Dato: 12.06.2025 Svartype: Med merknad Bakgrunn for uttalelsen Vi viser til varsel om høring om forslag til endringer i byggesaksforskriften - Unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg, etterisolering med videre, med frist for uttalelse 13.06.2025 Endringene vil kunne svekke den eldre bygningsmassen, både erkjente kulturminner og andre bygninger med potensiell verneverdi. Fortidsminneforeningen ønsker derfor å uttale seg til foreslåtte endringer. Om Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, og å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Våre hovedoppgaver er å forvalte våre historiske eiendommer, arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge. Vi kjemper for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli tatt vare på for ettertiden. Vi bryr oss om kulturminner fra alle tidsepoker, og er opptatt av å fremme forståelse for at det som allerede er bygget er sirkulært. Uttalelse til endring av byggesaksforskriften Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår fem endringer i byggesaksforskriften: Unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg på eksisterende småhusbebyggelse og mindre frittliggende bygninger som ikke brukes til beboelse Unntak fra søknadsplikt og dispensasjon fra grad av utnytting for etterisolering (energieffektivisering) inntil 15 centimeter på eksisterende småhusbebyggelse Tydeliggjøre unntak for etablering av ladestasjoner Utvidelse av unntaket for tiltak på eksisterende vassdragsanlegg som behandles etter damsikkerhetsforskriften Utvidelse av unntaket for tiltak på navigasjonsinnretninger som behandles etter havne- og farvannsloven Det er kun punkt 1 og 2 som berører Fortidsminneforeningens interesseområde. Vi uttaler oss derfor ikke til punktene 3-5. Generelt: Vi opplever at intensjonen med endringene er gode, men at konsekvensen for eldre bebyggelse ikke problematiseres godt nok i høringsnotatet. Bygninger med eldre bygningsteknologi (oppført før ca. 1960) er i hovedsak miljøvennlige, bygget for en sirkulær økonomi, bygget av kortreiste materialer og kan vedlikeholdes, oppgraderes og repareres uten at det medfører store klimautslipp eller bruk av materialressurser. Ettersom klimabelastningen ble tatt da disse byggene ble oppført, og fordi eldre bygninger i all hovedsak er bygget med høy materialkvalitet, er det ofte mer bærekraftig med forsiktig oppgradering av disse, fremfor mer omfattende tiltak. Fortidsminneforeningen er, på generelt grunnlag, positiv til energieffektivisering av eldre bygninger. Riksantikvarens klimastrategi viser også at det er et stort potensiale i reduksjon av energiforbruk ved å energieffektivisere bygninger med små og mellomstore tiltak. Vi ser samtidig at bygninger oppført med eldre bygningsteknologi ofte lider under mer omfattende energieffektiviseringstiltak, hvor både det estetiske, men også bygningsfysikken endres. Det problematiseres dessuten sjeldent hvilke ressurser, og dermed klimagassutslipp, som går med til omfattende energieffektiviseringstiltak. Unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg på eksisterende småhusbebyggelse og mindre frittliggende bygninger som ikke brukes til beboelse Ifølge høringsnotatet skal unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg ikke gjelde for bygninger som er fredet, vernet eller som er bevaringsverdige. Fortidsminneforeningen ser dette som positivt. Solernergianlegg kan innebære vesentlig endring av et bygg. Det kan også påvirke negativt bygningsmiljøer/landskap rundt. Det bør derfor legges til et vilkår om at unntaket ikke gjelder for bygninger innenfor hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og landskap. Unntak fra søknadsplikt og dispensasjon fra grad av utnytting for etterisolering (energieffektivisering) inntil 15 centimeter på eksisterende småhusbebyggelse Utvendig etterisolering av bygninger vurderes som en vesentlig endring av en bygnings uttrykk, materialbruk og bygningsfysikk. Vi mener at konsekvensene dette unntaket vil ha for kulturhistorisk verdifull bebyggelse ikke er tilstrekkelig vurdert i høringsnotatet. Selv om ett av vilkårene i unntaket er at tiltaket ikke skal være i strid med annet (sektor)regelverk (eks. fasadeendringer for bygning som har formell vernestatus gjennom fredningsvedtak etter kulturminneloven, eller der kommunen i arealplan stiller krav til bevaring, utforming eller visuelle kvaliteter), vil det kun sikre en marginal del av den eldre bygningsmassen i landet, og ikke bygninger med potensiell kulturhistorisk verdi. Ved å gi unntak for utvendig etterisolasjon på inntil 15 cm vil det kunne legge press på huseiere til å velge et slikt tiltak fremfor skånsomme tiltak som både sikrer det arkitektoniske uttrykket og den eldre bygningsfysikken. Fortidsminneforeningen har i sin satsning på energieffektivisering erfart at skånsomme tiltak som etterisolering av etasjeskillere, tetting rundt vinduer og dører, tetting av vegg mot grunnmur og rehabilitering av vinduer, i langt større grad ivaretar estetiske og tekniske krav, fremfor omfattende tiltak som etterisolering av vegger og takflater. Et annet aspekt ved utvendig etterisolering av vegger er at et slikt tiltak krever store materielle ressurser og genererer større mengder byggavfall enn ved skånsomme tiltak. Utskifting av eldre panel (som i hovedsak har bedre kvalitet enn nyprodusert trevirke) og produksjon av større mengder isoleringsmaterialer og kledning er ikke sirkulært. Etter Fortidsminneforeningens vurdering er etterisolering av vegger og tak er kun tilrådelig ved en større rehabilitering, og da som søknadspliktig tiltak. En konsekvens av unntak fra søknadsplikt vil gjøre at myndighetene ikke vil fange opp tiltak som er i konflikt med eldre byggeskikk/bygningsteknologi, og muligheten for å kunne gi gode råd til valg av tiltak, omfang, materialbruk og detaljering vil forsvinne. Vi ber derfor om at det innføres en grense for årstall der unntaket ikke gjelder for bygninger med tradisjonell bygningsteknologi, nærmere bestemt bygninger oppført før 1960. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
