Høringsuttalelse fra Frelsesarmeen om regulering av konverteringsterapi
Frelsesarmeen i Norge takker for å bli invitert til høringen.
Frelsesarmeen i Norge finnes i om lag 300 virksomheter på små og store steder over hele landet. Vi tilbyr fellesskap for troende, ikke-troende og alt midt imellom, i tillegg til arenaer for engasjement, tjeneste og frivillighet. Frelsesarmeen har også tilbud og tjenester for barn, unge, familier, eldre, mennesker med rusproblemer, arbeidsledige, økonomisk vanskeligstilte, psykisk syke, arbeidsinnvandrere, ofre for menneskehandel og en lang rekke andre målgrupper.
Frelsesarmeen er også en internasjonal kirke, bevegelse og organisasjon som arbeider i over 130 land.
I Frelsesarmeen er det både nasjonalt og internasjonalt ulike syn i samlivsspørsmål, men det er samstemmighet i nasjonale og internasjonale uttalelser om at den virksomhet som lovforbudet mot konverteringsterapi er tenkt å ramme, er en virksomhet som vi i fellesskap tar avstand fra og som er uakseptabel.
Vi støtter derfor et lovforbud fram til myndighetsalder og mener også at medvirkning til at barn under 18 år mottar konverteringsterapi, uavhengig av om dette skjer med forledelse eller såkalt utilbørlig press, innenlands eller utenlands, bør medføre straffansvar.
Vi verdsetter at departementet understreker «at et forbud mot å utføre konverteringsterapi ikke skal ramme samtaler om personers livssituasjon, herunder at en person har vanskeligheter med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Det er et viktig hensyn at en regulering ikke skal føre til at psykologer, psykiatere, familieterapeuter, prester, forbedere mv. blir redde for å innlate seg på en samtale med personer som har problemer med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.» (Høringsnotatet s. 51)
Vi noterer oss også at høringsnotatet eksplisitt nevner at markering av et trossamfunns eller en fremføring av sjelesørgers teologiske standpunkter ikke skal rammes av forbudet, verken i personlig veiledning eller forkynnelse.
Begge de ovennevnte presiseringer er av stor betydning for oss, og våre offiserer (pastorer), medlemmer og andre sjelesørgere som driver seriøst og faglig sjelesorgarbeid. Dette mener vi det er viktig å understreke i de videre forarbeidene til loven.
Utover dette har vi ingen felles synspunkter på plasseringen av lovforslaget i straffelov eller særlov, samt et eventuelt markedsføringsforbud.
Frelsesarmeen i Norge takker for å bli invitert til høringen.
Frelsesarmeen i Norge finnes i om lag 300 virksomheter på små og store steder over hele landet. Vi tilbyr fellesskap for troende, ikke-troende og alt midt imellom, i tillegg til arenaer for engasjement, tjeneste og frivillighet. Frelsesarmeen har også tilbud og tjenester for barn, unge, familier, eldre, mennesker med rusproblemer, arbeidsledige, økonomisk vanskeligstilte, psykisk syke, arbeidsinnvandrere, ofre for menneskehandel og en lang rekke andre målgrupper.
Frelsesarmeen er også en internasjonal kirke, bevegelse og organisasjon som arbeider i over 130 land.
I Frelsesarmeen er det både nasjonalt og internasjonalt ulike syn i samlivsspørsmål, men det er samstemmighet i nasjonale og internasjonale uttalelser om at den virksomhet som lovforbudet mot konverteringsterapi er tenkt å ramme, er en virksomhet som vi i fellesskap tar avstand fra og som er uakseptabel.
Vi støtter derfor et lovforbud fram til myndighetsalder og mener også at medvirkning til at barn under 18 år mottar konverteringsterapi, uavhengig av om dette skjer med forledelse eller såkalt utilbørlig press, innenlands eller utenlands, bør medføre straffansvar.
Vi verdsetter at departementet understreker «at et forbud mot å utføre konverteringsterapi ikke skal ramme samtaler om personers livssituasjon, herunder at en person har vanskeligheter med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Det er et viktig hensyn at en regulering ikke skal føre til at psykologer, psykiatere, familieterapeuter, prester, forbedere mv. blir redde for å innlate seg på en samtale med personer som har problemer med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.» (Høringsnotatet s. 51)
Vi noterer oss også at høringsnotatet eksplisitt nevner at markering av et trossamfunns eller en fremføring av sjelesørgers teologiske standpunkter ikke skal rammes av forbudet, verken i personlig veiledning eller forkynnelse.
Begge de ovennevnte presiseringer er av stor betydning for oss, og våre offiserer (pastorer), medlemmer og andre sjelesørgere som driver seriøst og faglig sjelesorgarbeid. Dette mener vi det er viktig å understreke i de videre forarbeidene til loven.
Utover dette har vi ingen felles synspunkter på plasseringen av lovforslaget i straffelov eller særlov, samt et eventuelt markedsføringsforbud.