Høringssvar til høring om endringer i pasientjournalloven mv. – nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere
Kreftregisteret takker for muligheten til å sende høringssvar til endringer i pasientjournalloven mv. for å legge til rette for nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere.
Kreftregisteret støtter generelt tiltak og endringer som legger til rette for enklere, sikrere og mer effektiv utveksling av relevant og nødvendig helseinformasjon mellom ulike deler av helsetjenesten, og mellom helsetjenesten og pasientene, for å sikre så god kvalitet på pasientbehandlingen som mulig. Å effektivt kunne utveksle helseinformasjon via en nasjonal digital datainfrastruktur er et stort behov i alle deler av kreftomsorgen.
Kreftregisteret støtter også at det legges til rette for utveksling av helseinformasjon gjennom en nasjonal digital infrastruktur, heller enn gjennom etablering av ett digitalt nasjonalt journalsystem. Selv om Kreftregisteret ville hatt stor nytte av å kunne få rapportert oppdatert informasjon fra ett nasjonalt system, ser vi at en slik løsning i praksis ville være svært vanskelig å få realisert og samtidig også kan hindre innovasjon og utvikling av gode lokale eller regionale applikasjoner som kan være svært viktig og nyttig for både pasientbehandling og kvalitetsforbedring, og for å avgi data til helseregistre og andre sekundærbrukere. Det er imidlertid en forutsetning for effektiv og sikker utveksling av helseinformasjon at informasjonen kan leses, tolkes, presenteres og benyttes i alle fagsystemer på en ensartet måte, det vil si uten at meningsinnholdet endres eller informasjon faller bort. Vi håper derfor etablering av en nasjonal digital infrastruktur ytterligere bygger opp under og akselererer arbeidet med å strukturere relevant informasjon i pasientjournalene.
Vi anser det også som positivt at det legges opp til at godt (og nødvendig) personvern i løsningen ikke skal være til hinder for at journalopplysninger også kan være tilgjengelig for å kunne videreutvikle helse- og omsorgstjenestene gjennom forskning og undervisning. Positivt er det også at det lovhjemles at direkte identifiserbare helseopplysninger kan behandles i lukkede testmiljøer for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke pseudonyme, anonyme eller fiktive opplysninger.
Når det gjelder dataansvar og dataansvarsmodeller mener vi det først og fremst er viktig å velge en modell som ikke fører til ansvarspulverisering og uklare beslutningslinjer som kan gå ut over pasientbehandlingen. For Kreftregisteret, og andre sekundærbrukere av data som har behov for å få data rapportert fra hele helsetjenesten, er det en stor fordel å kunne forholde seg til så få aktører som mulig i forbindelse med overføring av helseopplysninger. Dette er imidlertid ikke til hinder for at man for eksempel kan legge opp til en løsning som er omtalt på side 46 i høringsnotatet, der virksomhetene selv har kompetanse til å beslutte om og hvordan egen-genererte helseopplysninger skal brukes, og en forvaltningsorganisasjon bistår i det praktiske arbeidet med uttrekk, sammenstilling og overføring av nødvendig informasjon.
Høringsnotatet omhandler i all hovedsak utveksling av informasjon som har oppstått i forbindelse med pasientbehandling og er lagret i behandlingsrettede helseregistre. Vi ser imidlertid også et stort potensiale for at behandlingsrettede helseregistre kan motta og inneholde informasjon fra for eksempel sentrale helseregistre, kvalitetsregistre og helseundersøkelser. Ett eksempel på denne type opplysninger er PROMs-data som er samlet inn i kvalitetsregistrene, eller registervariabler som kan benyttes som grunnlag for kunnskaps- og beslutningsstøttesystemer i helsetjenesten. Kreftregisteret inviterer nå alle ny-diagnostiserte kreftpasienter til å delta i befolkningsbaserte undersøkelser om helse og livskvalitet (PROMs, PREMs). Dette er informasjon som kunne være til stor nytte i klinikken ved kontroll av den enkelte pasient. Per i dag finnes det ikke noe klart hjemmelsgrunnlag for at helseregistre, kvalitetsregistre og befolkningsbaserte helseundersøkelser kan dele informasjon med behandlingsrettede registre. Det tenker vi det bør legges til rette for i en slik nasjonal digital infrastruktur.
Når det gjelder automatiserte enkeltvedtak og forslagene til endring av pasientjournalloven § 11 savner Kreftregisteret en bredere diskusjon som også dekker behov for og bruk av automatiserte enkeltvedtak på bakgrunn av ny teknologi innen diagnostikk. Eksempler på slik teknologi er maskinlæring for å tyde mammogrammer eller vurdere vevsprøver, eller systemer som kan benyttes til å analysere store mengder celleprøver fra livmorhals og automatisk identifiserer prøver som må følges opp videre og prøver som ikke har behov for videre oppfølging. Effektiv ressursbruk i helsetjenesten forutsetter at vi kan ta i bruk denne type verktøy, og det bør tilrettelegges for dette, men det er en forutsetning at verktøyene er testet og kvalitetssikret tilstrekkelig før de tas i bruk.
Ut over dette støtter Kreftregisteret de anbefalinger, tiltak og lovendringer, samt den retning som pekes ut i høringsnotatet.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Siri Larønningen, Tom Børge Johannesen, Bjørn Møller og Giske Ursin.
Kreftregisteret takker for muligheten til å sende høringssvar til endringer i pasientjournalloven mv. for å legge til rette for nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere.
Kreftregisteret støtter generelt tiltak og endringer som legger til rette for enklere, sikrere og mer effektiv utveksling av relevant og nødvendig helseinformasjon mellom ulike deler av helsetjenesten, og mellom helsetjenesten og pasientene, for å sikre så god kvalitet på pasientbehandlingen som mulig. Å effektivt kunne utveksle helseinformasjon via en nasjonal digital datainfrastruktur er et stort behov i alle deler av kreftomsorgen.
Kreftregisteret støtter også at det legges til rette for utveksling av helseinformasjon gjennom en nasjonal digital infrastruktur, heller enn gjennom etablering av ett digitalt nasjonalt journalsystem. Selv om Kreftregisteret ville hatt stor nytte av å kunne få rapportert oppdatert informasjon fra ett nasjonalt system, ser vi at en slik løsning i praksis ville være svært vanskelig å få realisert og samtidig også kan hindre innovasjon og utvikling av gode lokale eller regionale applikasjoner som kan være svært viktig og nyttig for både pasientbehandling og kvalitetsforbedring, og for å avgi data til helseregistre og andre sekundærbrukere. Det er imidlertid en forutsetning for effektiv og sikker utveksling av helseinformasjon at informasjonen kan leses, tolkes, presenteres og benyttes i alle fagsystemer på en ensartet måte, det vil si uten at meningsinnholdet endres eller informasjon faller bort. Vi håper derfor etablering av en nasjonal digital infrastruktur ytterligere bygger opp under og akselererer arbeidet med å strukturere relevant informasjon i pasientjournalene.
Vi anser det også som positivt at det legges opp til at godt (og nødvendig) personvern i løsningen ikke skal være til hinder for at journalopplysninger også kan være tilgjengelig for å kunne videreutvikle helse- og omsorgstjenestene gjennom forskning og undervisning. Positivt er det også at det lovhjemles at direkte identifiserbare helseopplysninger kan behandles i lukkede testmiljøer for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke pseudonyme, anonyme eller fiktive opplysninger.
Når det gjelder dataansvar og dataansvarsmodeller mener vi det først og fremst er viktig å velge en modell som ikke fører til ansvarspulverisering og uklare beslutningslinjer som kan gå ut over pasientbehandlingen. For Kreftregisteret, og andre sekundærbrukere av data som har behov for å få data rapportert fra hele helsetjenesten, er det en stor fordel å kunne forholde seg til så få aktører som mulig i forbindelse med overføring av helseopplysninger. Dette er imidlertid ikke til hinder for at man for eksempel kan legge opp til en løsning som er omtalt på side 46 i høringsnotatet, der virksomhetene selv har kompetanse til å beslutte om og hvordan egen-genererte helseopplysninger skal brukes, og en forvaltningsorganisasjon bistår i det praktiske arbeidet med uttrekk, sammenstilling og overføring av nødvendig informasjon.
Høringsnotatet omhandler i all hovedsak utveksling av informasjon som har oppstått i forbindelse med pasientbehandling og er lagret i behandlingsrettede helseregistre. Vi ser imidlertid også et stort potensiale for at behandlingsrettede helseregistre kan motta og inneholde informasjon fra for eksempel sentrale helseregistre, kvalitetsregistre og helseundersøkelser. Ett eksempel på denne type opplysninger er PROMs-data som er samlet inn i kvalitetsregistrene, eller registervariabler som kan benyttes som grunnlag for kunnskaps- og beslutningsstøttesystemer i helsetjenesten. Kreftregisteret inviterer nå alle ny-diagnostiserte kreftpasienter til å delta i befolkningsbaserte undersøkelser om helse og livskvalitet (PROMs, PREMs). Dette er informasjon som kunne være til stor nytte i klinikken ved kontroll av den enkelte pasient. Per i dag finnes det ikke noe klart hjemmelsgrunnlag for at helseregistre, kvalitetsregistre og befolkningsbaserte helseundersøkelser kan dele informasjon med behandlingsrettede registre. Det tenker vi det bør legges til rette for i en slik nasjonal digital infrastruktur.
Når det gjelder automatiserte enkeltvedtak og forslagene til endring av pasientjournalloven § 11 savner Kreftregisteret en bredere diskusjon som også dekker behov for og bruk av automatiserte enkeltvedtak på bakgrunn av ny teknologi innen diagnostikk. Eksempler på slik teknologi er maskinlæring for å tyde mammogrammer eller vurdere vevsprøver, eller systemer som kan benyttes til å analysere store mengder celleprøver fra livmorhals og automatisk identifiserer prøver som må følges opp videre og prøver som ikke har behov for videre oppfølging. Effektiv ressursbruk i helsetjenesten forutsetter at vi kan ta i bruk denne type verktøy, og det bør tilrettelegges for dette, men det er en forutsetning at verktøyene er testet og kvalitetssikret tilstrekkelig før de tas i bruk.
Ut over dette støtter Kreftregisteret de anbefalinger, tiltak og lovendringer, samt den retning som pekes ut i høringsnotatet.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Siri Larønningen, Tom Børge Johannesen, Bjørn Møller og Giske Ursin.