Utvalg for barnehage, skole og idrett har i møte 05.10.2021 behandlet Bergen kommunes høringsuttalelse til Krav til regnskapsmessig skille for private barnehager mv.
Vedlagt følger Bergen kommunes høringsuttalelse:
Bergen kommune opprettholder høringsinnspillet fra 2019 og støtter departementets forslag om krav til regnskapsmessig skille mellom barnehager som drives i samme rettssubjekt. Bergen kommune støtter forslagene til endringer i krav til rapportering, innsyn og selskapsstruktur for private barnehager, der målet er å få en mer transparent barnehagesektor.
Regnskap som utelukkende føres for barnehagens virksomhet vil være ressursbesparende for kommunens og tilsynsmyndighetens tilsyn. Videre vil det i større grad være mulig for foreldre og andre interesserte å se at midlene blir brukt i tråd med intensjon i lovverket for barnehagens formål som offentlig velferdstjeneste og første trinn i utdanningsløpet. Ved å innføre krav om at barnehagen skal være et eget rettssubjekt, vil lovverket harmoniseres med kravet til friskolene i Norge. Friskolene skal være organisert som egne rettssubjekt, dette for å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av offentlige tilskudd innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Det presiseres også her at dette skal sikre at alle offentlige driftstilskudd kommer elevene til gode.
At hver barnehage er et selvstendig rettssubjekt og det ikke er tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, kan bidra til bedre kontroll med bruk av kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Bergen kommune mener at behovet for regnskapsmessig skille kan være til stede også for små barnehager.
Når det gjelder forslaget fra 2019 om å flytte ansvaret for det økonomiske tilsynet fra kommunen til departementet så tilbakemeldte Bergen kommune den gang at dette kunne svekke oppfølgingen av enkeltbarnehager fordi det er lite realistisk at et nasjonalt tilsyn vil ha kapasitet til å følge opp disse. Som storkommune har Bergen både kapasitet og kompetanse til å føre økonomisk tilsyn, men ser samtidig argumenter for at små kommuner ikke i samme grad vil ha det.
Fra 1.januar 2022 er ansvaret for det økonomiske tilsynet med private barnehager flyttet til Utdanningsdirektoratet. Det betyr at det etter dette ikke lengre vil være kommunen som skal føre tilsyn med de private barnehagene om bruken av offentlige midler, foreldrebetaling m.v. Bergen kommune har derfor ingen ytterligere merknader til forslaget om regnskapsmessig skille mellom barnehager som drives i samme rettssubjekt.
Bergen kommune opprettholder høringsuttalelsen til dette forslaget slik kommunen tilbakemeldte til departementet i 2019. At det drives annen virksomhet i samme rettssubjekt som en privat barnehage gjør tilsynsarbeidet i kommunen vanskelig. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt til å dekke økonomisk underskudd i annen virksomhet, uten at det er mulig for tilsynsmyndigheten å avdekke dette. Kommunen må ha mulighet for å kontrollere og følge opp at tilskudd går til den velferdstjenesten som barnehager skal være, og at midlene kommer alle barn i barnehagene til gode. På denne bakgrunn støtter Bergen kommune forslaget om forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Bergen kommune vil anføre at forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager sammen med krav om at hver privat barnehage organiseres i som eget rettssubjekt vil være det som best støtter opp under en målsetning om en barnehagesektor hvor tilsynsmyndighetene får mulighet til å vurdere om barnehagene oppfyller kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Bergen kommune mener at det på den måten i større grad blir samsvar mellom rettssubjektets offisielle årsregnskap og den pliktige regnskapsrapporteringen etter barnehageloven, noe som vil gjøre økonomisk tilsyn enklere.
Bergen kommune vil videre bemerke at det kan få innvirkning for stillingsvernet til de ansatte når en barnehage går fra å være enhet under et konsern til eget rettssubjekt og ber departementet kommentere dette. Til sist mener Bergen kommune at den foreslåtte unntaksbestemmelsen er fornuftig, dvs. at de barnehagene som etter dagens regelverk er fritatt fra revisjonsplikt, også vil være fritatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt. En overgangsperiode på 2 år, slik høringen antyder, vurderes å være tilstrekkelig.
I Bergen kommunes innspill i høringen fra 2019 om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling støttet Bergen kommune forslaget om en tydeliggjøring av regelverket rundt private barnehagers bruk av offentlige tilskudd. Bergen kommune opprettholder sitt tidligere innspill og stadfester at formålet må være å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til driften og komme barna til gode. Eventuelle nye bestemmelser bør imidlertid ivareta private virksomheters behov for forutsigbarhet i økonomiske rammevilkår. Utover dette har Bergen kommune ingen merknader til departementets forslag.
Bergen kommune har ingen merknader til den foreslåtte lengden på overgangsperioden.
Økonomiforskriften skal underlette arbeidet med å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. Bergen kommune mener derfor det er positivt at det innføres nærmere krav til regnskap slik at det blir enklere å føre økonomisk tilsyn. At det arbeides mer systematisk med økonomisk tilsyn med barnehagesektoren er avgjørende, og Bergen kommune gir derfor støtte til at det gjøres endringer i økonomiforskriften for blant annet å gjøre det enklere å se hvilke midler som føres ut av barnehagene gjennom avtaler med nærstående selskap, personer mv. De enkelte bestemmelsene i forskriften er imidlertid såpass økonomi-tekniske at en må ha inngående kjennskap for å kunne gi mer konkrete innspill til disse.
Bergen kommune vil påpeke at det økonomiske tilsynet overføres til Utdanningsdirektoratet fra 1.1. 2022. De foreslåtte endringene i forskriften vil følgelig ikke vil ha direkte konsekvenser for kommunens ansvarsområder. Ved at det økonomiske tilsynet ikke lenger er lagt til kommunen, begrenses kommunens kunnskap om regnskapet til private selskap som driver barnehage. Bergen kommune mener at det er ønskelig at kommunen kan foreta økonomisk tilsyn i de tilfeller utdanningsdirektoratet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dersom endringer foreslått av Storberget-rapporten «Du er henta»! gjennomføres, mener Bergen kommune at det aktualiseres et behov for å kunne sette krav til og forutsetninger for tilskudd. Utover dette har Bergen kommune ingen merknader til de ulike løsningene som er valgt i forslag til ny økonomiforskrift.
Utover dette har Bergen kommune ingen merknader til enkeltbestemmelsene som foreslås i forskriften.
Bergen kommune støtter departementet i at forslaget til ny økonomiforskrift ikke vil få nevneverdige økonomiske konsekvenser for kommunen. Bergen kommune forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser får statlig finansiering.
Regnskap som utelukkende føres for barnehagens virksomhet vil være ressursbesparende for kommunens og tilsynsmyndighetens tilsyn. Videre vil det i større grad være mulig for foreldre og andre interesserte å se at midlene blir brukt i tråd med intensjon i lovverket for barnehagens formål som offentlig velferdstjeneste og første trinn i utdanningsløpet. Ved å innføre krav om at barnehagen skal være et eget rettssubjekt, vil lovverket harmoniseres med kravet til friskolene i Norge. Friskolene skal være organisert som egne rettssubjekt, dette for å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av offentlige tilskudd innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Det presiseres også her at dette skal sikre at alle offentlige driftstilskudd kommer elevene til gode.
At hver barnehage er et selvstendig rettssubjekt og det ikke er tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, kan bidra til bedre kontroll med bruk av kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Bergen kommune mener at behovet for regnskapsmessig skille kan være til stede også for små barnehager.
Når det gjelder forslaget fra 2019 om å flytte ansvaret for det økonomiske tilsynet fra kommunen til departementet så tilbakemeldte Bergen kommune den gang at dette kunne svekke oppfølgingen av enkeltbarnehager fordi det er lite realistisk at et nasjonalt tilsyn vil ha kapasitet til å følge opp disse. Som storkommune har Bergen både kapasitet og kompetanse til å føre økonomisk tilsyn, men ser samtidig argumenter for at små kommuner ikke i samme grad vil ha det.
Fra 1.januar 2022 er ansvaret for det økonomiske tilsynet med private barnehager flyttet til Utdanningsdirektoratet. Det betyr at det etter dette ikke lengre vil være kommunen som skal føre tilsyn med de private barnehagene om bruken av offentlige midler, foreldrebetaling m.v. Bergen kommune har derfor ingen ytterligere merknader til forslaget om regnskapsmessig skille mellom barnehager som drives i samme rettssubjekt.
Bergen kommune opprettholder høringsuttalelsen til dette forslaget slik kommunen tilbakemeldte til departementet i 2019. At det drives annen virksomhet i samme rettssubjekt som en privat barnehage gjør tilsynsarbeidet i kommunen vanskelig. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt til å dekke økonomisk underskudd i annen virksomhet, uten at det er mulig for tilsynsmyndigheten å avdekke dette. Kommunen må ha mulighet for å kontrollere og følge opp at tilskudd går til den velferdstjenesten som barnehager skal være, og at midlene kommer alle barn i barnehagene til gode. På denne bakgrunn støtter Bergen kommune forslaget om forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Bergen kommune vil anføre at forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager sammen med krav om at hver privat barnehage organiseres i som eget rettssubjekt vil være det som best støtter opp under en målsetning om en barnehagesektor hvor tilsynsmyndighetene får mulighet til å vurdere om barnehagene oppfyller kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Bergen kommune mener at det på den måten i større grad blir samsvar mellom rettssubjektets offisielle årsregnskap og den pliktige regnskapsrapporteringen etter barnehageloven, noe som vil gjøre økonomisk tilsyn enklere.
Bergen kommune vil videre bemerke at det kan få innvirkning for stillingsvernet til de ansatte når en barnehage går fra å være enhet under et konsern til eget rettssubjekt og ber departementet kommentere dette. Til sist mener Bergen kommune at den foreslåtte unntaksbestemmelsen er fornuftig, dvs. at de barnehagene som etter dagens regelverk er fritatt fra revisjonsplikt, også vil være fritatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt. En overgangsperiode på 2 år, slik høringen antyder, vurderes å være tilstrekkelig.
I Bergen kommunes innspill i høringen fra 2019 om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling støttet Bergen kommune forslaget om en tydeliggjøring av regelverket rundt private barnehagers bruk av offentlige tilskudd. Bergen kommune opprettholder sitt tidligere innspill og stadfester at formålet må være å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til driften og komme barna til gode. Eventuelle nye bestemmelser bør imidlertid ivareta private virksomheters behov for forutsigbarhet i økonomiske rammevilkår. Utover dette har Bergen kommune ingen merknader til departementets forslag.
Bergen kommune har ingen merknader til den foreslåtte lengden på overgangsperioden.
Økonomiforskriften skal underlette arbeidet med å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. Bergen kommune mener derfor det er positivt at det innføres nærmere krav til regnskap slik at det blir enklere å føre økonomisk tilsyn. At det arbeides mer systematisk med økonomisk tilsyn med barnehagesektoren er avgjørende, og Bergen kommune gir derfor støtte til at det gjøres endringer i økonomiforskriften for blant annet å gjøre det enklere å se hvilke midler som føres ut av barnehagene gjennom avtaler med nærstående selskap, personer mv. De enkelte bestemmelsene i forskriften er imidlertid såpass økonomi-tekniske at en må ha inngående kjennskap for å kunne gi mer konkrete innspill til disse.
Bergen kommune vil påpeke at det økonomiske tilsynet overføres til Utdanningsdirektoratet fra 1.1. 2022. De foreslåtte endringene i forskriften vil følgelig ikke vil ha direkte konsekvenser for kommunens ansvarsområder. Ved at det økonomiske tilsynet ikke lenger er lagt til kommunen, begrenses kommunens kunnskap om regnskapet til private selskap som driver barnehage. Bergen kommune mener at det er ønskelig at kommunen kan foreta økonomisk tilsyn i de tilfeller utdanningsdirektoratet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dersom endringer foreslått av Storberget-rapporten «Du er henta»! gjennomføres, mener Bergen kommune at det aktualiseres et behov for å kunne sette krav til og forutsetninger for tilskudd. Utover dette har Bergen kommune ingen merknader til de ulike løsningene som er valgt i forslag til ny økonomiforskrift.
Utover dette har Bergen kommune ingen merknader til enkeltbestemmelsene som foreslås i forskriften.
Bergen kommune støtter departementet i at forslaget til ny økonomiforskrift ikke vil få nevneverdige økonomiske konsekvenser for kommunen. Bergen kommune forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser får statlig finansiering.