Bjørum barnehage har følgende innspill til høringen om Storberget-utvalgets rapport om ny finansiering av private barnehager.
Bjørum barnehage er en privateid barnehage med 15 fast ansatte og plass til 60-70 barn. For tiden er det 43 barn som har plass i barnehagen. Kommunen har over tid hatt nedgang i barnetallet. Barnehagen var tidligere en offentlig barnehage eid av et helseforetak. Da helseforetaket i 2007 vedtok at det ikke lenger skulle drives barnehage ble vertskommunen spurt om å overta. Dette ønsket ikke kommunen, og to ansatte kjøpte bygg og det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse der ansatte og brukere fikk bli med over til nye drivere. Den ene eieren ble senere kjøpt ut, og det er nå en familieeid barnehage.
Bjørum barnehage er en privateid barnehage med 15 fast ansatte og plass til 60-70 barn. For tiden er det 43 barn som har plass i barnehagen. Kommunen har over tid hatt nedgang i barnetallet. Barnehagen var tidligere en offentlig barnehage eid av et helseforetak. Da helseforetaket i 2007 vedtok at det ikke lenger skulle drives barnehage ble vertskommunen spurt om å overta. Dette ønsket ikke kommunen, og to ansatte kjøpte bygg og det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse der ansatte og brukere fikk bli med over til nye drivere. Den ene eieren ble senere kjøpt ut, og det er nå en familieeid barnehage.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne vedta lokale forskrifter for finansiering av private barnehager.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette vil Bjørum barnehage advare mot.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår.
Kommunen har ikke vedlikeholdt sine barnehager, og bygger nå nytt i stedefor vedlikehold. I de tilfeller hvor for eksempel uteområder har blitt oppgradert er dette en investering, og det kommer derfor ikke med i beregning av tilskudd til private barnehager. Kommunen er opptatt av å få ned tilskuddet til de private barnehagene, dette er et av hovedargumentene for å få igjennom bygging av to store kommunale barnehager de siste årene. Tilskuddet til de private barnehagene må ned… Husleien til den ene nye barnehagen som er ferdig er langt unna det en privat aktør måtte ha hatt i husleie for å ha klart å betale ned på lån. Kommunen bruker alle muligheter til å kutte tilskudd til private, det leies ikke inn vikar for grunnbemanning, stillinger står vakante. Dette har i et tilfelle medført en tilbakebetaling fra de private barnehagene på mellom en og to millioner kroner totalt.
Vi må ha midler til vedlikehold og investering, vi må ha midler til å dekke inn lovpålagt bemanning, og vi må ha en forutsigbarhet for drift fremover.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår.
Kommunen har ikke vedlikeholdt sine barnehager, og bygger nå nytt i stedefor vedlikehold. I de tilfeller hvor for eksempel uteområder har blitt oppgradert er dette en investering, og det kommer derfor ikke med i beregning av tilskudd til private barnehager. Kommunen er opptatt av å få ned tilskuddet til de private barnehagene, dette er et av hovedargumentene for å få igjennom bygging av to store kommunale barnehager de siste årene. Tilskuddet til de private barnehagene må ned… Husleien til den ene nye barnehagen som er ferdig er langt unna det en privat aktør måtte ha hatt i husleie for å ha klart å betale ned på lån. Kommunen bruker alle muligheter til å kutte tilskudd til private, det leies ikke inn vikar for grunnbemanning, stillinger står vakante. Dette har i et tilfelle medført en tilbakebetaling fra de private barnehagene på mellom en og to millioner kroner totalt.
Vi må ha midler til vedlikehold og investering, vi må ha midler til å dekke inn lovpålagt bemanning, og vi må ha en forutsigbarhet for drift fremover.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen får større mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegningen.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. Bjørum barnehage støtter ikke flertallet.
Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.
Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne stille krav til private barnehager.
Både flertallet og mindretallet i Storberget-utvalget foreslår mekanismer som skal gi kommunene større mulighet til å stille krav til private barnehager, enn de har i dag.
Bjørum barnehage anbefaler kvalitets- og mangfoldsmodellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man at offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.
Bjørum barnehage anbefaler ikke flertallsmodellen (lokal samhandlingsmodell) fordi forslaget ikke inneholder mekanismer som gjør at private barnehager skal kunne stille krav om økonomisk likeverdig behandling for å oppfylle likeverdige krav.
Bjørum barnehage anbefaler kvalitets- og mangfoldsmodellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man at offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.
Bjørum barnehage anbefaler ikke flertallsmodellen (lokal samhandlingsmodell) fordi forslaget ikke inneholder mekanismer som gjør at private barnehager skal kunne stille krav om økonomisk likeverdig behandling for å oppfylle likeverdige krav.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom pensjonstilskuddet reduseres til 11 prosent og avvikles.
Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Bjørum barnehage støtter ikke flertallet.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Bjørum barnehage mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Bjørum barnehage er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn i den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
Vår barnehage driver i et gammelt bygg, og får derfor minstesats på kapitaltilskudd. Skal barna i vår barnehage ha like vilkår som i nye barnehager må det gis midler til dette. Dersom det skal kuttes i en del av finansieringen må det økes på andre områder, blant annet i forhold til kapitalkostnader.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Bjørum barnehage mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Bjørum barnehage er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn i den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
Vår barnehage driver i et gammelt bygg, og får derfor minstesats på kapitaltilskudd. Skal barna i vår barnehage ha like vilkår som i nye barnehager må det gis midler til dette. Dersom det skal kuttes i en del av finansieringen må det økes på andre områder, blant annet i forhold til kapitalkostnader.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne redusere antall plasser i barnehagen vår.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.
Bjørum barnehage viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Bjørum barnehage mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.
Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.
I kommunen vår er det i underkant av 300 ledige barnehageplasser til sammen i kommunale og private barnehager. Flere barnehager driver med redusert bemanning/drift, og barnetallet er synkende i kommunen. På tross av dette har kommunen vedtatt å bygge en ny, stor kommunal barnehage med plass til 70 barn som erstatning for to kommunale barnehager med til sammen 44 plasser dette barnehageåret. De private barnehagene i kommunen frykter en ordning der kommunen har mulighet til å velge hvilke barnehager som skal få driftstilskudd uten at dette er basert på hvor foreldre søker og ønsker barnehageplass til sine barn. Er dette til barnets beste?
Bjørum barnehage viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Bjørum barnehage mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.
Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.
I kommunen vår er det i underkant av 300 ledige barnehageplasser til sammen i kommunale og private barnehager. Flere barnehager driver med redusert bemanning/drift, og barnetallet er synkende i kommunen. På tross av dette har kommunen vedtatt å bygge en ny, stor kommunal barnehage med plass til 70 barn som erstatning for to kommunale barnehager med til sammen 44 plasser dette barnehageåret. De private barnehagene i kommunen frykter en ordning der kommunen har mulighet til å velge hvilke barnehager som skal få driftstilskudd uten at dette er basert på hvor foreldre søker og ønsker barnehageplass til sine barn. Er dette til barnets beste?
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal få forkjøpsrett ved salg av barnehagen vår.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få forkjøpsrett ved salg av private barnehager og vil ha et midlertidig forbud mot salg av private barnehager inntil en slik lovendring er på plass.
Bjørum barnehage kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.
En avtale om forkjøpsrett vil gi kommunen en ensidig fordel for kommunen, fordi den gir kommunen en mulighet, men ingen plikt, til å tre inn i en allerede inngått avtale om salg av barnehagen. Kommunen vil på denne måten få en forkjøpsrett uten at det skal ytes noe tilbake for dette.
Kommunal forkjøpsrett vil også begrense eiers mulighet til å velge fritt hvem eier ønsker å selge til. Prisen vil også kunne påvirkes negativt når det er en risiko for utøvelse av kommunal forkjøpsrett. Dette skyldes at forkjøpsretten vil være kjent for andre mulige tilbydere, og vil således kunne føre til begrenset kjøperkrets og færre tilbud.
Bjørum barnehage kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.
En avtale om forkjøpsrett vil gi kommunen en ensidig fordel for kommunen, fordi den gir kommunen en mulighet, men ingen plikt, til å tre inn i en allerede inngått avtale om salg av barnehagen. Kommunen vil på denne måten få en forkjøpsrett uten at det skal ytes noe tilbake for dette.
Kommunal forkjøpsrett vil også begrense eiers mulighet til å velge fritt hvem eier ønsker å selge til. Prisen vil også kunne påvirkes negativt når det er en risiko for utøvelse av kommunal forkjøpsrett. Dette skyldes at forkjøpsretten vil være kjent for andre mulige tilbydere, og vil således kunne føre til begrenset kjøperkrets og færre tilbud.
Konsekvenser av endringer i finansieringssystemet for barnehagens mulighet til videre kvalitetsutvikling.
Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er ressurskrevende og komplisert å håndtere for kommunene. Finansieringsmodellen skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene. Dagens system gir store insentiver til innsparinger og få insentiver til å satse på kvalitet for kommunene.
Bjørum barnehage mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre. Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.
Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes.
Bjørum barnehage vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.
Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.
Alle barn i alle barnehager skal likebehandles! De er like mye verd om de går i en kommunal eller privat barnehage. Foreldre må få velge hvilken barnehage de ønsker å sende det kjæreste de har til, fem dager i uka, i minst 8 timer om dagen. Barnehagene må få like vilkår til å gi alle barn det tilbudet de fortjener; god kvalitet, gode voksne, trygge omgivelser og forutsigbarhet hele barnehageløpet. Det er en så viktig del av barnas liv, vi må få fokus over på hvordan vi i samarbeid kan gi barn og foreldre den beste starten på utdanningsløpet.
Bjørum barnehage mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre. Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.
Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes.
Bjørum barnehage vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.
Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.
Alle barn i alle barnehager skal likebehandles! De er like mye verd om de går i en kommunal eller privat barnehage. Foreldre må få velge hvilken barnehage de ønsker å sende det kjæreste de har til, fem dager i uka, i minst 8 timer om dagen. Barnehagene må få like vilkår til å gi alle barn det tilbudet de fortjener; god kvalitet, gode voksne, trygge omgivelser og forutsigbarhet hele barnehageløpet. Det er en så viktig del av barnas liv, vi må få fokus over på hvordan vi i samarbeid kan gi barn og foreldre den beste starten på utdanningsløpet.