Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter at departementet legger fram et forslag til lovforbud om konverteringsterapi. Sør-Hålogaland bispedømmeråd ser dette som et viktig tiltak for å beskytte menneskers rett til frihet og egne valg når det gjelder kjønnsidentitet og seksuell orientering.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd og Den norske kirke har i lengre tid arbeidet for likestilling for mennesker med LHBIQ identitet i kirke og samfunn. Liturgi for inngåelse av likekjønnet ekteskap i kirken ble vedtatt av Kirkemøtet i 2017. Rapport om arbeidssituasjonen til ansatte med LHBT-identitet og den oppfølgende arbeidsmiljøundersøkelsen viser utfordringer knyttet til diskriminering av denne ansettelsesgruppen. Dette er fulgt opp i kirken.
Sør-Hålogaland bispedømme er med i et pilotprosjekt initiert av Kirkerådet, hvor ansatte i kurs får hevet sin kompetanse om LHBTIQ, om LHBTIQ- identitet og utfordringer.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at kirken skal oppleves som et trygt rom for alle uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet, men ser at ønsket om trygge rom motarbeides i kristne miljøer og også i andre livssynssamfunn. Spesielt er bispedømmerådet bekymret over hvordan barn og unge i enkelte kristne miljøer blir utsatt for påvirkning med siktemål å endre LHBTIQ-identitet.
Kommentarer til de enkelte høringsspørsmålene s. 5 i høringsnotatet:
Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter at «fornekte» brukes i definisjonen.(Om
definisjonens rekkevidde når det gjelder bønn, sjelesorg se definisjon under).
Hva gjør en handling «behandlingslignende»?
Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter momentlisten, men ønsker at det i listen
presiseres at bønn og andre religiøse praksiser i trossamfunnet kan være av
en slik (vedvarende) karakter at praksisen er å regne som
Absolutt forbud mot barn, aldersgrense:
Sør-Hålogaland bispedømmeråd råder til at det absolutte forbudet ikke har lavere
Forbud om å medvirke til at barn mottar konverteringsterapi i utlandet:
Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at barn trenger særlig beskyttelse gjennom lovverket, ikke minst på de områdene som gjelder seksuell kontroll påført dem fra voksne. Det virker selvsagt at strafferettslig forbud mot å legge forhold til rette for at barn utsettes for konverteringsterapi i utlandet bør innføres, og at forbudet blir mer vidtrekkende enn at det gjelder direkte forledelse eller press. Det oppfordres til at det utarbeides strafferamme også for annen medvirkning, f.eks. når man gir reisestøtte eller på annen måte bidrar til at reisen til det stedet hvor konverteringsterapien skal utføres, finner sted.
Ny spesiallov eller endringer i straffeloven:
Forbud mot markedsføring
Sør-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at det ikke skal være tillatt med kommersiell markedsføring av tilbud om konverteringsterapi.
Med rette har praksisen om «konverteringsterapi» blitt løftet opp og kritisert i samfunnet. Praksisen retter seg mot LHBTIQ personer, og siktemålet er å endre seksuell legning eller kjønnsidentitet.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd er klar over hvor stigmatiserende og psykisk ødeleggende konverteringsterapi kan være for dem som blir og har blitt utsatt for dette, og er bekymret over at konverteringsterapi tilbys som en form for «behandling» også i enkelte kristne miljøer. Også barn og unge rammes av den konverteringsterapien som skjer under dekke av sjelesorg og forbønn. Det er viktig at lovgiver har muligheter for å straffeforfølge denne skjulte praksisen som fører til skade på barn og unge. Bispedømmerådet mener dette bør gjøres for å trygge barn og unges rettsikkerhet.
Bispedømmerådet leser at lovavdelingen viser til at lovforslaget om regulering tar hensyn til menneskerettighetene og lov om trosfrihet/religionsfrihet, men mener at forslaget har et urealistisk syn på at samtykkekompetanse blir gitt av et fritt menneske til en omsorgsfull annen-person, det vil si at forslaget ikke tar høyde for hvilket press det legges på voksne som lever i et miljø som anser LHBTIQ identitet som noe som bør endres.
Departementet oppfordres derfor til å utforme en lov som i sterkere grad enn det framlagte lovforslaget problematiserer hvordan samfunnets/nærmiljøets press på ulovlig vis kan føre til voksnes samtykke til å delta i behandlingslignende konverteringsterapi.
Bispedømmerådet mener at hverken menneskerettslige forpliktelser eller hensyn til fri tro- og religionsutøvelse på noen måte kan forstås som rett til å utøve makt over mennesker, og slik utføre handlinger som kan skade på kropp og sjel.
Sør- Hålogaland bispedømmeråd ønsker at konverteringsterapi forbys som «behandlingslignende» terapi ikke bare for barn opp til 18 år, men også for voksne.
Det skjer at mennesker som har utfordringer knyttet til seksuell identitet oppsøker samtalepartnere i eller utenfor sjelesorgrommet for samtale om dette. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at ingen skal forledes til å tro at Lov om regulering av konverteringsterapi forbyr veilednings- eller sjelesorgsamtaler hvor seksuell identitet er tema. Men det er viktig å vite at også i sjelesorgrommet kan det skje overgrep. Det kan oppstå et makt/avmakts-forhold mellom veileder og konfident, hvor veileder får definisjonsmakten. Det som skjer under dekke av å tilby sjelesorg, bønn og annen religiøs praksis, kan i noen tilfeller bli en anledning hvor veileder utøver behandlingslignende konverteringsterapi som konfidenten i utgangspunktet ikke har samtykket i.
Den norske kirke må gjøre det den kan for å hindre slike situasjoner.
Misbruk av sjelesorg, og veiledning så dette brukes som tenderende til konverteringsterapi, må også forbys ved lov. I lov om regulering av konverteringsterapi er det viktig å ikke entydig argumentere med rett til trosfrihet/religionsfrihet, men også vise at når overgrep skjer i det sjelesørgeriske rommet i samtaler, i bønn og andre religiøse praksiser i trossamfunnet er det selvsagt at praksisen rammes av forbud i Lov om regulering av konverteringsterapi.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd og Den norske kirke har i lengre tid arbeidet for likestilling for mennesker med LHBIQ identitet i kirke og samfunn. Liturgi for inngåelse av likekjønnet ekteskap i kirken ble vedtatt av Kirkemøtet i 2017. Rapport om arbeidssituasjonen til ansatte med LHBT-identitet og den oppfølgende arbeidsmiljøundersøkelsen viser utfordringer knyttet til diskriminering av denne ansettelsesgruppen. Dette er fulgt opp i kirken.
Sør-Hålogaland bispedømme er med i et pilotprosjekt initiert av Kirkerådet, hvor ansatte i kurs får hevet sin kompetanse om LHBTIQ, om LHBTIQ- identitet og utfordringer.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at kirken skal oppleves som et trygt rom for alle uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet, men ser at ønsket om trygge rom motarbeides i kristne miljøer og også i andre livssynssamfunn. Spesielt er bispedømmerådet bekymret over hvordan barn og unge i enkelte kristne miljøer blir utsatt for påvirkning med siktemål å endre LHBTIQ-identitet.
Kommentarer til de enkelte høringsspørsmålene s. 5 i høringsnotatet:
Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter at «fornekte» brukes i definisjonen.(Om
definisjonens rekkevidde når det gjelder bønn, sjelesorg se definisjon under).
Hva gjør en handling «behandlingslignende»?
Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter momentlisten, men ønsker at det i listen
presiseres at bønn og andre religiøse praksiser i trossamfunnet kan være av
en slik (vedvarende) karakter at praksisen er å regne som
Absolutt forbud mot barn, aldersgrense:
Sør-Hålogaland bispedømmeråd råder til at det absolutte forbudet ikke har lavere
Forbud om å medvirke til at barn mottar konverteringsterapi i utlandet:
Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at barn trenger særlig beskyttelse gjennom lovverket, ikke minst på de områdene som gjelder seksuell kontroll påført dem fra voksne. Det virker selvsagt at strafferettslig forbud mot å legge forhold til rette for at barn utsettes for konverteringsterapi i utlandet bør innføres, og at forbudet blir mer vidtrekkende enn at det gjelder direkte forledelse eller press. Det oppfordres til at det utarbeides strafferamme også for annen medvirkning, f.eks. når man gir reisestøtte eller på annen måte bidrar til at reisen til det stedet hvor konverteringsterapien skal utføres, finner sted.
Ny spesiallov eller endringer i straffeloven:
Forbud mot markedsføring
Sør-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at det ikke skal være tillatt med kommersiell markedsføring av tilbud om konverteringsterapi.
Med rette har praksisen om «konverteringsterapi» blitt løftet opp og kritisert i samfunnet. Praksisen retter seg mot LHBTIQ personer, og siktemålet er å endre seksuell legning eller kjønnsidentitet.
Sør-Hålogaland bispedømmeråd er klar over hvor stigmatiserende og psykisk ødeleggende konverteringsterapi kan være for dem som blir og har blitt utsatt for dette, og er bekymret over at konverteringsterapi tilbys som en form for «behandling» også i enkelte kristne miljøer. Også barn og unge rammes av den konverteringsterapien som skjer under dekke av sjelesorg og forbønn. Det er viktig at lovgiver har muligheter for å straffeforfølge denne skjulte praksisen som fører til skade på barn og unge. Bispedømmerådet mener dette bør gjøres for å trygge barn og unges rettsikkerhet.
Bispedømmerådet leser at lovavdelingen viser til at lovforslaget om regulering tar hensyn til menneskerettighetene og lov om trosfrihet/religionsfrihet, men mener at forslaget har et urealistisk syn på at samtykkekompetanse blir gitt av et fritt menneske til en omsorgsfull annen-person, det vil si at forslaget ikke tar høyde for hvilket press det legges på voksne som lever i et miljø som anser LHBTIQ identitet som noe som bør endres.
Departementet oppfordres derfor til å utforme en lov som i sterkere grad enn det framlagte lovforslaget problematiserer hvordan samfunnets/nærmiljøets press på ulovlig vis kan føre til voksnes samtykke til å delta i behandlingslignende konverteringsterapi.
Bispedømmerådet mener at hverken menneskerettslige forpliktelser eller hensyn til fri tro- og religionsutøvelse på noen måte kan forstås som rett til å utøve makt over mennesker, og slik utføre handlinger som kan skade på kropp og sjel.
Sør- Hålogaland bispedømmeråd ønsker at konverteringsterapi forbys som «behandlingslignende» terapi ikke bare for barn opp til 18 år, men også for voksne.
Det skjer at mennesker som har utfordringer knyttet til seksuell identitet oppsøker samtalepartnere i eller utenfor sjelesorgrommet for samtale om dette. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at ingen skal forledes til å tro at Lov om regulering av konverteringsterapi forbyr veilednings- eller sjelesorgsamtaler hvor seksuell identitet er tema. Men det er viktig å vite at også i sjelesorgrommet kan det skje overgrep. Det kan oppstå et makt/avmakts-forhold mellom veileder og konfident, hvor veileder får definisjonsmakten. Det som skjer under dekke av å tilby sjelesorg, bønn og annen religiøs praksis, kan i noen tilfeller bli en anledning hvor veileder utøver behandlingslignende konverteringsterapi som konfidenten i utgangspunktet ikke har samtykket i.
Den norske kirke må gjøre det den kan for å hindre slike situasjoner.
Misbruk av sjelesorg, og veiledning så dette brukes som tenderende til konverteringsterapi, må også forbys ved lov. I lov om regulering av konverteringsterapi er det viktig å ikke entydig argumentere med rett til trosfrihet/religionsfrihet, men også vise at når overgrep skjer i det sjelesørgeriske rommet i samtaler, i bønn og andre religiøse praksiser i trossamfunnet er det selvsagt at praksisen rammes av forbud i Lov om regulering av konverteringsterapi.