Nasjonalt råd for ernæring

Nasjonalt råd for ernæring takker for muligheten til å komme med høringsinnspill på forslag til ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år.

Nasjonalt råd for ernæring støtter Helse- og omsorgsdepartementets

Energidrikk og andre drikker med høyt koffeininnhold var tidligere forbudt å selge i vanlig handel i Norge (Forbrukerrådet, 2018), og ble først tillatt omsatt i Norge i 2009 pga. Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Energidrikk ble tidligere klassifisert som legemiddel i Norge pga. sitt høye koffeininnhold (Forbrukerrådet, 2018).

Ettersom barn og unge har lavere kroppsvekt enn voksne, har de også lavere toleranse for koffein (FHI 2023; Steffensen, 2025). Barn og ungdom er også mer sårbare enn voksne for virkningen av sentralstimulerende stoffer som koffein, fordi hjernen fortsatt er under utvikling (FHI, 2023). Ungdata-rapporten fra 2017-2022 viser at nesten halvparten av barn og unge oppgir å ha opplevd negative helseeffekter etter å ha drukket energidrikker, som skjelving, rastløshet og søvnvansker (Steffensen, 2025).

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i 2019, hadde rundt 13.000 tenåringer et avhengighetsliknende forbruk av energidrikk, og rapporterte at de følte uro og ubehag i kroppen ofte eller av og til når de ikke fikk drukket energidrikk. Som Helse- og omsorgsdepartementet framhever i høringsutkastet (s. 27), er det ikke satt noen grense for hva som er et trygt koffein-inntak for barn, men forskningslitteraturen indikerer at inntaket bør være så lavt som mulig (Costantino et al., 2023).

Energidrikker inneholder ingen stoffer kroppen har behov for eller bruk for, bortsett fra vann, som barn og unge kan dekke behovet for, ved nettopp å drikke vann.

Nasjonalt råd for ernæring har diskutert hvorvidt aldersgrensen for kjøp og salg av energidrikk bør være 16 eller 18 år.

Rådet har tatt utgangspunkt i Stortingets anmodningsvedtak til regjeringen om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikk, som en oppfølging av Folkehelsemeldingen. 16-åringer har en større modenhet, sammenliknet med yngre barn og unge, slik at de selv i større grad kan vurdere helsemessige konsekvenser av et evt. inntak av energidrikk. De har også en noe høyere gjennomsnittsvekt, slik at de uheldige / negative helseeffektene av koffeininntak vil bli noe mindre enn for yngre barn ved samme forbruksmønster.

I 2022 var gjennomsnittlig debutalder for inntak av energidrikk 13 år (jf. høringsutkastet, s. 11). Både hvor stor andel og hvor ofte unge drikker energidrikker har økt i tidsperioden 2017-2023, spesielt fra 2019 (FHI, 2023). Ved å utsette debutalderen for energidrikk til 16 år, kan en forhåpentligvis både redusere totalkonsum, fysiologisk avhengighet av koffein og mulige uheldige / negative helseeffekter av et for høyt koffeininntak hos barn og unge.

Nasjonalt råd for ernæring har allerede støttet et forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og unge under 18 år. Forhåpentligvis vil dette også beskytte 16-18 åringer mot markedsføring av energidrikk.

Dersom innføringen av et forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år ikke har den ønskede effekten på forbruket av energidrikk hos barn og unge, mener Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene på sikt bør vurdere om aldersgrensen skal økes til 18 år.

I definisjonen av energidrikk i forslaget til ny forskrift, foreslås det at drikker som er basert på kaffe, te og kakao og som har en næringsmiddelbetegnelse som inneholder ordene «kaffe», «te» eller «kakao», skal unntas definisjonen av energidrikk. Nasjonalt råd for ernæring ser at dette unntaket kan by på flere utfordringer:

Helse- og omsorgsdepartementet er imidlertid tydelige i høringsnotatet på at det er det helseskadelige forbruket av energidrikk de ønsker å påvirke med innføringen av dette forbudet. Noen særtrekk ved energidrikkene som øker totalt koffeininntak og -effekt er store salgsenheter (330 eller 500 ml), at de inntas kalde som leskedrikker og derved kan inntas raskt, at de er tilsatt aroma som gir en tiltalende smak og øker inntakshastigheten, et sammensatt innhold av flere stimulerende ingredienser som ginseng, guarana, taurin etc. som virker sammen (Iversen et al., 2018; Forbrukerrådet, 2018) og at de er tilsatt kullsyre som øker hastigheten på koffeinopptaket i blodet. Energidrikker er derved potensielt forbundet med større risiko for helseskadelig inntak enn kaffe, te og kakao.

Nasjonalt råd for ernæring støtter derfor den definisjonen som er gitt for energidrikk i høringsnotatet av 14. mars 2025. Dersom overvåkingsprogrammet nevnt under viser at barn og unges forbruk av koffeinholdige drikker vris mot drikker basert på kaffe / kakao / te med høyt koffeininnhold når et evt. forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år blir innført, mener vi at helsemyndighetene bør vurdere om disse drikkene også skal inkluderes i forbudet, og at forskriften dermed må endres.

I høringsutkastet berører Helse- og omsorgsdepartementet et eventuelt overvåkningsprogram for å kunne følge med i utviklingen i forbruket av energidrikk blant barn og unge. Nasjonalt råd for ernæring mener – i likhet med FHI og Mattilsynet – at det er essensielt at det iverksettes et slikt nasjonalt overvåkningsprogram, i tråd med FHIs anbefalinger (FHI, 2023) om hva et slikt overvåkningsprogram kan inneholde. Bare slik kan helsemyndighetene monitorere utviklingen i forbruket av energidrikk for målgruppen og evaluere hvorvidt innføring av et forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år, har den ønskede effekten.

Når det gjelder spesielle utfordringer med forslaget, ser vi at innføringen av et forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år kan føre til kortvarige, negative effekter for barn og unge som har vent seg til et forholdsvis stort koffeininntak – såkalte abstinenssymptomer. Vi vurderer imidlertid at de mellom- og langsiktige positive helseeffektene av et slikt forbud bør vektlegges tyngre enn disse kortvarige, negative effektene.

For næringslivet kan innføringen av forbud mot salg av energidrikk føre til noe omsetningstap, men det vil også skape likere konkurransevilkår, noe høringsnotatet også legger vekt på. Deler av bransjen har også etterspurt en aldersgrense for energidrikk for å sikre likere konkurransevilkår (jf. kapittel 2.4 i høringsnotatet, s. 12).

Vi mener at de langsiktige økonomiske og helsemessige konsekvensene av et redusert inntak av energidrikk med høyt koffeininnhold hos barn og unge må veie tyngre enn et evt. omsetningstap for næringslivet, for en drikk som tilhører en produktgruppe som i utgangspunktet ikke er ment for barn (jf. kapittel 9.1 i høringsnotatet, s. 27), og som tidligere var klassifisert som legemiddel på grunn av sitt høye koffeininnhold.

Oppsummert støtter Nasjonalt råd for ernæring forslaget til ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år, vi støtter aldersgrensen på 16 år på nåværende tidspunkt, og anbefaler at det innføres et nasjonalt overvåkingsprogram slik at man kan vurdere hvorvidt forbudet oppnår sitt formål, nemlig å redusere det høye og helseskadelige inntaket av koffeinholdige energidrikker hos barn og unge.

Dersom det nasjonale overvåkingsprogrammet for forbruket av energidrikk blant barn og unge viser at forskriften ikke evner å oppnå helsemyndighetenes målsetting, mener Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene på noe sikt bør vurdere å innføre en høyere aldersgrense for salg av energidrikk, eksempelvis 18 år, som er aldersgrensen for tobakk og alkohol. Rådet mener også at helsemyndighetene i så fall bør vurdere å fjerne unntaket for koffeinholdige drikker med et koffeininnhold på mer enn 15 mg/100 ml drikkeklart produkt basert på kaffe, te eller kakao.

På vegne av Nasjonalt råd for ernæring,

Lene Frost Andersen, leder