Høring - forslag til regulering av konverteringsterapi.
Det er vansklig å forstå hvorfor det trengs en lov som regulerer konverteringsterapi. For det første er det stor usikkerhet om hva dette begrepet inneholder. For det andre finnes det etter det jeg vet ingen organisasjoner i Norge som driver med dette.
Det mest nærliggende må være det som skjer når barn og unge får høre at de er fødd i feil kropp og ønsker å endre kjønn. Så legger staten forholdene til rette for at det kan skje. Den prosessen skjer blant annet gjennom lærebøker og informasjon (propaganda) via rosa kompetanse, og kan ende opp med medisisnsk behandling som kan være irreversibel.
Det skaper helt klart store problemer for barn og unge som adopterer teorien om ny kjønnsidentitet. Hvor dette kan ende, er det i dag ingen som vet. Denne teorien er ikke vitenskapelig forankret, men handler mye om følelser.
I denne situasjonen vil det for mange uten tvil oppstå ønske om samtale/ finne ut om egen kjønnsidentitet. Da vil det også være behov for "sjelesørgere" på ulike nivå, både i menigheter og andre profesjonelle aktører.
Derfor vil en slik lov ganske klart skape usikkerhet i en sjelesørgerisk sammenheng og vil være en hemsko for de som skal ta seg av de unge som strever.
Dersom staten skal ta grep for å hjelpe de som strever med sin kjønnsidentitet, bør en ta utgangspunkt i biologien som sier at det finnes bare to kjønn, og så sette alle ressurser inn på å hjelpe de til å godta den en er fødd som.
Det mest nærliggende må være det som skjer når barn og unge får høre at de er fødd i feil kropp og ønsker å endre kjønn. Så legger staten forholdene til rette for at det kan skje. Den prosessen skjer blant annet gjennom lærebøker og informasjon (propaganda) via rosa kompetanse, og kan ende opp med medisisnsk behandling som kan være irreversibel.
Det skaper helt klart store problemer for barn og unge som adopterer teorien om ny kjønnsidentitet. Hvor dette kan ende, er det i dag ingen som vet. Denne teorien er ikke vitenskapelig forankret, men handler mye om følelser.
I denne situasjonen vil det for mange uten tvil oppstå ønske om samtale/ finne ut om egen kjønnsidentitet. Da vil det også være behov for "sjelesørgere" på ulike nivå, både i menigheter og andre profesjonelle aktører.
Derfor vil en slik lov ganske klart skape usikkerhet i en sjelesørgerisk sammenheng og vil være en hemsko for de som skal ta seg av de unge som strever.
Dersom staten skal ta grep for å hjelpe de som strever med sin kjønnsidentitet, bør en ta utgangspunkt i biologien som sier at det finnes bare to kjønn, og så sette alle ressurser inn på å hjelpe de til å godta den en er fødd som.