🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring Storberget-utvalgets rapport "Du er henta"!

Bråstad barnehage

Innspill fra Bråstad barnehage til høring om Storberget-utvalget.
Departement: Familiedepartementet 8 seksjoner
Bråstad barnehage har følgende innspill til høringen om Storberget-utvalgets rapport om ny finansiering av private barnehager.

Bråstad barnehage ble opprettet i 2000 med en avdeling på 18 barn, vi har siden utvidet og har i dag 41 barn og 14 ansatte. Barnehagen driftes som et AS, og drives som en ideell barnehage, der overskudd går tilbake til barnehagen. De tre eierne er nærmiljøutvalg, misjonshus og bedehus. Bygget ble overtatt da kommunens skole ble nedlagt. Eierne gikk sammen om å kjøpe huset for å bevare et samlingspunkt for bygda. To av oss ansatte har vært med fra dag en, det er meg som styrer og barnepleieren som fyller 67 år i 2022. Vi har hele veien hatt en stabil bemanning, det får vi også positive tilbakemelding fra foreldre på. Nå tar vi imot foreldre som selv har gått i barnehagen. Vi har eiere som er interessert i at barnehagen bygges på kvalitet, brukermedvirkning og ivaretakelse av de ansatte. Gode lønns- og pensjonsbetingelser, kompetanseheving og påskjønnelser i form av personalturer og annet som bygger samholdet i gruppa, oppmerksomhet til hver enkelt inklusiv vikarer sommer og vinter. Vi har hvert år hatt god søkermasse til barnehagen, med ventelister til tross for stor overkapasitet i kommunen.

Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne vedta lokale forskrifter for finansiering av private barnehager.

Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette vil Bråstad barnehage advare mot.

Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.

Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår.

Tilskuddet har over de siste årene gitt oss en viss stabilitet og forutsigbarhet. Det har ikke vært bildet hele veien, det ble også i overgang til ny finansiering gjort feil utregning som førte til for stor utbetaling som ble krevd tilbakebetalt. Vi hadde ingen forutsetning til å forstå grunnlaget for utregningen eller mulighet til å forutsi at den var feil. Den var også med på å dekke inn tidligere underskudd. Dette kom som følge av krevende utregninger og manglende kompetanse på ansvarlig i kommunen. I år opplevde vi politisk beslutning som favoriserer kommunens barnefamilier som velger kommunal plass, med reduksjon i kr 500.- på barnehageprisen.

Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen får større mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegningen.

Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. <Barnehagen vår> støtter ikke flertallet.

Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.

Fødselstallene går ned og kommunen kjemper om å beholde småbarnsfamiliene. Det har vi merket godt på antall søkere til kommunens barnehager. Dette utløste politikernes kreativitet i å lede søkere til kommunens barnehager fremfor de private, ved å redusere egne priser. Kommunen har en anstrengt økonomi, og det er spesielt at det gjøres et slikt vedtak når vi kjemper for at de sårbare barna skal få den tilretteleggingen de har krav på. En to år lang sak i vårt tilfelle førte til at statsforvalteren etter tredje gangs involvering, og opphevelse på to av kommunens tidligere vedtak, gir barnehagen til slutt medhold og fatter nytt vedtak i barnets favør.

Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne stille krav til private barnehager.

Både flertallet og mindretallet i Storberget-utvalget foreslår mekanismer som skal gi kommunene større mulighet til å stille krav til private barnehager, enn de har i dag.

Bråstad barnehage anbefaler kvalitets- og mangfoldsmodellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man av offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.

Bråstad barnehage anbefaler ikke flertallsmodellen (lokal samhandlingsmodell) fordi forslaget ikke inneholder mekanismer som gjør at private barnehager skal kunne stille krav om økonomisk likeverdig behandling for å oppfylle likeverdige krav.

Rådgiverne på barnehagekontoret i Arendal gjør en formidabel jobb i å involvere og samle styrerne i private barnehager for oppdatering og medvirkning i kommunale prosesser. Vi setter stor pris på det arbeidet som er lagt ned i tilbud om kursing og kompetanseheving som også vi får ta del i. At kommunen skal få stille krav til at også private barnehager involverer seg i kvalitetssikring er absolutt en viktig del i å sørge for at det blir gitt et likeverdig tilbud til alle.

Konsekvenser for barnehagen vår dersom pensjonstilskuddet reduseres til 11 prosent og avvikles.

Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Bråstad barnehage støtter ikke flertallet.

Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.

Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Bråstad barnehage mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.

Bråstad barnehage er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.

For Bråstad barnehage vil en reduksjon i tilskudd fra 13 til 11 prosent bety et kutt i inntekter på 121 286 kroner.

Dette er ikke et ubetydelig beløp og vil berøre oss i vårt handlingsrom i form av å sikre de gode prioriteringer i form av vikarbruk, styrke bemanningen slik at vi kan sende personalet på kurs og kompetanseheving. Vi har laget rom for å ta imot lærling, og denne ville blitt vurdert på nytt.

Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne redusere antall plasser i barnehagen vår.

Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.

Bråstad barnehage viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Bråstad barnehage mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.

Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.

En slik mulighet vil utfordre tilliten vår til politikerne og beslutningene de blir stilt overfor. Det fører også til at verdifulle styrerressurser går til lobbyvirksomhet og mobilisering for å belyse det store bildet og for å kjempe for vår eksistens. En betydelig overkapasitet på plasser i kommunen, og en presset kommunes økonomi viser hvilke barnehager som blir beskyttet og styrket når penger skal plassers. Det skaper bekymring for reduksjon av plass og tilskudd til de private når det er mulig. Dette vil kunne forskyve og forstyrre et godt samspill mellom de private og kommunale barnehagene i kommunen.

Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal få forkjøpsrett ved salg av barnehagen vår.

Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få forkjøpsrett ved salg av private barnehager og vil ha et midlertidig forbud mot salg av private barnehager inntil en slik lovendring er på plass.

Bråstad barnehage kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.

En avtale om forkjøpsrett vil gi kommunen en ensidig fordel for kommunen, fordi den gir kommunen en mulighet, men ingen plikt, til å tre inn i en allerede inngått avtale om salg av barnehagen. Kommunen vil på denne måten få en forkjøpsrett uten at det skal ytes noe tilbake for dette.

Kommunal forkjøpsrett vil også begrense eiers mulighet til å velge fritt hvem eier ønsker å selge til. Prisen vil også kunne påvirkes negativt når det er en risiko for utøvelse av kommunal forkjøpsrett. Dette skyldes at forkjøpsretten vil være kjent for andre mulige tilbydere, og vil således kunne føre til begrenset kjøperkrets og færre tilbud.

Konsekvenser av endringer i finansieringssystemet for barnehagens mulighet til videre kvalitetsutvikling.

Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er ressurskrevende og komplisert å håndtere for kommunene. Finansieringsmodellen skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene. Dagens system gir store insentiver til innsparinger og få insentiver til å satse på kvalitet for kommunene.

Bråstad barnehage mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre. Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.

Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes.

Bråstad barnehage vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.

Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.

Det siste året har vi opplevd mer uro, og behov for å være tett på i politiske saker om foreldrebetaling og så nasjonalt på satser som har stor påvirkning på stabil drift. Mitt fokus er barn, foreldre og ansatte, og det er det jeg ønsker å bruke min energi på. Så er vi i den uheldige situasjonen slik vi ser det nå, at vi må forsvare vår eksistens og vår intensjon for å stå bak en privat drift. Vi er stolte og glade i våre barnehager, det er her vårt hjerte ligger. Derfor mobiliserer vi også når vi blir berørt av en slik sak. Her kommer Bråstad barnehage sitt bidrag i 12. time. Ikke fordi vi ikke har vært på helt fra starten, men fordi vi har også engasjert oss også lokalt. Slik at det skapes en forståelse hos våre folkevalgte. Både i kommunen hvor Bråstad barnehage drives og nabokommunen hvor jeg som styrer er bosatt. Vi er svært takknemlige for at vi har politikere som har vært spørrende og lyttende. Nå legger vi våre hjerter i hendene på en nasjonal beslutning. Lykke til i arbeidet med å ivareta et godt grunnlag for et rettferdig, godt, stabilt og likeverdig tilbud til våre barn som skal møte barnehager av ypperlig kvalitet.