Viser til den åpne høringen som er iverksatt som en formalitet for å effektuere en allerede vedtatt endring av administrasjonsordningen for klinisk testing av genmodifiserende medikamenter.
Vedtaket er begrunnet i behov for effektivisering av prosessen for raskere å kunne iverksette utprøving. Samtidig argumenteres i høringsnotatet med at mengden søknader er så lav at det ikke verken har følbare økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette er åpenbart en skinnargumentasjon, som er produsert for å unngå fokus på maktskiftet en ønsker å fremtvinge. Hvis saksmengden er så liten er det ingen effekt å hente ved endringen. Det en åpenbart vil oppnå er at miljøene som til nå har vurdert søknadene manøvreres til siden, og et annet fagregime får hånda på rattet.
Tradisjonelt har fagpersonell fra miljøsektoren vært mer skeptisk og forsiktig til genmanipulering enn helsevesenet; være seg på matsektoren, plantesektoren, dyreholdssektoren m.v. I forhold til forsøk på mennesker har dette vært en sikkerhetsventil som har bidratt med en viss grad av sunn skeptisisme.
Etter at mRNA- medikamenter har blitt nødgodkjent i Norge, har vi opplevd en uforsvarlig og akselerert prosess der alle forsiktighetsregler fra legemiddelverkets side har blitt endret til fordel for en politisk styrt prosess som kun har vist seg å være rettet - med økonomiske maktpolitiske grep gjennom forskning, legemiddelprodusenter og medier - mot å fremskynde eksperimentell bruk av uferdige genmanipulerende medikamenter. Alle risikoterskler er brutt, og vi har sett legemiddelverket toe sine hender selv om de har hatt mandat til å utvise ryggrad. Vi har sett at den mest pengesterke aktøren av legemiddelprodusentene har fått innpass på beslutningssiden og at de andre ungene er kastet ut av reiret i Norge mens gjøkungen får herske alene. Denne prosessen har vært høyst lukket, og i det offentlige rom er all kontradiksjon opphørt. Det pågår en propagandaprosess som savner sidestykke i norsk historie, og all viktig kritikk sensureres bort samtidig som de tunge kritikerne stenges ute fra de debattarenaene som når bredden av befolkningen. Internasjonale eierinteresser som har økonomisk gevinst av denne propagandaen styrer i dag det meste av informasjonen. Pressen er ikke lenger den tredje statsmakt, men ligger nå på første plass som representant for kapitalinteressene som har tatt over styringen av vårt land og det meste av den vestlige verden for øvrig.
Det er ingen grunn til å tro på at legemiddelverket har bedre etisk forståelse eller for den del større gjennomføringsevne enn miljøvernmyndighetene. Gjennom dette året har organet vist sin manglende evne til en så enkel sak som å gjennomgå og publisere innholdet i en liten ukentlig skvett av bivirkningsmeldinger, slik at folket på en objektiv måte fikk følge med å risikovurdere sitt personlige valg om å delta i eksperimentet eller ikke. Unnlatelseshandlingen er illustrerende for at organet dyrker en agenda, og er en del av propagandaapparatet. De kunne lett ha behandlet alle meldinger, men har latt det oppstå et etterslep hinsides all fornuft slik at folket holdes uopplyst. Ved å vise denne type grov uforstand i sin tjeneste har organet diskvalifisert seg i rollen som folkets beskyttere og gått inn i rollen som representanter for andre interesser. De underkaster seg villig EMA/EU/FDA og unnlater å ta ansvaret som beskytter av norsk suverenitet på sitt fagområde.
Vi kan forvente at legemiddelverket vil oppre som sandpåstrøingsorgan for eksperimentelle forskningsmiljøer som ikke ser noen begrensninger for hva de kan forske på, ekspererimentere med eller hva de kan gjøre av forsøk på dyr og mennesker.
Denne maktoverføringen er bare toppen av et isfjell, og føyer seg inn i rekken av tiltak der krisemaksimering tilrettelegger for eliminering av maktfordlingsstrukturer, kontradiksjon, debatt og samhandling. I det totale bildet blir det som rosemales som forenkling i realiteten en enstretting.
GMO-retningen er den sektoren som styres hardest av økonomiske interesser fordi gevinstpotensialet er så enormt mye større her enn på sektoren for terapeutisk årsaksfokusert behandling. Derfor er det viktig at vi med alle krefter beskytter de andre sektorene mot disse kreftene. Fremtidens løsninger ligger ikke i AI, genmodifisering og bioteknologiske løsninger. Derfor er det viktig å ikke la helseforvalningen styres av de miljøene som nå har tilrevet seg dominansen. Splitt disse maktstrukturene, ansett skeptikere og gjør det som er mulig for å opprettholde diversitet.
Norsk medisinalhistorie består av tragedier og overgrep, tortur og ufølsomhet. Det er viktig å ha det i mente når man velger hvilken bukk som skal få passe hvilke havresekker. Våre helsmyndigheter har vist seg fullstendig ute av stand til å forhindre at ansatte i sentrale posisjoner har private økonomiske interesser i virksomheter der deres innflytelse på de avgjørende beslutninger påvirker deres private økonomiske gevinst. Det er ingen grunn til å tro at Legemiddelverket vil være habile til å trekke etiske grenser for sin deltakelse eller kontroll av eksperimentell forskning, like lite som deres overordnede organer og politiske myndigheter viser slik innsikt i det daglige ellers.
La den uavhengige kontroll fortsatt ligge utenfor rekkevidden til disse miljøene!
Vedtaket er begrunnet i behov for effektivisering av prosessen for raskere å kunne iverksette utprøving. Samtidig argumenteres i høringsnotatet med at mengden søknader er så lav at det ikke verken har følbare økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette er åpenbart en skinnargumentasjon, som er produsert for å unngå fokus på maktskiftet en ønsker å fremtvinge. Hvis saksmengden er så liten er det ingen effekt å hente ved endringen. Det en åpenbart vil oppnå er at miljøene som til nå har vurdert søknadene manøvreres til siden, og et annet fagregime får hånda på rattet.
Tradisjonelt har fagpersonell fra miljøsektoren vært mer skeptisk og forsiktig til genmanipulering enn helsevesenet; være seg på matsektoren, plantesektoren, dyreholdssektoren m.v. I forhold til forsøk på mennesker har dette vært en sikkerhetsventil som har bidratt med en viss grad av sunn skeptisisme.
Etter at mRNA- medikamenter har blitt nødgodkjent i Norge, har vi opplevd en uforsvarlig og akselerert prosess der alle forsiktighetsregler fra legemiddelverkets side har blitt endret til fordel for en politisk styrt prosess som kun har vist seg å være rettet - med økonomiske maktpolitiske grep gjennom forskning, legemiddelprodusenter og medier - mot å fremskynde eksperimentell bruk av uferdige genmanipulerende medikamenter. Alle risikoterskler er brutt, og vi har sett legemiddelverket toe sine hender selv om de har hatt mandat til å utvise ryggrad. Vi har sett at den mest pengesterke aktøren av legemiddelprodusentene har fått innpass på beslutningssiden og at de andre ungene er kastet ut av reiret i Norge mens gjøkungen får herske alene. Denne prosessen har vært høyst lukket, og i det offentlige rom er all kontradiksjon opphørt. Det pågår en propagandaprosess som savner sidestykke i norsk historie, og all viktig kritikk sensureres bort samtidig som de tunge kritikerne stenges ute fra de debattarenaene som når bredden av befolkningen. Internasjonale eierinteresser som har økonomisk gevinst av denne propagandaen styrer i dag det meste av informasjonen. Pressen er ikke lenger den tredje statsmakt, men ligger nå på første plass som representant for kapitalinteressene som har tatt over styringen av vårt land og det meste av den vestlige verden for øvrig.
Det er ingen grunn til å tro på at legemiddelverket har bedre etisk forståelse eller for den del større gjennomføringsevne enn miljøvernmyndighetene. Gjennom dette året har organet vist sin manglende evne til en så enkel sak som å gjennomgå og publisere innholdet i en liten ukentlig skvett av bivirkningsmeldinger, slik at folket på en objektiv måte fikk følge med å risikovurdere sitt personlige valg om å delta i eksperimentet eller ikke. Unnlatelseshandlingen er illustrerende for at organet dyrker en agenda, og er en del av propagandaapparatet. De kunne lett ha behandlet alle meldinger, men har latt det oppstå et etterslep hinsides all fornuft slik at folket holdes uopplyst. Ved å vise denne type grov uforstand i sin tjeneste har organet diskvalifisert seg i rollen som folkets beskyttere og gått inn i rollen som representanter for andre interesser. De underkaster seg villig EMA/EU/FDA og unnlater å ta ansvaret som beskytter av norsk suverenitet på sitt fagområde.
Vi kan forvente at legemiddelverket vil oppre som sandpåstrøingsorgan for eksperimentelle forskningsmiljøer som ikke ser noen begrensninger for hva de kan forske på, ekspererimentere med eller hva de kan gjøre av forsøk på dyr og mennesker.
Denne maktoverføringen er bare toppen av et isfjell, og føyer seg inn i rekken av tiltak der krisemaksimering tilrettelegger for eliminering av maktfordlingsstrukturer, kontradiksjon, debatt og samhandling. I det totale bildet blir det som rosemales som forenkling i realiteten en enstretting.
GMO-retningen er den sektoren som styres hardest av økonomiske interesser fordi gevinstpotensialet er så enormt mye større her enn på sektoren for terapeutisk årsaksfokusert behandling. Derfor er det viktig at vi med alle krefter beskytter de andre sektorene mot disse kreftene. Fremtidens løsninger ligger ikke i AI, genmodifisering og bioteknologiske løsninger. Derfor er det viktig å ikke la helseforvalningen styres av de miljøene som nå har tilrevet seg dominansen. Splitt disse maktstrukturene, ansett skeptikere og gjør det som er mulig for å opprettholde diversitet.
Norsk medisinalhistorie består av tragedier og overgrep, tortur og ufølsomhet. Det er viktig å ha det i mente når man velger hvilken bukk som skal få passe hvilke havresekker. Våre helsmyndigheter har vist seg fullstendig ute av stand til å forhindre at ansatte i sentrale posisjoner har private økonomiske interesser i virksomheter der deres innflytelse på de avgjørende beslutninger påvirker deres private økonomiske gevinst. Det er ingen grunn til å tro at Legemiddelverket vil være habile til å trekke etiske grenser for sin deltakelse eller kontroll av eksperimentell forskning, like lite som deres overordnede organer og politiske myndigheter viser slik innsikt i det daglige ellers.
La den uavhengige kontroll fortsatt ligge utenfor rekkevidden til disse miljøene!