Fornybar Norge

Fornybar Norge støtter de foreslåtte endringene i byggesaksforskriften, med følgende begrunnelse:

Endringene vil tydeliggjøre regelverket for søknadsplikten knyttet til viktige tiltak i klimaomstillingen vi står overfor, hvilket vil forenkle gjennomføringen av slike tiltak.

Utdypet våre vurderinger i forhold til enkelte av endringene som er foreslått i byggesaksforskriften:

Vedr. unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg på eksisterende småhusbebyggelse og mindre frittliggende bygninger som ikke brukes til beboelse:

Departementet foreslår å unnta installering av solcellepaneler og solfangere på eksisterende småhusbebyggelse innenfor en branncelle fra søknadsplikt (byggesaksbehandling). Unntaket foreslås også å gjelde installering på mindre frittliggende bygninger som ikke brukes til beboelse, jf. byggesaksforskriften § 4-1 første ledd bokstav a, og frittstående solenergianlegg på bebygd eiendom oppført på bakkeplan.

Endringer kan bidra til at man behandler enkle solcelleinstallasjoner likt i alle kommuner, noe som bransjen har ønsket seg over lenger tid. Ulike kommuner har hatt ulik praksis, noe som har ført til uklarhet før man skal installere. Det har også ført med seg uforholdsmessige kostnader for utbygger i kommuner som krever full byggesøknad for enkle installasjoner.

Fornybar Norge jobber for å bidra til et nulluslippssamfunn og da er utbygging av mer fornybar kraft viktig for å nå dette målet. Kraftproduksjon krever arealer og man bør i størst mulig grad ta i bruk de allerede nedbygde arealene for kraftproduksjon. Unntak fra søknadsplikt for enkle solenergianlegg bidrar til dette målet.

Vi stiller spørsmål til foreslått ordlyd $4-3a. ”Solenergianlegg som enten er integrert i taket, eller som er montert flatt på taket og følger takets profil”. Vi lurer på om det er bevisst eller ikke at denne ordlyden fører til at ballasterte øst/vest/sør-vendte anlegg og/eller vertikale anlegg på for eksempel de flate takene av mange funkisboliger ikke vil være omfattet av unntaket. Vi mener at disse anleggene bør kunne være med i unntaket. Vi luer også på om ordlyden ”flatt på taket” egentlig betyr at man mener anlegget skal være i fiksert stilling, ikke trackere.

Når det gjelder ordlyden i forklaringen til bokstav c., der det står ”For å motvirke eventuelle ulemper som solenergianlegg kan få for omgivelsene i form av eksempelvis gjenskinn, foreslår departementet å avgrense unntaket til å gjelde solenergianlegg som monteres flatt på bakken”. Dersom dette skal tolkes ordrett til paneler som ligger flate på bakken, er ikke unntaket nyttig i praksis. Ordlyd kan med fordel endres til” solenergianlegg som er fastmontert i en fiksert stilling” eller liknende, da vi oppfatter formålet her er at trackere ikke skal være omfattet av unntaket.

Det kan også være uklart vedrørende å gi unntak til solcelleanlegg på fasader, sett opp mot at fasadeendringer egentlig er søknadspliktige.

Det som kan gjøres klarere i forslaget er at standard solenergisystemer aksepteres på alle tak av bygninger, som ikke ha noe spesielle bestemmelser på seg i reguleringsplaner. Med standard solenergisystemer menes det utenpåliggende systemer, med svarte paneler («all black»), og innfestningssystemer som for all del er usynlige (mindre utstikk sideveis er akseptabelt). Det henvises til riksantikvarens veileder «Veileder om solenergianlegg, og her spesielt til kapittel 4 «Riks­­antikvar­­ens gene­­relle råd for god visuell til­­pasning». Dette skal gjelde som grunnlag for saksbehandlingen i hele Norge.

Når det gjelder anlegg som monteres i spredtbygd strøk bør det kunne vurderes om størrelsen på anlegg og høyde over bakken kunne vært større og høyere her. I disse områdene er det mindre til sjenanse for tilstøtende eiendommer.

Vedr. unntak fra søknadsplikt og dispensasjon fra grad av utnytting for etterisolering (energieffektivisering) inntil 15 centimeter på eksisterende småhusbebyggelse:

Departementet foreslår at etterisolering av yttervegger og tak inntil 15 centimeter på eksisterende småhusbebyggelse blir unntatt både fra krav om søknad om tillatelse og dispensasjon fra krav i plan om grad av utnytting. Etterisoleringen må være innenfor en branncelle og ikke endre bygningens karakter.

Byggregelverket må bidra til robuste og energieffektive bygninger. Bygningsmassen står for 40 % av Norges energibruk, og det er stort potensiale for energieffektivisering. Etterisolering gir varig energibesparelse og bidrar til at bygninger i større grad samspiller med energisystemet ved å holde på varmen. Vi er generelt tilhenger av forenkling som fjerner regulatoriske barrierer og stimulerer til energieffektivisering. Når de foreslåtte endringene gjelder tiltak innenfor en branncelle og ikke endrer bygningens karakter mener vi forenklingen virker hensiktsmessig, men har ikke detaljert innsikt i eventuelle ulemper.

Vedr. utvidelse av unntaket for tiltak på eksisterende vassdragsanlegg som behandles etter damsikkerhetsforskriften

Vannkraftanlegg eller andre tiltak i vassdrag som er konsesjonsbehandlet etter vannressursloven, er unntatt fra en rekke krav i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Unntaket omfatter ikke tiltak på eldre anlegg som er etablert før det var krav om konsesjon. Departementet foreslår å utvide unntaket i byggesaksforskriften til også å omfatte nye tiltak på eksisterende anlegg som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet.

Fornybar Norge støtter forslaget da NVE behandler tiltak ved disse anleggene etter damsikkerhetsforskriften.

Vennlig hilsen Fornybar Norge Trine Kopstad Berentsen Direktør solenergi og energisamfunn