Kragerø kommune viser til høringsbrev datert 2. juli 2021 der det bes om innspill til forslag til regulering av konverteringsterapi.
Kragerø kommune vil bemerke at usikkerhet om egen identitet verken er sykdom eller lidelse i somatisk forstand eller psykiatrisk forstand. Seksuell legning kan ikke velges bort eller behandles. Kjønnsidentitet og seksuell legning er medfødt, og for hver enkelt gjelder det å finne seg til rette med den og ikke å endre den. Det understrekes at kjønnsbekreftende kirurgi og hormonbehandling ved kjønnsinkongruens ikke handler om endring av kjønnsidentitet og seksuell legning, men om aksept og bekreftelse på egen kjønnsidentitet. Terapi i helsefaglig forstand ved usikkerhet om egen identitet handler om å få hjelp til å finne og akseptere sin egen identitet, ikke om å endre den. Kragerø kommune mener lovforslaget er en viktig markering av aksept og respekt for seksuelle minoriteter.
Spørsmålet om konverteringsterapi berører fundamentale rettigheter i samfunnet og for enkeltmennesker. Lovgivningen skal beskytte enkeltmennesker mot helseskadelige inngrep, samtidig som den skal ivareta respekten for individets rett til selvbestemmelse.
Konverteringsterapi kan gi svært alvorlige og varige helseskader, særlig når den rettes mot barn og unge. Det vil kunne være vanskelig å fastslå hvor stor grad av reell selvbestemmelse den enkelte har i møte med tilbud om konverteringsterapi. Som det fremgår av høringsnotatet, vil det i noen miljøer og familier kunne være underliggende normer og føringer hvor blant annet utstøting og fordømmelse kan utgjøre et uforholdsmessig sterkt press på den enkelte. Kragerø kommune mener derfor det er riktig og viktig å regulere og begrense slik virksomhet.
Om begrepsbruk og legaldefinisjonen av konverteringsterapi
Kragerø kommune mener at det ikke bør benyttes begreper som er knyttet til medisinsk virksomhet om de handlingene som omtales, fordi konverteringsterapi ikke har noe med helsefaglige behandlinger å gjøre. Kragerø kommune erkjenner likevel at begrepet «konverteringsterapi» er blitt innarbeidet, og at det nok er vanskelig å endre. Det er likevel grunn til å understreke det problematiske i at begrepet "terapi" brukes, fordi det kan fremstå som en helsefaglig behandlingsform. Det samme gjelder bruken av ordet "behandlingslignende" som gir assosiasjoner til at dette har en helsefaglig forankring. Særlig problematisk er dette fordi det kan gi en form for legitimasjon til konverteringsterapien ved at det fremstår som at personen har noe sykelig ved seg som bør rettes opp. Det er viktig å gjøre et klart skille mellom det som er helsehjelp og som reguleres av helselovgivningen, og handlingene som det foreslåtte forbudet er ment å ramme.
Kragerø kommune mener at Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling har gjort en grundig vurdering av og har ingen øvrige betraktninger når det gjelder grensen mot bønn, sjelesorg og religiøs veiledning.
Om forbudet mot konverteringsterapi bør gjelde ved ungdom under 16 eller 18 år
Det er spørsmål i høringsnotatet om aldersgrensen for å kunne samtykke til handlingene som det foreslåtte forbudet er ment å ramme, skal gå ved 16 eller 18 år. Kragerø kommune støtter et absolutt forbud til fylte 18 år. I denne vurderingen legges det vekt på at barn og ungdom kan bruke tid på å finne ut hvilken seksuell legning de har. De er usikre og lettpåvirkelige, og i tillegg er de ikke økonomisk uavhengige. Kragerø kommune er enig i beskrivelsen i høringsnotatet der det fremgår at «ungdomstiden er en sårbar periode for unges utvikling av en egen identitet, inkludert identiteten knyttet til seksuell orientering og kjønn, og at ungdom kan være særlig utsatt for uheldig påvirkning som kan ha stor negativ innvirkning på psyken og selvbildet.» Det er derfor grunn til å verne om ungdom helt til fylte 18 år.
Kragerø kommune vil bemerke at selv om den helserettslige myndighetsalder er 16 år, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd så mener vi at det bør være fylte 18 år som er aldersgrensen i denne sammenhengen. Det er fordi det er store relevante forskjeller på et samtykke til helsehjelp og et samtykke til konverteringsterapi. Når det gjelder helsehjelp er dette underlagt bestemmelser både i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven som skal sikre at behandlingen som tilbys er faglig forsvarlig, og at den som skal samtykke har den nødvendige informasjonen til å ta stilling til spørsmålet. Helsepersonellet har et personlig ansvar for å vurdere om ungdommen har forstått hva behandlingen går ut på og mulig risiko eller bivirkninger. Rammene rundt samtykket er på denne måten en helt annen enn det vi må kunne anta at er situasjonen når det gjelder konverteringsterapi.
Det vil i vurderingen av aldersgrense også kunne pekes på at man ved fylte 15 år har anledning til å melde seg inn eller ut av et trossamfunn, jf. trossamfunnsloven § 2. Det å velge å melde seg inn eller ut av et trossamfunn, må etter vår vurdering kunne anses som noe reelt sett helt annet enn det å la seg undergå konverteringsterapi. Slik konverteringsterapi beskrives i høringsnotatet dreier dette seg om systematisk påvirkning av ulik form, der formålet med «terapien» er å endre noe grunnleggende i den enkeltes opplevelse av seg selv. Det å undergå en form for systematisk påvirkning for å forsøke å endre sin personlighet, er etter Kragerø kommunes vurdering noe annet og mer inngripende overfor den enkelte enn det å melde seg inn eller ut av trossamfunn, noe som begrunner en høyere aldersgrense.
Om forbudet bør innbefatte medvirkning til konverteringsterapi i utlandet
Kragerø kommune mener at forbudet mot å medvirke til at barn og ungdom reiser til utlandet for å motta konverteringsterapi bør være strengt, og ikke kun gjelde forledelse eller utilbørlig press. Et vidtgående forbud vil være vanskelig å håndheve ved at grensen mellom ulovlig medvirkning og ytringsfriheten vil kunne være vanskelig å trekke. Det bør imidlertid være forbud mot å medvirke i den hensikt å bidra til konverteringsterapi, men ikke tilfeller det medvirkerens rolle er mer perifer, som ved økonomisk støtte til søsken som ønsker konverteringsterapi, slik høringsnotatet beskriver.
Om plassering av forbudet i straffeloven eller i særlov
Kragerø kommune mener forslaget bør plasseres i en egen særlov. Det fremstår som at begge løsninger (straffeloven eller særlov) rettslig sett gir det samme utfallet. Fordelen med en særlov er at bestemmelsene blir mer oversiktlige og lettfattelige. Denne pedagogiske fordelen gjør at forbudet blir lettere å forstå for allmennheten. Kragerø kommune ser det også som en fordel at en egen lov gir rom for en formålsbestemmelse som tydeliggjør hva lovens hensikt er, og antar at en egen lov kan bidra til en økt oppmerksomhet om forbudet.
Om forbud mot markedsføring
Når det gjelder spørsmålet om markedsføring av konverteringsterapi, mener Kragerø kommune at dette bør være forbudt. Dette vil være en måte å begrense omfanget av denne aktiviteten på. Det vil fremstå merkelig dersom det ikke er tillatt å utføre konverteringsterapi overfor personer under 18 år, men det er tillatt å markedsføre et tilbud om det. Av hensyn til alle de man mener å beskytte med forbudet mot å utføre konverteringsterapi, bør også markedsføring av det forbys, selv om vi ser at det vil kunne være vanskelig å håndheve et slikt forbud.
Kragerø kommune vil bemerke at usikkerhet om egen identitet verken er sykdom eller lidelse i somatisk forstand eller psykiatrisk forstand. Seksuell legning kan ikke velges bort eller behandles. Kjønnsidentitet og seksuell legning er medfødt, og for hver enkelt gjelder det å finne seg til rette med den og ikke å endre den. Det understrekes at kjønnsbekreftende kirurgi og hormonbehandling ved kjønnsinkongruens ikke handler om endring av kjønnsidentitet og seksuell legning, men om aksept og bekreftelse på egen kjønnsidentitet. Terapi i helsefaglig forstand ved usikkerhet om egen identitet handler om å få hjelp til å finne og akseptere sin egen identitet, ikke om å endre den. Kragerø kommune mener lovforslaget er en viktig markering av aksept og respekt for seksuelle minoriteter.
Spørsmålet om konverteringsterapi berører fundamentale rettigheter i samfunnet og for enkeltmennesker. Lovgivningen skal beskytte enkeltmennesker mot helseskadelige inngrep, samtidig som den skal ivareta respekten for individets rett til selvbestemmelse.
Konverteringsterapi kan gi svært alvorlige og varige helseskader, særlig når den rettes mot barn og unge. Det vil kunne være vanskelig å fastslå hvor stor grad av reell selvbestemmelse den enkelte har i møte med tilbud om konverteringsterapi. Som det fremgår av høringsnotatet, vil det i noen miljøer og familier kunne være underliggende normer og føringer hvor blant annet utstøting og fordømmelse kan utgjøre et uforholdsmessig sterkt press på den enkelte. Kragerø kommune mener derfor det er riktig og viktig å regulere og begrense slik virksomhet.
Om begrepsbruk og legaldefinisjonen av konverteringsterapi
Kragerø kommune mener at det ikke bør benyttes begreper som er knyttet til medisinsk virksomhet om de handlingene som omtales, fordi konverteringsterapi ikke har noe med helsefaglige behandlinger å gjøre. Kragerø kommune erkjenner likevel at begrepet «konverteringsterapi» er blitt innarbeidet, og at det nok er vanskelig å endre. Det er likevel grunn til å understreke det problematiske i at begrepet "terapi" brukes, fordi det kan fremstå som en helsefaglig behandlingsform. Det samme gjelder bruken av ordet "behandlingslignende" som gir assosiasjoner til at dette har en helsefaglig forankring. Særlig problematisk er dette fordi det kan gi en form for legitimasjon til konverteringsterapien ved at det fremstår som at personen har noe sykelig ved seg som bør rettes opp. Det er viktig å gjøre et klart skille mellom det som er helsehjelp og som reguleres av helselovgivningen, og handlingene som det foreslåtte forbudet er ment å ramme.
Kragerø kommune mener at Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling har gjort en grundig vurdering av og har ingen øvrige betraktninger når det gjelder grensen mot bønn, sjelesorg og religiøs veiledning.
Om forbudet mot konverteringsterapi bør gjelde ved ungdom under 16 eller 18 år
Det er spørsmål i høringsnotatet om aldersgrensen for å kunne samtykke til handlingene som det foreslåtte forbudet er ment å ramme, skal gå ved 16 eller 18 år. Kragerø kommune støtter et absolutt forbud til fylte 18 år. I denne vurderingen legges det vekt på at barn og ungdom kan bruke tid på å finne ut hvilken seksuell legning de har. De er usikre og lettpåvirkelige, og i tillegg er de ikke økonomisk uavhengige. Kragerø kommune er enig i beskrivelsen i høringsnotatet der det fremgår at «ungdomstiden er en sårbar periode for unges utvikling av en egen identitet, inkludert identiteten knyttet til seksuell orientering og kjønn, og at ungdom kan være særlig utsatt for uheldig påvirkning som kan ha stor negativ innvirkning på psyken og selvbildet.» Det er derfor grunn til å verne om ungdom helt til fylte 18 år.
Kragerø kommune vil bemerke at selv om den helserettslige myndighetsalder er 16 år, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd så mener vi at det bør være fylte 18 år som er aldersgrensen i denne sammenhengen. Det er fordi det er store relevante forskjeller på et samtykke til helsehjelp og et samtykke til konverteringsterapi. Når det gjelder helsehjelp er dette underlagt bestemmelser både i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven som skal sikre at behandlingen som tilbys er faglig forsvarlig, og at den som skal samtykke har den nødvendige informasjonen til å ta stilling til spørsmålet. Helsepersonellet har et personlig ansvar for å vurdere om ungdommen har forstått hva behandlingen går ut på og mulig risiko eller bivirkninger. Rammene rundt samtykket er på denne måten en helt annen enn det vi må kunne anta at er situasjonen når det gjelder konverteringsterapi.
Det vil i vurderingen av aldersgrense også kunne pekes på at man ved fylte 15 år har anledning til å melde seg inn eller ut av et trossamfunn, jf. trossamfunnsloven § 2. Det å velge å melde seg inn eller ut av et trossamfunn, må etter vår vurdering kunne anses som noe reelt sett helt annet enn det å la seg undergå konverteringsterapi. Slik konverteringsterapi beskrives i høringsnotatet dreier dette seg om systematisk påvirkning av ulik form, der formålet med «terapien» er å endre noe grunnleggende i den enkeltes opplevelse av seg selv. Det å undergå en form for systematisk påvirkning for å forsøke å endre sin personlighet, er etter Kragerø kommunes vurdering noe annet og mer inngripende overfor den enkelte enn det å melde seg inn eller ut av trossamfunn, noe som begrunner en høyere aldersgrense.
Om forbudet bør innbefatte medvirkning til konverteringsterapi i utlandet
Kragerø kommune mener at forbudet mot å medvirke til at barn og ungdom reiser til utlandet for å motta konverteringsterapi bør være strengt, og ikke kun gjelde forledelse eller utilbørlig press. Et vidtgående forbud vil være vanskelig å håndheve ved at grensen mellom ulovlig medvirkning og ytringsfriheten vil kunne være vanskelig å trekke. Det bør imidlertid være forbud mot å medvirke i den hensikt å bidra til konverteringsterapi, men ikke tilfeller det medvirkerens rolle er mer perifer, som ved økonomisk støtte til søsken som ønsker konverteringsterapi, slik høringsnotatet beskriver.
Om plassering av forbudet i straffeloven eller i særlov
Kragerø kommune mener forslaget bør plasseres i en egen særlov. Det fremstår som at begge løsninger (straffeloven eller særlov) rettslig sett gir det samme utfallet. Fordelen med en særlov er at bestemmelsene blir mer oversiktlige og lettfattelige. Denne pedagogiske fordelen gjør at forbudet blir lettere å forstå for allmennheten. Kragerø kommune ser det også som en fordel at en egen lov gir rom for en formålsbestemmelse som tydeliggjør hva lovens hensikt er, og antar at en egen lov kan bidra til en økt oppmerksomhet om forbudet.
Om forbud mot markedsføring
Når det gjelder spørsmålet om markedsføring av konverteringsterapi, mener Kragerø kommune at dette bør være forbudt. Dette vil være en måte å begrense omfanget av denne aktiviteten på. Det vil fremstå merkelig dersom det ikke er tillatt å utføre konverteringsterapi overfor personer under 18 år, men det er tillatt å markedsføre et tilbud om det. Av hensyn til alle de man mener å beskytte med forbudet mot å utføre konverteringsterapi, bør også markedsføring av det forbys, selv om vi ser at det vil kunne være vanskelig å håndheve et slikt forbud.