Dyrevernalliansen er svært kritisk til prøveordningen som nå foreslås. Det er hevet over enhver tvil at en ordning som tillater en oppdretter å periodevis øke produksjonen utover dagens tak vil påvirke fiskevelferden negativt. Av hensyn til fiskens helse og velferd bør dagens produksjonstak senkes, og ikke økes eller gjøres mer fleksibelt.
Vi registrerer at departementet i høringsnotatet påpeker at en innføring av rullerende MTB vil medføre «økt biologisk risiko i næringen, deriblant økt risiko for negativ miljøpåvirkning og sykdomsutfordringer.» Vi vil minne om at luseproblematikken i næringen fortsatt ikke er løst, og derfor fremstår det direkte uforsvarlig å opprette en ordning som skal tilrettelegge for at næringen kan produsere med økt volum på årstiden når lusepresset er størst.
Det er betryggende å se at departementet anerkjenner de problematiske sidene ved ordningen. Vi registrer at vurderingen fra departementet inkluderer en stadfesting av at «[a]lle relevante utredninger konkluderer med at innføring av rullerende MTB gir rom for økt biomasse og at mer fisk kan holdes i sjøen over et lengre tidsrom, med de potensielle konsekvensene det innebærer for miljøpåvirkning, fiskehelse og fiskevelferd.»
Som departementet også understreker, er det bred faglig enighet om at høyere MTB-verdier om sommeren og høsten vil innebære risiko for dårlig helse og velferd for oppdrettsfisken. Uavhengig av hvordan ordningen utformes, vil den derfor utvilsomt bidra til å forverre fiskevelferden ytterligere.
Det settes årlig ut om lag 300 millioner smolt, hvorav om lag 100 millioner dør i løpet av produksjonen i enten sjø- eller settefiskfasen. I tillegg til dette forbruker næringen samlet sett om lag 50 millioner «rensefisk» hvert eneste år. Økt vekst i oppdrettsnæringen har derfor en betydelig kostnad. For Dyrevernalliansen fremstår det fullstendig uansvarlig å prioritere tiltak for stadig høyere økonomisk vekst, uten at man først løser de grunnleggende utfordringene med dødelighet innenfor denne næringen.
Vi vet at dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er tett knyttet til driftsformen. Høy tetthet av laks bidrar beviselig til økt spredning av sykdom og infeksjon. Sett i lys av fiskevelferdsutfordringene som allerede eksisterer i oppdrettsnæringen, med høy forekomst av lakselus, sykdom, samt vedvarende høye dødelighetstall, mener vi at ordningen som foreslås er dypt problematisk fra dyrevelferdsperspektiv.
Når det gjelder departementets konkrete forslag til utforming av denne ordningen, ønsker vi å gi følgende tilbakemeldinger:
I høringsnotatet er det skissert tre ulike innretninger for den nye prøveordningen. Vi registrerer at departementet stadfester at en prøveordning med rullerende MTB, uavhengig av innretning, vil medføre økt risiko for sykdom og redusert fiskevelferd. Dyrevernalliansen støtter denne konklusjonen, og vil igjen advare mot at ordningen innføres.
Dersom de ulike alternativene til innretning likevel skal veies mot hverandre, vil vi anslå at alternativ 1 trolig vil innebære den laveste risikoen for forverring av fiskevelferden. Hovedårsaken er at dette alternativet for innretning vil gi oppdretteren mindre fleksibilitet samtidig som det her legges opp til større grad av rapportering og kontroll.
Alternativ 2 vil være den desidert verste innretningen for fiskevelferden, da den ikke inneholder et makstak. Denne innretningen gir dermed oppdretteren for mye fleksibilitet og det vil utvilsomt være svært krevende å sikre forsvarlig velferd for fisken i de periodene hvor MTB-verdiene overstiger dagens makstak. Vi vil derfor på det sterkeste advare mot å velge dette alternativet.
Vi registrer at departementet anbefaler alternativ 3, samtidig som det påpekes i høringsnotatet at heller ikke dette alternativet gir «sikker kunnskap om at man er innenfor lovpålagte grenser i den fleksible perioden før hele beregningsperioden er tilbakelagt». Etter vårt syn må det være en forutsetning at innretningen som velges sikrer at tilsynsmyndighetene kan kontrollere at oppdretteren holder seg innenfor lovpålagte grenser. Derfor mener vi at heller ikke dette alternativet bør velges.
Dyrevernalliansen støtter departementet i at taket på MTB må beholdes, men deler på ingen måte vurderingen om at det er forsvarlig å heve dette taket for å gi næringen mer fleksibilitet. Vi anser det som dypt problematisk at alle de ulike forslagene til utforming av makstaket legger opp til økt utnyttelse utover dagens begrensninger.
Av alternativene som er foreslått i høringsnotatet, vil trolig alternativ 3 føre til relativt mindre forverring av fiskevelferden enn dersom ett av de to andre alternativene velges, ettersom dette alternativet legger opp til et lavere makstak og samlet sett også en lavere utnyttelse. Vi kan imidlertid ikke anbefale et makstak som innebærer økt produksjon sammenlignet med dagens tak.
Det er bred faglig enighet om at en innføring av rullerende MTB vil medføre risiko for at lakselusutfordringen i næringen blir enda større enn den er i dag. Fordi trafikklyssystemet har et ensidig fokus på lakselusbekjempelse, har vi sett at bruken av termisk avlusning økt. Derfor er det naturlig å anta at oppdrettere som deltar i prøveordningen vil stimuleres til å intensivere bruken av smertefulle avlusningsmetoder for å håndtere en potensiell økt forekomst av lus. Dette er i seg selv god nok grunn til å ikke innføre en slik prøveordning.
Vi vil gi støtte til departementets anbefaling om at det kun er oppdrettsselskaper i grønn sone som kan søke om å delta i et prøveprosjekt med rullerende MTB. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan det kan vurderes forsvarlig å opprettholde oppdretterens deltakelse i ordningen dersom det oppstår en betydelig økning i forekomsten av lakselus innenfor det aktuelle produksjonsområdet.
Selv om vi har forståelse for at det vil være uheldig å gjøre justeringer underveis i produksjonssyklusen, ser vi det som naturlig at en overgang fra grønt til rødt nivå må medføre at fleksibiliteten som denne prøveordningen gir bortfaller frem til lusenivået i området er på et håndterbart nivå.
Vi vil også påpeke at forekomsten av lakselus i produksjonsområdet ikke bør være den eneste indikatoren som anses relevant for deltakelse i ordningen. Dødeligheten i oppdrettsnæringen er svært høy, og det er gjennomgående store forskjeller i dødelighetstall mellom ulike oppdrettere. Dyrevernalliansen mener at lav dødelighet i produksjonen bør premieres, og at det er viktig å gi næringen insentiver til å bedre fiskens helse og velferd. Vi vil derfor anbefale departementet å også stille som en forutsetning for deltakelse i denne prøveordningen at oppdretterens gjennomsnittlige dødelighet de siste fem årene ligger under landsgjennomsnittet.
Vi registrerer at departementet i høringsnotatet påpeker at en innføring av rullerende MTB vil medføre «økt biologisk risiko i næringen, deriblant økt risiko for negativ miljøpåvirkning og sykdomsutfordringer.» Vi vil minne om at luseproblematikken i næringen fortsatt ikke er løst, og derfor fremstår det direkte uforsvarlig å opprette en ordning som skal tilrettelegge for at næringen kan produsere med økt volum på årstiden når lusepresset er størst.
Det er betryggende å se at departementet anerkjenner de problematiske sidene ved ordningen. Vi registrer at vurderingen fra departementet inkluderer en stadfesting av at «[a]lle relevante utredninger konkluderer med at innføring av rullerende MTB gir rom for økt biomasse og at mer fisk kan holdes i sjøen over et lengre tidsrom, med de potensielle konsekvensene det innebærer for miljøpåvirkning, fiskehelse og fiskevelferd.»
Som departementet også understreker, er det bred faglig enighet om at høyere MTB-verdier om sommeren og høsten vil innebære risiko for dårlig helse og velferd for oppdrettsfisken. Uavhengig av hvordan ordningen utformes, vil den derfor utvilsomt bidra til å forverre fiskevelferden ytterligere.
Det settes årlig ut om lag 300 millioner smolt, hvorav om lag 100 millioner dør i løpet av produksjonen i enten sjø- eller settefiskfasen. I tillegg til dette forbruker næringen samlet sett om lag 50 millioner «rensefisk» hvert eneste år. Økt vekst i oppdrettsnæringen har derfor en betydelig kostnad. For Dyrevernalliansen fremstår det fullstendig uansvarlig å prioritere tiltak for stadig høyere økonomisk vekst, uten at man først løser de grunnleggende utfordringene med dødelighet innenfor denne næringen.
Vi vet at dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er tett knyttet til driftsformen. Høy tetthet av laks bidrar beviselig til økt spredning av sykdom og infeksjon. Sett i lys av fiskevelferdsutfordringene som allerede eksisterer i oppdrettsnæringen, med høy forekomst av lakselus, sykdom, samt vedvarende høye dødelighetstall, mener vi at ordningen som foreslås er dypt problematisk fra dyrevelferdsperspektiv.
Når det gjelder departementets konkrete forslag til utforming av denne ordningen, ønsker vi å gi følgende tilbakemeldinger:
I høringsnotatet er det skissert tre ulike innretninger for den nye prøveordningen. Vi registrerer at departementet stadfester at en prøveordning med rullerende MTB, uavhengig av innretning, vil medføre økt risiko for sykdom og redusert fiskevelferd. Dyrevernalliansen støtter denne konklusjonen, og vil igjen advare mot at ordningen innføres.
Dersom de ulike alternativene til innretning likevel skal veies mot hverandre, vil vi anslå at alternativ 1 trolig vil innebære den laveste risikoen for forverring av fiskevelferden. Hovedårsaken er at dette alternativet for innretning vil gi oppdretteren mindre fleksibilitet samtidig som det her legges opp til større grad av rapportering og kontroll.
Alternativ 2 vil være den desidert verste innretningen for fiskevelferden, da den ikke inneholder et makstak. Denne innretningen gir dermed oppdretteren for mye fleksibilitet og det vil utvilsomt være svært krevende å sikre forsvarlig velferd for fisken i de periodene hvor MTB-verdiene overstiger dagens makstak. Vi vil derfor på det sterkeste advare mot å velge dette alternativet.
Vi registrer at departementet anbefaler alternativ 3, samtidig som det påpekes i høringsnotatet at heller ikke dette alternativet gir «sikker kunnskap om at man er innenfor lovpålagte grenser i den fleksible perioden før hele beregningsperioden er tilbakelagt». Etter vårt syn må det være en forutsetning at innretningen som velges sikrer at tilsynsmyndighetene kan kontrollere at oppdretteren holder seg innenfor lovpålagte grenser. Derfor mener vi at heller ikke dette alternativet bør velges.
Dyrevernalliansen støtter departementet i at taket på MTB må beholdes, men deler på ingen måte vurderingen om at det er forsvarlig å heve dette taket for å gi næringen mer fleksibilitet. Vi anser det som dypt problematisk at alle de ulike forslagene til utforming av makstaket legger opp til økt utnyttelse utover dagens begrensninger.
Av alternativene som er foreslått i høringsnotatet, vil trolig alternativ 3 føre til relativt mindre forverring av fiskevelferden enn dersom ett av de to andre alternativene velges, ettersom dette alternativet legger opp til et lavere makstak og samlet sett også en lavere utnyttelse. Vi kan imidlertid ikke anbefale et makstak som innebærer økt produksjon sammenlignet med dagens tak.
Det er bred faglig enighet om at en innføring av rullerende MTB vil medføre risiko for at lakselusutfordringen i næringen blir enda større enn den er i dag. Fordi trafikklyssystemet har et ensidig fokus på lakselusbekjempelse, har vi sett at bruken av termisk avlusning økt. Derfor er det naturlig å anta at oppdrettere som deltar i prøveordningen vil stimuleres til å intensivere bruken av smertefulle avlusningsmetoder for å håndtere en potensiell økt forekomst av lus. Dette er i seg selv god nok grunn til å ikke innføre en slik prøveordning.
Vi vil gi støtte til departementets anbefaling om at det kun er oppdrettsselskaper i grønn sone som kan søke om å delta i et prøveprosjekt med rullerende MTB. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan det kan vurderes forsvarlig å opprettholde oppdretterens deltakelse i ordningen dersom det oppstår en betydelig økning i forekomsten av lakselus innenfor det aktuelle produksjonsområdet.
Selv om vi har forståelse for at det vil være uheldig å gjøre justeringer underveis i produksjonssyklusen, ser vi det som naturlig at en overgang fra grønt til rødt nivå må medføre at fleksibiliteten som denne prøveordningen gir bortfaller frem til lusenivået i området er på et håndterbart nivå.
Vi vil også påpeke at forekomsten av lakselus i produksjonsområdet ikke bør være den eneste indikatoren som anses relevant for deltakelse i ordningen. Dødeligheten i oppdrettsnæringen er svært høy, og det er gjennomgående store forskjeller i dødelighetstall mellom ulike oppdrettere. Dyrevernalliansen mener at lav dødelighet i produksjonen bør premieres, og at det er viktig å gi næringen insentiver til å bedre fiskens helse og velferd. Vi vil derfor anbefale departementet å også stille som en forutsetning for deltakelse i denne prøveordningen at oppdretterens gjennomsnittlige dødelighet de siste fem årene ligger under landsgjennomsnittet.
Med vennlig hilsen
Christian Danielsen
Christian Danielsen