Vi ønsker å uttale oss om unntak for små virksomheter, og departemenetet skriver i høringsnotat;
Departementet mener at kravet om regnskapsmessig skille mellom barnehager i samme rettssubjekt, og mellom barnehagedriften og annen virksomhet, ikke bør gjelde for de minste barnehagene med lite administrative ressurser. Departementet mener det kan være hensiktsmessig å sette grensen slik at den tilsvarer barnehager som er så små at de i dag ikke har revisjonsplikt etter økonomiforskriften § 3. Kravet vil dermed ikke gjelde for barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn eller bare familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn. Kravet om å opprette slike adskilte 20 regnskaper vil heller ikke gjelde for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har én åpen barnehage.
Vi er enige i at dette er en fornuftig avgrensning.
Vi ønsker videre å uttale oss om tilleggsaktiviteter som bør tillates og unntak for de minste barnehagene, og departementet skriver;
På samme måte som for forslaget om å innføre regnskapsmessige skiller mellom barnehager i samme rettssubjekt, mener departementet at forbudet mot annen virksomhet ikke bør gjelde for de minste barnehagene med lite administrative ressurser. Departementet foreslår at kravet ikke skal gjelde for barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn eller bare familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn. Kravet vil heller ikke gjelde for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har én åpen barnehage.
Vi er enige i at dette er en fornuftig avgrensning.
Departementet mener at kravet om regnskapsmessig skille mellom barnehager i samme rettssubjekt, og mellom barnehagedriften og annen virksomhet, ikke bør gjelde for de minste barnehagene med lite administrative ressurser. Departementet mener det kan være hensiktsmessig å sette grensen slik at den tilsvarer barnehager som er så små at de i dag ikke har revisjonsplikt etter økonomiforskriften § 3. Kravet vil dermed ikke gjelde for barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn eller bare familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn. Kravet om å opprette slike adskilte 20 regnskaper vil heller ikke gjelde for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har én åpen barnehage.
Vi er enige i at dette er en fornuftig avgrensning.
Vi ønsker videre å uttale oss om tilleggsaktiviteter som bør tillates og unntak for de minste barnehagene, og departementet skriver;
På samme måte som for forslaget om å innføre regnskapsmessige skiller mellom barnehager i samme rettssubjekt, mener departementet at forbudet mot annen virksomhet ikke bør gjelde for de minste barnehagene med lite administrative ressurser. Departementet foreslår at kravet ikke skal gjelde for barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har ordinære barnehager med til sammen færre enn tjue barn eller bare familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn. Kravet vil heller ikke gjelde for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, bare har én åpen barnehage.
Vi er enige i at dette er en fornuftig avgrensning.