🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring Vurdering av utvidelse av minimum sluttkompetanse fra 60 til 90 studiepoe...

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Bør minimumsrammen for kreftsykepleierutdanning økes fra 60 til 90 studiepoeng? Begrunn svaret.

Det er nødvendig med en kreftsykepleierutdanning tilsvarende 90 studiepoeng. Dette for å kunne imøtekomme tjenestens både eksisterende og fremtidige behov med krav til kompetanse innenfor et meget stort og komplekst fagfelt i rask utvikling.

De omfattende kompetanseområdene med høyt nivå på læringsutbyttene i forslag til forskrift om nasjonale retningslinje for kreftsykepleierutdanningen lar seg ikke gjennomføre på 60 studiepoeng.

Kreftpasientene har utfordringer i alle livsfaser med krav til kreftsykepleierens kunnskap innenfor store felt som for eksempel avansert behandling, palliasjon og senskader. Fagområdet har de senere år fått ny kunnskap som allerede er implementert i pasientens helsetjeneste, både innen spesialist- og kommunal tjeneste. Faget stiller dermed store krav til spesialisert helsepersonell slik at kreftpasienten sikres en god helsetjeneste. En utdanning på 60 studiepoeng gir for liten ramme for kreftsykepleierutdanningen. Utdanningsinstitusjonene, i samarbeid med helsetjenestene, må gis nye rammer i forskriften slik at studenten oppnår forventet læringsutbytter og sluttkompetanse. Læringsutbytter innenfor en ramme på kun 60 studiepoeng har begrensninger/mangler som vil skape større belastning på arbeidsgiverne med krav til interne kurs og opplæring. Det vil også kunne skape store forskjeller mellom institusjonene med tanke på innhold og kvalitet.

Økning til 90 studiepoeng vil sikre en mer lik og standardisert utdanning, som anestesi, -barn, - intensiv- og operasjon sykepleierutdanningene (ABIO). Med dette vil utdanninginstitusjonene slippe å tilby valgemner for at kandidatene skal kvalifisere seg til masteroppgaven og mastergraden på 120 poeng. Dette vil også bidra til mer like kompetanseområde og læringsutbytter for de siste 30 studiepoeng som de andre ABIO-utdanningene, eks. innen vitenskapsteori og forskningsmetode.

Hvis dere mener minimumslengden bær være 60 studiepoeng, hvilke kompetanseområder/temaer bør i så fall utgå fra det første året og kun være obligatorisk for de som tar en full mastergrad?

Ikke relevant å besvare med begrunnelse i første spørsmål.