanke på hvordan leveringssituasjonen har vært i lang tid og andre eksisterende reguleringer, burde det ikke være behov for at 144 ATC-koder er på meldepliktslisten pr 29.oktober 2021. Dette oppfattes derfor som «misbruk» av tiltaket, som er ment for en krisesituasjon, noe legemiddelforsyningen ikke har vært i på lang tid. A1 opplever bruken av spesielt meldeplikt, som urimelig i forhold til det faktiske behovet i det relativt stabile marked som vi har hatt i lang tid. Dette gir urimelige restriksjoner for parallelleksport og/eller unødvendig ekstra administrasjonsarbeid både for grossister og Legemiddelverket for varer med stabil forsyning. I høringsdokumentet fremkommer det at de fleste søknader aksepteres, noe som tilsier at omfanget av bruken er unødvendig. Vår bekymring ved at dette videreføres, er hvilke konsekvenser dette kan få for andre lands reguleringer og dermed tilgangen til utenlandske pakninger dersom det skulle være behov for dette.
Økonomiske og administrative bestemmelser
I høringsnotatet er det belyst at tiltakene vil kunne få økonomiske konsekvenser for Legemiddelgrossistene og apotek når tiltakene iverksettes. Det er derimot ikke beskrevet hvordan disse økonomiske konsekvensene er tenkt kompensert. Dette gjelder både potensiell omsetningssvikt og administrasjonsarbeid. LGF har tidligere stilt spørsmål ved dette og vi ber om en tilbakemelding til LGFs medlemmer på hvordan de økonomiske konsekvensene vil kompenseres, særlig når de benyttes i en tid hvor det over tid har vist seg at legemiddelforsyningen er stabil..
Erfaringene siden sommeren 2020 viser at legemiddelforsyningen har vært stabil over tid og at antall mangelsituasjoner har gått ned fra tidligere år. Samtidig har man siden pandemien startet klart å bygge opp et nasjonalt beredskapslager på de mest kritiske ATC-kodene som vil bidra til enda mer sikker legemiddelforsyning dersom det skulle oppstå legemiddelmangel på disse. Alle disse erfaringene har blitt gjort i en periode med strenge restriksjoner og nedstenginger i de fleste land. De fleste land har nå i høst vært gjenåpnet i en periode og vaksinasjonsgraden er stort sett høy og fortsetter å øke. Selv om smittetallene begynner å stige igjen og vi går en usikker tid i møte, står verden mye bedre rustet til å håndtere dette enn ved pandemiens utbrudd. Vi anser sannsynligheten for en lengre periode med like strenge restriksjoner globalt som på det verste i pandemien, som relativt lav. Med erfaringene for forsyning av legemidler hittil i pandemien, kombinert med bedre beredskap, anser vi behovet for store legemiddelmangler relatert til pandemien som lav. Apotek 1 mener derfor at det ikke er behov for videreføring av meldeplikt, eksportforbud og rasjonering. Grossistenes egne interesser i å forsyne det norske markedet og evne til å agere dersom situasjoner skulle oppstå, som blant annet vist i starten av pandemien, vurderes som tilstrekkelig for å sikre forsyning av legemidler. Oppfølging av legemiddelmangler gjøres da blant annet via dialog med leverandører og Legemiddelverket. Gjennom pandemien har veldig mange varer stått på meldepliktslisten. Dette har generert et stort antall søknader for parallelleksport gjennom pandemien. Lovverket tilsier at et avslag på en søknad gjør at varen inkluderes i listen over varer til parallelleksportforbud. Det er svært få tilfeller hvor dette har forekommet siden disse tiltakene ble innført. A1 mener at dette er et bevis på at grossistene har gode rutiner for hvilke varer som eventuelt kan eksporteres og når opp mot forsyningen i det norske markedet. Dersom en krisesituasjon hvor det ville vært nødvendig med mulighet for ytterligere tiltak skulle oppstå, viste erfaringene fra mars 2020 at dette raskt kan gjeninnføres.
Dersom det allikevel konkluderes med å videreføre denne forskriften, må disse kun brukes ved nødvendighet i en global krisesituasjon som er relatert til Covid-19. Det innebærer at de ikke skal benyttes i situasjoner hvor den generelle legemiddelforsyningen er stabil, slik situasjonen har vært det siste året, selv om mulighetene er tilstede. I praksis betyr dette at de fleste ATC-koder på listene i dag må fjernes. Omfanget av bruken av tiltakene dersom en global krisesituasjon oppstår, må vurderes opp mot behov og konsekvenser.
Vi viser til deres ref. 21/4527 fra 3. november om å forlenge forskrift 6. mars 2020 nr 239 frem til 1.juli 2022. Apotek 1 Gruppen (A1) velger å konsentrere sitt svar rundt tiltakene for å ivareta tilgangen til legemidler, da dette berører legemiddelgrossistenes verdikjede.
Meldeplikt og forbud mot parallelleksport
A1 er enig i viktigheten av å sikre tilgang på legemidler i Norge nå under covid-19-pandemien og i en normalsituasjon. A1 mener det har vært viktig å ha hjemlene for meldeplikt og forbud mot parallelleksport i en usikker situasjon, spesielt i pandemiens oppstart, for å sikre forsyningen av legemidler i det norske markedet. Erfaringene fra pandemien har vist at med unntak av de første månedene av pandemien, så har leveringene på legemidler vært stabile over tid i en krevende situasjon. Dette vises på antall mangler innmeldt til Legemiddelverket som har en lavere vekst enn tidligere år. I høringens punkt 4.1 står det:
Per 1. november 2021 har Legemiddelverket mottatt 941 meldinger om mangler. Vi ser dermed antydninger til at antallet meldte mangler avtar sammenlignet med tidligere år, hvor det har vært en dobling de siste tre årene. Dette er tendenser vi ser i flere ander europeiske land.
Under pandemien har Norge, og andre europeiske land, klart å opprette nasjonale beredskapslagre for de mest kritiske legemidlene i løpet av pandemien. Dette i perioder med nedstengninger og restriksjoner i de fleste land over lang tid. Beredskapslagrene i Norge anses å ha god fyllingsgrad slik at Norge er godt rustet ved mangler på de mest kritiske legemidlene. A1 anser forsyningssikkerheten av legemidler som god og vi har ingen indikasjoner på at dette vil forverre seg til å bli dårligere enn i de mest utfordrende periodene i pandemien med strenge tiltak over tid og liten vaksinasjonsgrad. I tillegg har Norge en økt beredskap sammenlignet med før pandemien. Legemiddelgrossistene har ekspertise og ressurser i å skaffe alternativer når en mangelsituasjon oppstår. Dette har gjort at faktiske mangler for kunder kun utgjør en mindre andel av mangelsituasjoner som er meldt inn til Legemiddelverket, noe også studien til Apotekforeningen fra mars 2019 viste.
I punkt 4.1 står det:
For å trygge tilgangen til legemidler er det nødvendig med en meldeplikt. Meldingene om parallelleksport som ikke innvilges, føres opp på forbudslisten. Gitt at det kun er tre ATCkoder på den listen tillates parallelleksport i all hovedsak. Samtidig opplever Legemiddelverket at oppføring av ATC-kode på meldepliktlisten betrygger innehaverne av markedsføringstillatelser om at deres legemidler ikke forlater landet ved mangelsituasjoner. Erfaringene til Legemiddelverket tilsier at innehaverne av markedsføringstillatelse da strekker seg lengre for å supplere det norske markedet med utenlandske pakninger.
De norske legemiddelgrossistene er vertikal integrert med sine apotek noe som i seg selv gjør at legemiddelgrossistene har interesse i å sikre tilgang på legemidler til sine apotek av konkurransemessige hensyn, da alternativet vil være tap av kunder. Legemiddelgrossistene iverksetter derfor egne tiltak for å sikre tilgangen på legemidler dersom det er fare for legemiddelmangler. Det kan her nevnes at enkelte av Apotek 1 innførte total stopp av parallelleksport for alle deres legemidler før forskrift 6. mars 2020 nr 239 ble innført. Videre ble det også kjøpt inn større mengder av varer som etter vår vurdering ble ansett som kritiske under pandemien for å sikre tilgangen på disse. Det vil derfor være i svært få tilfeller hvor det er nødvendig med en meldeplikt for å trygge tilgangen til legemidler. Videre stiller vi oss noe undrende til de to siste setningene i utklippet over. Vi har ikke merket store forskjeller på leveransene fra leverandør. Samtidig har innehaverne av markedsføringstillatelse et økonomisk insentiv til å supplere med utenlandske pakninger, da alternativet er at salget går til en konkurrent i stedet. I tillegg er det som oftest generikaleverandører som tilbyr disse løsningene. Dette er i henhold til avtalene med mellom leverandør og A1 på disse produktene. De økonomiske insentivene til leverandørene for å supplere det norske markedet med utenlandske pakninger anser vi at veier klart mer enn at produktene står på meldepliktslisten. Er man først i en situasjon hvor utenlandske pakninger leveres er de uansett uaktuelt at de forlater landet. Utsagnet i høringen er derfor et dårlig argument for bruk og videreføring av meldepliktslisten. Meldepliktslisten skal benyttes kun ved nødvendighet i en global krisesituasjon for å sikre forsyning i Norge, ikke fordi man antar at dette kan ha en effekt på innehaver av MT.
Det fremkommer av høringsnotatet at bakgrunnene for at man ønsker videreføring av disse tiltakene er hamstring og at enkelte land har innført eksportrestriksjoner:
Hamstring gjennom oppbygging av nasjonale lagre, men også hamstring i befolkningen påvirker tilgangen til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. Enkelte land har også innført eksportrestriksjoner for legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.
Dette er ikke overens med hvordan vi anser situasjonen nå og hvordan det har vært en god stund etter pandemiens oppstart. Det var en del hamstring i befolkningen i mars 2020 som medførte etterspørselssjokk hvor grossister og apotek ikke hadde tilstrekkelig med varer. Disse utfordringene ble derimot relativt raskt løst uten langvarige legemiddelmangler. Det har vist seg at salget for disse varene har jevnet seg ut til normalen hvis man ser perioden mars-juni 2020 samlet. Erfaringene etter mars 2020 er at hamstring ikke har forekommet. Vår opplevelse videre er at de fleste eksportrestriksjoner i andre markeder, som ble innført i starten av pandemien, nå er opphevet. Dette ser vi blant annet på tilgangen på utenlandske pakninger ved mangelsituasjoner, som har løst mange legemiddelmangler i Norge. I tilfeller hvor en mangelsituasjon oppstår er et av de viktigste tiltakene å kunne selge utenlandske pakninger som parallelleksporteres fra et annet marked. Dersom omfanget av tiltak rettet mot parallelleksport, gjennom forbud og meldeplikt, fra Norge blir for stort, kan det påvirke andre lands retningslinjer mot parallelleksport fra seg. Konsekvensen av dette vil være negativt for tilgangen på legemidler til Norge. Etter Apotek 1s syn bør omfanget av bruken av tiltakene vurderes opp mot mulige konsekvenser for import fra andre land. Markedsmekanismene i Norge vil, som belyst over, uansett gjøre at legemiddelgrossistene vil iverksette tiltak for å sikre tilgang på legemidler til sine apotek først og fremst, dersom en mangelsituasjon oppstår.
Mange av varene på meldepliktslisten har begrunnelse i «sikring av beredskapslager». Parallelleksport av varer på beredskapslisten er allerede regulert i avtalene grossistene har for beredskapslageret. Det er derfor ingen grunn til at disse skal være påført meldepliktslisten i tillegg. Dette er noe vi har kommunisert til Legemiddelverket gjentatte ganger tidligere, hvor svaret er at de i prinsippet er enig og kommuniserer tilbake at de skal vurderes fjernes. Legemiddelverket har allikevel ikke fjernet disse uten å gi forklaring på dette annet enn at de skal se videre på det. Vi har videre stilt spørsmål rundt hvor lenge en vare skal stå på meldepliktslisten med bakgrunn i «fare for mangel». Flere varer på meldepliktslisten har dette som bakgrunn, men har stått på listen over lengre perioder, i noen tilfeller over 1 år. For de fleste av disse har det ikke oppstått en mangelsituasjon. Hadde det oppstått en mangelsituasjon ville det sannsynligvis ikke vært varer tilgjengelig lenger etter en så lang periode. A1 mener at varer med bakgrunn i «fare for mangel» automatisk skal fjernes fra meldepliktslisten etter 3 måneder dersom ikke en mangelsituasjon har oppstått. Med tanke på hvordan leveringssituasjonen har vært i lang tid og andre eksisterende reguleringer, burde det ikke være behov for at 144 ATC-koder er på meldepliktslisten pr 29.oktober 2021. Dette oppfattes derfor som «misbruk» av tiltaket, som er ment for en krisesituasjon, noe legemiddelforsyningen ikke har vært i på lang tid. A1 opplever bruken av spesielt meldeplikt, som urimelig i forhold til det faktiske behovet i det relativt stabile marked som vi har hatt i lang tid. Dette gir urimelige restriksjoner for parallelleksport og/eller unødvendig ekstra administrasjonsarbeid både for grossister og Legemiddelverket for varer med stabil forsyning. I høringsdokumentet fremkommer det at de fleste søknader aksepteres, noe som tilsier at omfanget av bruken er unødvendig. Vår bekymring ved at dette videreføres, er hvilke konsekvenser dette kan få for andre lands reguleringer og dermed tilgangen til utenlandske pakninger dersom det skulle være behov for dette.
Økonomiske og administrative bestemmelser
I høringsnotatet er det belyst at tiltakene vil kunne få økonomiske konsekvenser for Legemiddelgrossistene og apotek når tiltakene iverksettes. Det er derimot ikke beskrevet hvordan disse økonomiske konsekvensene er tenkt kompensert. Dette gjelder både potensiell omsetningssvikt og administrasjonsarbeid. LGF har tidligere stilt spørsmål ved dette og vi ber om en tilbakemelding til LGFs medlemmer på hvordan de økonomiske konsekvensene vil kompenseres, særlig når de benyttes i en tid hvor det over tid har vist seg at legemiddelforsyningen er stabil..
Erfaringene siden sommeren 2020 viser at legemiddelforsyningen har vært stabil over tid og at antall mangelsituasjoner har gått ned fra tidligere år. Samtidig har man siden pandemien startet klart å bygge opp et nasjonalt beredskapslager på de mest kritiske ATC-kodene som vil bidra til enda mer sikker legemiddelforsyning dersom det skulle oppstå legemiddelmangel på disse. Alle disse erfaringene har blitt gjort i en periode med strenge restriksjoner og nedstenginger i de fleste land. De fleste land har nå i høst vært gjenåpnet i en periode og vaksinasjonsgraden er stort sett høy og fortsetter å øke. Selv om smittetallene begynner å stige igjen og vi går en usikker tid i møte, står verden mye bedre rustet til å håndtere dette enn ved pandemiens utbrudd. Vi anser sannsynligheten for en lengre periode med like strenge restriksjoner globalt som på det verste i pandemien, som relativt lav. Med erfaringene for forsyning av legemidler hittil i pandemien, kombinert med bedre beredskap, anser vi behovet for store legemiddelmangler relatert til pandemien som lav. Apotek 1 mener derfor at det ikke er behov for videreføring av meldeplikt, eksportforbud og rasjonering. Grossistenes egne interesser i å forsyne det norske markedet og evne til å agere dersom situasjoner skulle oppstå, som blant annet vist i starten av pandemien, vurderes som tilstrekkelig for å sikre forsyning av legemidler. Oppfølging av legemiddelmangler gjøres da blant annet via dialog med leverandører og Legemiddelverket. Gjennom pandemien har veldig mange varer stått på meldepliktslisten. Dette har generert et stort antall søknader for parallelleksport gjennom pandemien. Lovverket tilsier at et avslag på en søknad gjør at varen inkluderes i listen over varer til parallelleksportforbud. Det er svært få tilfeller hvor dette har forekommet siden disse tiltakene ble innført. A1 mener at dette er et bevis på at grossistene har gode rutiner for hvilke varer som eventuelt kan eksporteres og når opp mot forsyningen i det norske markedet. Dersom en krisesituasjon hvor det ville vært nødvendig med mulighet for ytterligere tiltak skulle oppstå, viste erfaringene fra mars 2020 at dette raskt kan gjeninnføres.
Dersom det allikevel konkluderes med å videreføre denne forskriften, må disse kun brukes ved nødvendighet i en global krisesituasjon som er relatert til Covid-19. Det innebærer at de ikke skal benyttes i situasjoner hvor den generelle legemiddelforsyningen er stabil, slik situasjonen har vært det siste året, selv om mulighetene er tilstede. I praksis betyr dette at de fleste ATC-koder på listene i dag må fjernes. Omfanget av bruken av tiltakene dersom en global krisesituasjon oppstår, må vurderes opp mot behov og konsekvenser.