Høringsnotat om forslag til endringer i bestemmelser om regulering av pensjon
Det vises til høringsnotat med forslag til endringer i bestemmelser om regulering av pensjon datert 16. september 2021.
Forslagene i høringsnotatet følger opp vedtak fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:53 S (2020–2021) og Meld. St. 33 (2020–2021). Vi oppfatter at det er samsvar mellom den reguleringsmodellen som følger av vedtak fra Stortinget og forslagene til endringer i lov og forskrift, og at reguleringen kan gjennomføres i tråd med disse reglene.
Våre kommentarer til de enkelte punkter i høringsnotatet følger nedenfor.
Til punkt 4 Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå og vilkår for tidliguttak
Departementet foreslår å regulere satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022 med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, det vil si på samme måte som pensjon over minstenivået under utbetaling. Det vil også innebære at det ved uttak av pensjon før 67 år, ikke lenger ville være behov for å framskrive pensjonen og minstenivået for å avgjøre om vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt. Departementet legger i denne sammenhengen vekt på at Pensjonsutvalget skal vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og vurdere om endret regulering av pensjon under utbetaling skal ha konsekvenser for fastsetting av forholdstall og delingstall og om dette skal ha betydning for regulering av satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon. Forslagene i høringsnotatet er derfor begrenset til det som er nødvendig for å avklare reguleringen av minstenivåene og gjennomføre vilkårsprøvingen fra 2022.
Det har vært flere ekstraordinære økninger i minstenivåene de siste årene. Det følger også av regjeringsplattformen at den nye regjeringen vil øke minstepensjonen. Disse ekstraordinære økningene medfører de forutsetninger som legges til grunn ved vurdering av rett til uttak av pensjon før fylte 67 år endres og at reglene for framskriving ved vurdering av uttak før 67 år ikke lenger tjener sin hensikt på samme måte som før.
Vi støtter derfor departementets forslag til endring av folketrygdloven § 19-14 tredje ledd og § 20-18 tredje ledd om å regulere minstenivåene på samme måte som pensjon under utbetaling i påvente av Pensjonsutvalgets vurdering som kan gi et bedre grunnlag for en langsiktig løsning.
Til punkt 5 Regulering av alderspensjon under utbetaling fra andre pensjonsordninger
AFP i offentlig og privat sektor
Vi vil for ordens skyld nevne at to konsekvenser av endringsforslagene som ikke er direkte uttalt i notatet:
Når det gjelder implementering, bør NAV få avklaring om eventuelle endringer i reguleringsbestemmelsene for AFP i privat sektor innen utgangen av februar 2022. I høringsnotatet legger Arbeids- og sosialdepartementet til grunn at partene blant annet AFP-ordningen i privat sektor selv vil måtte vurdere om de foreslåtte reglene for regulering av alderspensjon fra folketrygden skal følges opp med tilsvarende endringer i de respektive ordningene. Etter at partene er enige, må også lov og forskrift endres. Systemløsningen for regulering er rigget for å regulere samtlige pensjonsytelser samtidig. Dersom AFP privat må reguleres to ganger, eller reguleringen må utsettes, vil dette bli svært krevende å håndtere for NAV og trolig også for de offentlige tjenestepensjonsordningene. Dette bør unngås dersom det er mulig.
Det vises til høringsnotat med forslag til endringer i bestemmelser om regulering av pensjon datert 16. september 2021.
Forslagene i høringsnotatet følger opp vedtak fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:53 S (2020–2021) og Meld. St. 33 (2020–2021). Vi oppfatter at det er samsvar mellom den reguleringsmodellen som følger av vedtak fra Stortinget og forslagene til endringer i lov og forskrift, og at reguleringen kan gjennomføres i tråd med disse reglene.
Våre kommentarer til de enkelte punkter i høringsnotatet følger nedenfor.
Til punkt 4 Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå og vilkår for tidliguttak
Departementet foreslår å regulere satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022 med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, det vil si på samme måte som pensjon over minstenivået under utbetaling. Det vil også innebære at det ved uttak av pensjon før 67 år, ikke lenger ville være behov for å framskrive pensjonen og minstenivået for å avgjøre om vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt. Departementet legger i denne sammenhengen vekt på at Pensjonsutvalget skal vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og vurdere om endret regulering av pensjon under utbetaling skal ha konsekvenser for fastsetting av forholdstall og delingstall og om dette skal ha betydning for regulering av satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon. Forslagene i høringsnotatet er derfor begrenset til det som er nødvendig for å avklare reguleringen av minstenivåene og gjennomføre vilkårsprøvingen fra 2022.
Det har vært flere ekstraordinære økninger i minstenivåene de siste årene. Det følger også av regjeringsplattformen at den nye regjeringen vil øke minstepensjonen. Disse ekstraordinære økningene medfører de forutsetninger som legges til grunn ved vurdering av rett til uttak av pensjon før fylte 67 år endres og at reglene for framskriving ved vurdering av uttak før 67 år ikke lenger tjener sin hensikt på samme måte som før.
Vi støtter derfor departementets forslag til endring av folketrygdloven § 19-14 tredje ledd og § 20-18 tredje ledd om å regulere minstenivåene på samme måte som pensjon under utbetaling i påvente av Pensjonsutvalgets vurdering som kan gi et bedre grunnlag for en langsiktig løsning.
Til punkt 5 Regulering av alderspensjon under utbetaling fra andre pensjonsordninger
AFP i offentlig og privat sektor
Vi vil for ordens skyld nevne at to konsekvenser av endringsforslagene som ikke er direkte uttalt i notatet:
Når det gjelder implementering, bør NAV få avklaring om eventuelle endringer i reguleringsbestemmelsene for AFP i privat sektor innen utgangen av februar 2022. I høringsnotatet legger Arbeids- og sosialdepartementet til grunn at partene blant annet AFP-ordningen i privat sektor selv vil måtte vurdere om de foreslåtte reglene for regulering av alderspensjon fra folketrygden skal følges opp med tilsvarende endringer i de respektive ordningene. Etter at partene er enige, må også lov og forskrift endres. Systemløsningen for regulering er rigget for å regulere samtlige pensjonsytelser samtidig. Dersom AFP privat må reguleres to ganger, eller reguleringen må utsettes, vil dette bli svært krevende å håndtere for NAV og trolig også for de offentlige tjenestepensjonsordningene. Dette bør unngås dersom det er mulig.
Til punkt 6 Økonomiske og administrative konsekvenser
6.2. Økt regulering for 2021
Anmodningsvedtaket som skal sikre at trygdeoppgjøret i 2021 gir en årsvekst i pensjoner under utbetaling på 3,83 pst. (vedtak 1279) vil innebære at i underkant av 1 mill. saker skal reguleres på nytt med virkningstidspunkt tilbake i tid fra 1. mai 2021. De administrative konsekvensene er i stor grad knyttet til at NAV per i dag ikke har egnet maskinell jobb for å regulere ytelsen to ganger fra samme tidspunkt.
NAV vil derfor utvikle en maskinell jobb slik at den kan håndtere omregning fra 1. mai 2021, og i størst mulig grad være i stand til å håndtere saker som ellers vil måtte behandles manuelt. De administrative kostnadene knyttet til utvikling av denne maskinelle jobben, inkludert utvikling i etterkant av omregning og omregning av berørte ytelser mv., er grovt estimert til ca. 13 millioner kroner.
I tillegg vil det være behov for å håndtere saker som ikke kan behandles maskinelt. Antall manuelle oppgaver, som følge av den ekstra reguleringen i 2021, vil innebære merarbeid for saksbehandlingsenhetene. Kostnadene ved manuell behandling er nå grovt estimert til om lag 4 mill. kroner og medfører at det samlede kostnadsestimatet øker.
Totale administrative kostnader er estimert til om lag 17 mill. kroner, og inkluderer både utvikling av maskinell jobb og håndtering av manuell saksbehandling.
Uten systemendringer er kostnadene til manuell saksbehandling grovt estimert til 15 millioner kroner. Selv om de samlede kostnadene ved en kombinasjon av maskinell og manuell saksbehandling blir noe høyere enn kun manuell behandling, er dette likevel å betrakte som den beste fremgangsmåten fordi omregningen av sakene vil gå raskere. En løsning uten systemendring vil dessuten medføre en betydelig økning av saksbehandlingstiden på de ordinære sakene. Det vil også gå ut over saksbehandlingsenhetenes andre oppgaver som for eksempel kontrollvirksomhet og oppgaver som allerede har blitt utsatt fordi enhetene har bidratt med ressurser for å avhjelpe utfordringer som følge av pandemien.
Anmodningsvedtaket som skal sikre at trygdeoppgjøret i 2021 gir en årsvekst i pensjoner under utbetaling på 3,83 pst. (vedtak 1279) vil innebære at i underkant av 1 mill. saker skal reguleres på nytt med virkningstidspunkt tilbake i tid fra 1. mai 2021. De administrative konsekvensene er i stor grad knyttet til at NAV per i dag ikke har egnet maskinell jobb for å regulere ytelsen to ganger fra samme tidspunkt.
NAV vil derfor utvikle en maskinell jobb slik at den kan håndtere omregning fra 1. mai 2021, og i størst mulig grad være i stand til å håndtere saker som ellers vil måtte behandles manuelt. De administrative kostnadene knyttet til utvikling av denne maskinelle jobben, inkludert utvikling i etterkant av omregning og omregning av berørte ytelser mv., er grovt estimert til ca. 13 millioner kroner.
I tillegg vil det være behov for å håndtere saker som ikke kan behandles maskinelt. Antall manuelle oppgaver, som følge av den ekstra reguleringen i 2021, vil innebære merarbeid for saksbehandlingsenhetene. Kostnadene ved manuell behandling er nå grovt estimert til om lag 4 mill. kroner og medfører at det samlede kostnadsestimatet øker.
Totale administrative kostnader er estimert til om lag 17 mill. kroner, og inkluderer både utvikling av maskinell jobb og håndtering av manuell saksbehandling.
Uten systemendringer er kostnadene til manuell saksbehandling grovt estimert til 15 millioner kroner. Selv om de samlede kostnadene ved en kombinasjon av maskinell og manuell saksbehandling blir noe høyere enn kun manuell behandling, er dette likevel å betrakte som den beste fremgangsmåten fordi omregningen av sakene vil gå raskere. En løsning uten systemendring vil dessuten medføre en betydelig økning av saksbehandlingstiden på de ordinære sakene. Det vil også gå ut over saksbehandlingsenhetenes andre oppgaver som for eksempel kontrollvirksomhet og oppgaver som allerede har blitt utsatt fordi enhetene har bidratt med ressurser for å avhjelpe utfordringer som følge av pandemien.