Høringssvar fra NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet
NTNUs standpunkt er at det ikke skal stilles krav om yrkespraksis for opptak til ABIOK- og jordmorutdanningene som gis etter mastergradsforskriften § 3.
Standpunktet er basert på følgende argumenter:
NTNU mener at en skjerping av opptakskravene er unødvendig og vil bidra til å øke utfordringene med bemanningssituasjonen i helseforetakene jf. Riksrevisjonens konklusjon 21.11.23: [https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/oppfolgingbemanningsutfordringer/]
I en intern høringsrunde med fagmiljøene så stiller de fleste seg bak standpunktet om at yrkespraksis ikke er et nødvendig opptakskrav. Noen av fagmiljøene vektlegger imidlertid fordelene av arbeidserfaring som en del av opptakskravet. Departementet bruker hensyn til studentenes læring og pasientsikkerheten i praksis som argumenter for innføring av kravet om arbeidserfaring.
Når det gjelder hensynet til studentenes læring , vurderer vi at grunnlaget for dette er mer enn tilstrekkelig dekket gjennom læringsutbyttet studentene har fra bachelorutdanningen som er basert på oppdatert kunnskap og 50% praksis i både spesialisthelsetjenesten og kommunal helsetjeneste. Vi har gode erfaringer med studentene som kommer direkte fra bachelorutdanningen. Vi har samtidig C-krav for å komme inn på masterutdanningene, noe som sikrer dyktige studenter med god læringsevne.
Når det gjelder hensynet til pasientsikkerheten i praksis stiller vi spørsmål til hvilket kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for departementets vurdering. NTNU deler ikke bekymringen for at nyutdannede sykepleiere vil utgjøre en større fare for pasientsikkerheten i praksis sammenlignet med studenter som har minimum ett års arbeidserfaring. Nyutdannede sykepleiere med autorisasjon er i stand til å jobbe selvstendig i helsetjenesten. Praksis i spesialsykepleie- og jordmorutdanningene gjennomføres alltid under veiledning. Definisjonen på hva som er relevant arbeidserfaring er vid og slik sett lite treffsikker. Det fremstår uklart hvordan ett års arbeidserfaring vil tilføre studentene noe kvalitativt annerledes utover det studentene lærer i praksisperiodene på sykepleiestudiet.
NTNU mener at gode samarbeidsstrukturer mellom NTNU og helsetjenesten er et bedre virkemiddel for å sikre god læring og trygge studenter i praksis, heller enn krav om yrkespraksis. Et eksempel på dette er satsningen på styrket veiledning i praksis (SVIP) som har bidratt til å styrke veiledningskompetansen i praksisfeltet.
Standpunktet er basert på følgende argumenter:
NTNU mener at en skjerping av opptakskravene er unødvendig og vil bidra til å øke utfordringene med bemanningssituasjonen i helseforetakene jf. Riksrevisjonens konklusjon 21.11.23: [https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/oppfolgingbemanningsutfordringer/]
I en intern høringsrunde med fagmiljøene så stiller de fleste seg bak standpunktet om at yrkespraksis ikke er et nødvendig opptakskrav. Noen av fagmiljøene vektlegger imidlertid fordelene av arbeidserfaring som en del av opptakskravet. Departementet bruker hensyn til studentenes læring og pasientsikkerheten i praksis som argumenter for innføring av kravet om arbeidserfaring.
Når det gjelder hensynet til studentenes læring , vurderer vi at grunnlaget for dette er mer enn tilstrekkelig dekket gjennom læringsutbyttet studentene har fra bachelorutdanningen som er basert på oppdatert kunnskap og 50% praksis i både spesialisthelsetjenesten og kommunal helsetjeneste. Vi har gode erfaringer med studentene som kommer direkte fra bachelorutdanningen. Vi har samtidig C-krav for å komme inn på masterutdanningene, noe som sikrer dyktige studenter med god læringsevne.
Når det gjelder hensynet til pasientsikkerheten i praksis stiller vi spørsmål til hvilket kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for departementets vurdering. NTNU deler ikke bekymringen for at nyutdannede sykepleiere vil utgjøre en større fare for pasientsikkerheten i praksis sammenlignet med studenter som har minimum ett års arbeidserfaring. Nyutdannede sykepleiere med autorisasjon er i stand til å jobbe selvstendig i helsetjenesten. Praksis i spesialsykepleie- og jordmorutdanningene gjennomføres alltid under veiledning. Definisjonen på hva som er relevant arbeidserfaring er vid og slik sett lite treffsikker. Det fremstår uklart hvordan ett års arbeidserfaring vil tilføre studentene noe kvalitativt annerledes utover det studentene lærer i praksisperiodene på sykepleiestudiet.
NTNU mener at gode samarbeidsstrukturer mellom NTNU og helsetjenesten er et bedre virkemiddel for å sikre god læring og trygge studenter i praksis, heller enn krav om yrkespraksis. Et eksempel på dette er satsningen på styrket veiledning i praksis (SVIP) som har bidratt til å styrke veiledningskompetansen i praksisfeltet.
Med vennlig hilsen
Siri Forsmo
Dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap
NTNU
Siri Forsmo
Dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap
NTNU