Dato: 11.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – Forslag til endringer i folketrygdloven for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner Til: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Fra: Lokalt ansatt innenfor EØS Dato: [11.11.2025] 1. Innledning Vi viser til høringen om forslag til endringer i folketrygdloven, med særlig fokus på lovvalg og medlemskap i folketrygden for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Vi ønsker med dette å uttrykke sterk bekymring for forslaget og dets konsekvenser for rettssikkerheten, sosial trygghet og grunnleggende rettsprinsipper for lokalt ansatte i Utenrikstjenesten. 2. Konstitusjonelle og menneskerettslige betenkeligheter Forslaget reiser alvorlige spørsmål om grunnlovsmessighet, særlig i lys av: • Grunnloven § 110, som pålegger staten å sikre retten til sosial trygghet og et trygt arbeidsliv. • Grunnloven § 98, som fastslår at "alle er like for loven" og at "ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling". Ved å frata lokalt ansatte ved utenriksstasjoner retten til medlemskap i folketrygden – en rett som andre arbeidstakere i Norge har – uten individuell vurdering eller hensyn til faktisk tilknytning til Norge, en forskjellsbehandling uten saklig og forholdsmessig begrunnelse, bryter staten med § 98. Forslaget innebærer en usaklig forskjellsbehandling basert på arbeidssted og ansettelsesform, og kan er dermed i strid med både Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter. Det er viktig å understreke at Utenriksdepartementet (UD) er rettssubjektet og arbeidsgiver for samtlige ansatte i utenrikstjenesten, i henhold til Utenriksinstruksen: § 1.1. Ambassadene er ikke selvstendige juridiske enheter, men underliggende organer av departementet, og mottar sine instrukser direkte fra UD. Dette innebærer at arbeidsgiveransvaret ligger hos staten ved Utenriksdepartementet, uavhengig av om den ansatte er utsendt eller lokalt ansatt. Videre fremgår det av Lov om utenrikstjenesten (LOV-2015-02-13-9) at: utenrikstjenesten består av ambassader, konsulater og delegasjoner som opprettes av Kongen i statsråd, og at departementet forvalter tjenesten og påser at lover og forskrifter blir overholdt. Dette bekrefter at alle ansatte ved norske utenriksstasjoner er ansatt under statlig ansvar og kontroll. I tillegg gjelder Lov om statens ansatte (statsansatteloven, LOV-2017-06-16-67) for alle arbeidstakere i staten, inkludert ansatte i utenrikstjenesten. Loven definerer statsansatte som enhver arbeidstaker i staten som ikke er embetsmann, og regulerer ansettelse, oppsigelse og øvrige arbeidsforhold. Kilden til lønnen til samtlige ansatte i utenrikstjenestens hjemmeapparat og uteapparat kommer fra det norske statsbudsjettet via Utenriksdepartementet, noe som igjen bekrefter at lokalt ansatte er statsansatte. 3. Samfunnsansvar og tillit Staten har et særlig ansvar for å opptre som en ansvarlig arbeidsgiver. Å frata ansatte en etablert rettighet uten tilstrekkelig begrunnelse og uten å tilby reelle alternativer, svekker tilliten til staten som arbeidsgiver og til det norske velferdssystemet som helhet. Dette kan også svekke Norges omdømme internasjonalt som en rettsstat med høy grad av sosial ansvarlighet. I flere europeiske land vil en slik praksis lett oppfattes som sosial dumping, ettersom ansatte som utfører arbeid for den norske stat, ikke gis samme rettigheter og trygdedekning som andre arbeidstakere i Norge. Dette kan tolkes som en bevisst uthuling av arbeidstakerrettigheter og en strategi for å redusere kostnader på bekostning av sosial beskyttelse – noe som strider mot prinsippene om anstendig arbeid og rettferdig behandling. 4. Brudd på arbeidsmiljøloven og etiske retningslinjer Forslaget innebærer en svekkelse av rettighetene til en gruppe arbeidstakere som allerede har begrenset innflytelse over egne arbeidsvilkår. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er forenlig med prinsippene i arbeidsmiljøloven, særlig arbeidsgivers ansvar for å sikre trygge og rettferdige arbeidsforhold. Videre strider forslaget mot elementære etiske retningslinjer i statsforvaltningen, som forplikter arbeidsgiver til å opptre med respekt, rettferdighet og ansvarlighet overfor alle ansatte – uavhengig av nasjonalitet og stilling. 5. Brudd på EØS-retten Forslaget står i konflikt med EØS-forordning 883/2004, som regulerer koordinering av trygdeordninger innen EØS-området. Det står seg ikke at Norge ensidig kan fravike disse reglene uten å komme i konflikt med sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. 6. Ubegrunnet påstand om ansattes preferanser Det fremgår av høringsnotatet at "majoriteten blant denne gruppen ansatte ønsker å tilhøre arbeidsstatens trygdeordninger". Dette er en påstand som ikke er dokumentert, og som ikke samsvarer med virkeligheten til mange lokalt ansatte som aktivt har valgt å være medlemmer i den norske folketrygden. For mange er dette et bevisst valg for å sikre seg stabil og forutsigbar sosial trygghet. Det er derfor misvisende å bruke dette som begrunnelse for en lovendring. 7. Fordekt maktmisbruk og manglende medvirkning Forslaget oppleves i utstrakt grad som en form for skjult maktmisbruk, der staten som arbeidsgiver ensidig foreslår å frata ansatte en rettighet de allerede har, uten reell medvirkning eller dialog. Dette strider mot prinsippene om medbestemmelse og partsrepresentasjon i arbeidslivet. Det faktum at de lokalt ansattes fagforening aldri har fått forhandlingsrett, gjør denne gruppen særdeles sårbar og uten reell bestemmelsesrett – en rettighet som bør være gitt samtlige statsansatte. Dette svekker deres rettssikkerhet som arbeidstakere og undergraver grunnleggende prinsipper for demokratisk forankret arbeidsgiverpolitikk i staten, jf: • Arbeidsmiljøloven § 4-2, som pålegger arbeidsgiver å legge til rette for arbeidstakernes medvirkning i utforming av egen arbeidssituasjon. • Arbeidsmiljøloven § 8-2, som regulerer arbeidsgivers plikt til å informere og drøfte med de ansatte i saker som har betydning for deres arbeidsforhold. • Hovedavtalen i staten, som fastslår at medbestemmelse og medvirkning skal skje gjennom ansattes organisasjoner og direkte involvering, og at lokale tilpasningsavtaler skal sikre dette i praksis. • Tjenestetvistloven (LOV-1958-07-18-2), som gir tjenestemannsorganisasjoner i staten rett til forhandlinger og medbestemmelse i spørsmål som gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Å gjennomføre strukturelle endringer som påvirker ansattes rettigheter uten å følge disse prinsippene og rettskildene, er i strid med norsk arbeidslivsmodell og statens forpliktelser som arbeidsgiver. 8. Avslutning og anbefalinger Vi oppfordrer departementet til å trekke forslaget tilbake, eller i det minste sikre at: • Eksisterende medlemmer i folketrygden får beholde sitt medlemskap • Det gjennomføres en grundig konsekvensutredning med reell involvering av de berørte • Det etableres klare og rettferdige overgangsordninger • Forslaget vurderes opp mot Grunnloven, menneskerettighetene og Norges EØS-forpliktelser Vi takker for muligheten til å komme med innspill. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
