Dato: 31.03.2025 Svartype: Med merknad ESG (environmental, social, governance) handler om miljø, sosiale forhold og styring, der "social" inkluderer DEI (mangfold, rettferdighet og inkludering). "Equity" feiltolkes ofte som likestilling eller rettferdighet i norske medier, men betyr i realiteten likt utfall, der maktpersoner gir fordeler eller ulemper basert på gruppeidentitet (kjønn, rase, etc.) for å utjevne resultater. Dette er forskjellsbehandling og skaper "splitt og hersk". Forskjellsbehandling vil alltid føre til splid, rasisme, opprør og bør ikke være noe Norge satser på. Lik behandling av alle gir ro i et samfunn. Opprinnelse : ESG er drevet av finansgiganter som BlackRock, Vanguard og State Street, som kontrollerer store selskaper og innfører et poengsystem for ESG-risiko. Lav score gir fordeler (kreditt, investeringer), høy score gir straff (kansellering, ingen kontrakter). Systemet rammer også assosiasjoner, slik at selv selskaper med god score kan straffes om de samarbeider med "feil" aktører. Hvem tjener på det ? Ikke minoriteter (skaper splid), miljøet (for komplisert), eller små bedrifter (mangler ressurser). Store selskaper vinner ved å utnytte systemet og kjøpe opp konkurrenter som bukker under. Kritikk : ESG ses som et verktøy for monopolisering, kanselleringskultur og totalitarisme forkledd som godhet, drevet av kyniske aktører som Verdens økonomiske forum (WEF). Det tapper statskasser og gagner de største selskapene. EU og Norge : EU vedtok en ESG-forordning i 2024 for å regulere rangeringer, som Norge tilpasser via lovendringer. Kritikeren mener dette bekrefter EUs korporatistiske natur, støttet av ECBs ESG-fokus i pengepolitikken, og argumenterer for at Norge bør forlate EØS for å bevare demokratiet. Konklusjon : ESG er en trussel mot frihet, verdiskapning og små aktører, mens det gagner byråkrater og finanseliten. EU kritiseres for å satse på et "grønt skifte" som svekker kontinentet, mens alternativet er desentralisering og mindre byråkrati. Finansdepartementet Til høringen Til toppen
