Dato: 15.10.2021 Kvinneaktivistene i Norge: Høringssvar - Forslag til regulering av «konverteringsterapi» Kvinneaktivistene i Norge er en radikalfeministisk medlemsorganisasjon for kvinner. "Forslaget gjelder regulering av konverteringsterapi, det vil si behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet." Kvinneaktivistene i Oslo støtter intensjonen bak et forbud mot konverteringsterapi. Vi mener imidlertid at lovforslaget er for uavklart i sine begrepsmessige grenseoppganger og er redd for at loven kan få utilsiktede konsekvenser. Forslaget vil få mulig alvorlige negative konsekvenser for mennesker med kjønnsinkongruens og deres pårørende og behandlere. Kvinneaktvistenes hovedinnvending mot lovforslaget er at «kjønnsidentitet» er innlemmet. Begrepet kjønnsidentitet bør tas helt ut av forslaget. I det videre gjør vi rede for hvorfor. Kjønnsidentitet er et uklart og omstridt begrep Kjønnsidentitet er et omstridt og uklart begrep, noe som gjenspeiles i lovforslaget. Kjønn er i utgangspunktet en biologisk kategori og materiell realitet. Kjønnsroller er forestillinger og forventinger knyttet opp mot ens biologiske kjønn, men som er historiske og sosialt bestemt. At det eksisterer en kjønnsidentitet som er adskilt fra kroppen og det sosiale er tvilsomt, og det er ingen konsensus i forskningen om at noe slikt finnes. Det er uansett uheldig å blande sammen «kjønnsidentitet» med seksuell orientering/legning i ett lovforslag. Selv om temaene tangerer hverandre, dreier dette seg om vesensforskjellige kategorier. Den ene handler om manglende opplevelse av hjemhørighet i ens biologiske kjønn, også kalt kjønnsinkongruens. Den andre handler om rett til å elske (med) den man ønsker innenfor loven. Vi tror lovforslaget sikter mot å lette utfordringer for personer med kjønnsinkongruens. Lovforslagets begrepsgrunnlag er imidlertid så uavklart at loven kan få motsatt effekt for gruppen den var ment å skulle hjelpe. Behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens I lovforslaget heter det at loven ikke skal omfatte anerkjent helsefaglig behandling av kjønnsinkongruens. Men hva er anerkjent helsefaglig behandling? Det er høy komorbiditet ved kjønnsidentitetsforstyrrelser: kjønnsinkongruens, spiseforstyrrelser, selvskading, depresjon, angst, rus etc opptrer hyppig sammen. Det kreves derfor bred utredning, undersøkelser og varsomhet fra en behandler for å finne ut hva som ligger til grunn for ungdommens ønske om å endre fysisk på kroppen sin, enten det er slanking, skading eller ønske om å «skifte kjønn». Innen behandlingssystemet eksisterer det to hovedtilnærminger til barn med kjønnsinkongruens. Den ene tilnærmingen er såkalt vaktsom avventing / watchfull waiting, gjerne i kombinasjon med samtaleterapi. Vi har gode tradisjoner i Norge for en slik metode, noe som kanskje er årsaken til at vi har relativt får som angrer sitt kjønnsskifte. Forskning viser at ca. 70% av barn med kjønnsinkongruens vil finne seg til rette i kroppen sin hvis de får utvikle seg i fred uten intervensjoner, men med støtte i samtale og/eller psykoterapi.[i] Et flertall av disse barna utvikler seg i voksen alder til å bli homofile/lesbiske/bifile.[ii] De siste årene er det blitt slik at barn med kjønnsinkongruens, etter sterkt påtrykk fra aktivister, oftere blir møtt med «bekreftelse» på det de kaller sitt opplevde kjønn, som så videreføres med en oppfordring om endring av sosialt/juridisk kjønn, fulgt opp med medisinsk intervenering med pubertetsblokkere, kjønnshormoner og operasjoner (Dutch protocol). Samtidig med denne nye tilnærmingen, har Norge og verden, sett en drastisk økning av unge kvinner som ønsker å skifte kjønn, men også at disse i stort antall angrer sine kjønnsskifter. Vi har svakt kunnskapsgrunnlag, både om årsaken til økningen av kjønnsinkongruens hos jenter, og om eventuell helsegevinst ved den bekreftende behandlingsmodellen (fulgt opp med medisinsk intervenering). Hvorfor den store økningen av jenter med kjønnsinkongruens? Gir bekreftende behandling bedret helse for unge med kjønnsikongruens? Vi vet rett og slett ikke. Det reises nå alvorlige innvendinger mot den bekreftende behandlingsmodellen fra de som har vært dens fremste forsvarere og praktikere. Den verdenskjente vaginoplastikk-kirurgen Marci Bowers (påtroppende leder av WPATH) og Erica Anderson, psykolog ved University of California San Francisco’s Child and Adolescent Gender Clinic, varsler nå om at bekreftende og kjønnsimiterende behandling for barn er eksperimentell, uansvarlig, og at den ikke bare forstyrrer hjerte- og karfunksjoner og gir lavere bentetthet, men også fører til sterilitet og kan ødelegge seksuelle funksjoner som evne til orgasme.[iii] At Regjeringen i sitt lovforslag hevder at loven ikke skal omfatte anerkjent helsefaglig behandling av kjønnsinkongruens er ikke betryggende. Hvor grensene går for det som kan defineres som helsehjelp er det nettopp stor faglig uenighet om. Dette er et felt der «sannheter» stadig står for fall og nye etableres raskt. Kvinneaktivistene er bekymret for at dersom lovforslaget blir vedtatt, vil den bekreftende behandlingsformen med medisisnk intervenering bli den eneste tillatte, mens nødvendig, bredt anlagt utforskning av feltet og behandlingsmuligheter forbys/kriminaliseres. Foreldre Et vesentlig uavklart punkt gjelder foreldre med barn med kjønnsdysfori. Kan foreldre til barn med slike utfordringer, og som ikke ønsker at deres barn skal "bekreftes" med sosialt kjønnsskifte og medisinske intervensjoner, men heller avvente og se, bli anklaget for å drive eller presse barnet til konverteringsterapi? I Kanada, som har innført en lov som likner på Regjeringens lovforslag, sitter en far i dag i fengsel for å ha motsatt seg at hans datter skal gjennomgå medisinering for å leve som gutt.[iv] Hvordan vil loven slå ut for foreldre i Norge? Vil foreldre som motsetter seg medisinsk intervensjon med tanke på kjønnsimitasjon kunne bli straffeforfulgt for å utøve konverteringsterapi? Helsepersonell Vi er redd loven slik den står nå kan gjøre at behandlere og helsepersonell som ønsker å bruke god tid, differensialdiagnostiserende og avventende behandling, og som kjenner til den høye graden av komorbide lidelser hos barn med kjønnsinkongruens, vil kunne bli anklaget/anmeldt for å bedrive konverteringsterapi. Lovforslaget slik det foreligger vil i ytterste konsekvens kunne tolkes som forbud mot å tilby samtale og/eller psykoterapi for pasienter med kjønnsinkongruens. Hva vil skje med de som i tråd med legeetikkens regel nr. 1. «først og fremst ikke skade», ikke anbefaler og ikke vil gjennomføre medikamentell intervensjon? Vil de oppleve sanksjoner, i verste fall straff? Detransitioners/ angrere Kvinneaktivistene i Oslo har kontakt med unge kvinner i gruppen som nå kalles detransitioners/angrere. De har tidligere definert seg som et annet kjønn enn kvinne og i ulik grad vært i en kjønnsetterlignende behandling og prosess. Mange av disse forteller at de har en seksuell legning som lesbiske, og slet med både ytre og internalisert lesbofobi (og andre psykiske plager), hvor det da fremsto som en "løsning" å «bytte kjønn». Disse kvinnene sier at kjønnsetterlignende /«kjønnsbekreftende» behandling i realiteten var en form for "konverteringsterapi" utført med samfunnets og helsevesenets velsignelse. Dette bekreftes av den såkalte Keira Bell-saken internasjonalt, og i flere nyhetssaker om "angrere" i Norge og Sverige.[v] Det viser seg at et stort antall av disse jentene/kvinnene befinner seg på autismespekteret, og at flertallet av dem brøt og bryter med typiske forventninger til kvinner både hva gjelder kroppslig uttrykk og interesser. I gruppen finnes det også høy forekomst av seksuelle traumer/overgrep. Mulige sammenhenger mellom ønsket om å endre kjønn, og homofobi, autisme, seksuelle traumer, kjønnsoverskridende uttrykk osv. er aldri blitt utredet. Vi trenger langt mer kunnskap om gruppen angrere enn det som foreligger i dag. Et forbud mot konverteringsterapi kan hindre at vi skaffer kunnskap om denne gruppen, at den avskrives med at «angrere var ikke «trans»». Konklusjon Å inkludere «kjønnsidentitet» i lovforslaget kan få utilsiktede konsekvenser. Spesielt gjelder dette barn og unge kvinner som sliter med ulike former for kjønnsidentitetsproblematikk. Det er også uklart hvilke konsekvenser lovforslaget innebærer for foreldre og helsepersonell som møter disse barna. Vi er bekymret for at å innlemme kjønnsidentitet i lovforslaget kan føre til at unge lesbiske, homofile og bifile opplever "konverteringsterapi" i form av forventinger om kroppslige inngrep, hormoner og sosial transisjon. Kvinneaktivistene anbefaler Vi maner til forsiktighet og anbefaler en grundig konsekvensutredning rundt spørsmålene reist ovenfor, og overhodet mener vi at det uavklarte begrepet «kjønnsidentitet» må ut av loven. Loven kan ikke vedtas nå, men bør utsettes til vi har mer kunnskap om hvordan den vil kunne påvirke barn og unge med kjønnsidentitetsutfordringer, deres foreldre og helsepersonell og behandlere som møter disse barn og unge. Det er ingen faglig konsensus rundt behandlingen av barn med kjønnsinkongruens. Vi advarer sterkt mot å gjennom lov låse behandlere og pårørende til én tilnærming til denne gruppen. Kvinneaktistene i Norge v/ Lily Sandstrom, Tina Skotnes, Jannike Patricia Huseby, Natalie Roshauw, Kamilla Aslaksen, Maria Halvorsen, Anna Nordlund, Anna Kathrine Eltvik, Inge Ås, Maria Lundberg Noter [i] Kenneth J. Zucker, "The Myth of Persistence: Respose to "A Critical Commentary on Follow-Up and "Desistance" Theories about Transgender and Gender Non-Conforming Children" by Temple Newhook et al. (2018)," International Journal of Transgenderism (May 2018) [ii] J. Ristori og T.D. Steensma, "Gender Dysphoria in Childhood," International Review of Social Psychiatry 28, no. 1 (2016): 13-20. [iii] Abilgail Shrier (2021): “Top Trans Doctors Blow the Whistle on ‘Sloppy’ Care.” I Common Sense with Bari Wiss. Substack. https://bariweiss.substack.com/p/top-trans-doctors-blow-the-whistle?fbclid=IwAR0S1to7Vz6I5W5f6o7rdyK28EHvSm48XNUQH7DXTrHPevkQN4xSpEEHDHE [iv] Bawer, Bruce (2021): “A Certain Madness Amok”. In Canada, trans “justice” has gone haywire. The Social Order. https://www.city-journal.org/canadian-father-jailed-for-speaking-out-about-trans-identifying-child [v] Ulike ressurser om angrere: https://www.detransinfo.se/ Surén, Pål og Birgitte Wirum Sand: «Kjønnsskifte hos barn og ungdom: Er informert samtykke mulig?» Aftenposten 17. desember 2020. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/7KPvxV/kjoennsskifte-hos-barn-og-ungdom-er-informert-samtykke-mulig Monrad-Krohn, Vilde Alette og Patrick da Silva Sæther: «En feilslått drøm om et annet kjønn.» NRK. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/en-feilslatt-drom-om-et-annet-kjonn-1.14606077 Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
