Forsvarsmateriell

Viser til dokument med tittel Høring - forslag om plikten til å fratre for militært til satte med særaldersgrense (FDs referanse: 2020/522-58/FD V 1/Robe [1]). Vår referanse: dok 2021023254-1.

Høringssvaret fra Forsvarsmateriell legger følgende forutsetning til grunn:

• Forsvarsmateriell reduserer sin militære andel etter intensjonen i tildelingsbrevet til etaten [2].

• Økonomiske driftsrammer holder seg på 2021 nivå (Ibid.)

• Økt oppgavemengde (Ibid.)

• Etatens relativt sett lave krav til fysisk skikkethet og krav til lang tjenesteerfaring for militært tilsatte opprettholdes

• Antall offiserer på gradsnivå generalmajor/ kontreadmiralnivå holdes på dagens lave nivå

• Antall øvrige militært tilsatte reduseres fra dagens nivå

• Eventuelle sluttvederlag mv. treffer Forsvarets budsjetter

Det er ikke spesifikt vurdert om dagens krav til utdanningsnivå blir opprettholdt, eller ikke. Basert på en antagelse om økende behov for kompleks systemforståelse som følge av en mer kompleks sikkerhetssituasjon kombinert med behov for mer avansert teknologi kan tilsi at utdanningskravene enten blir opprettholdt, eller skjerpet.

Høringsnotatet beskriver ulike hensyn og konsekvenser ved forslag til lovendringer. Forsvarsmateriells innspill vil i det videre ha søkelys på hvordan forslagene til lovendringer kan påvirke virksomhetens driftsressurser: Mennesker (HR), økonomi og IKT.

Ut fra hvordan aktuelle stillinger for tilrettelegging etter nådd T60 [3] er beskrevet i høringsnotatet kan stillinger ved Forsvarsmateriell falle inn under denne kategoriseringen. Bakgrunnen for dette er at militære stillinger i etaten har lave krav til fysisk skikkethet, samt at flere oppgaver kan dekkes av aldersuavhengig kompetanse. Samtidig vil antallet militære stillinger i etaten reduseres.

I det videre vil det belyses konsekvenser for HR området for etaten. Det forutsettes at konsekvenser for militært tilsatte (rettigheter med videre) ivaretas i eventuelle høringssvar fra de ansattes tillitsvalgte. Forsvarsmateriell anser spesielt følgende områder som aktuelle for å belyse konsekvensene: Aldersmangfold, forvaltningspraksis ved utløp av disponeringer og tilstedeværelse.

Gjennomsnittsalderen blant personellet i Forsvarsmateriell er i dag i overkant av 47 år. Det er omtrent dobbelt så mange i etaten som er i aldersspennet 45-69 år, sammenliknet med aldersspennet 20-44 år. Den største personellkonsentrasjonen finner vi i aldersgruppen 50-59 år som utgjør om lag 1/3 av personellet. For å øke aldersmangfoldet er det av betydning for etaten å ha en alderssammensetning som representerer befolkningen bredere enn det som gjelder i dag. Dette innebærer først og fremst en redusert bemanning i de øvre alderssiktet sammenliknet med det lavere, slik at personellstrukturen i større grad enn i dag gjenspeiler den sysselsatte befolkningen i Norge [4]. Slik § 45 er foreslått i høringsnotatets punkt 6.1 vil det motvirke etatens evne moderat til økning i aldersmangfoldet dersom lovendringen innebærer at det er valgfritt for den ansatte om vedkommende vil gå av ved T60, eller fortsette til den alminnelige aldersgrensen er nådd. Samtidig kan seniorpersonellet bremse opp rekruttering av yngre personell ved at uforholdsmessig mange stillinger blir blokkert. Det er vanskelig å forutsi presist hvordan fjerning av plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense vil slå ut for virksomheten. Hvor mange som velger å bli stående i stilling ut over 60 år kan være avhengig av hvordan pensjonsordningene blir, og hvordan fratredelsestidspunktet påvirker utbetalt pensjon. Personellet vil trolig vurdere dette ulikt, men det ansees som sannsynlig at gjennomsnittsalderen for militært personell vil øke.

For å kunne motvirke det ovennevnte i moderat retning kan en mer arbeidsgiverstyrt overgangsordning vurderes. Gjerne støttet av simuleringer, eller prognoser opp mot stillingsstrukturen i forsvarssektoren.

2.2.2 Lovforslaget sammenheng med dagens forvaltningspraksis

Andelen militært tilsatte ved Forsvarsmateriell har blitt redusert fra omtrent 38 % i 2018 til omtrent 32 % i 2020 [5]. Samtidig jobber etaten med å redusere militærandelen ytterligere for å møte krav satt av Forsvarsdepartementet med hensyn til personellstrukturen. Både med tanke på at oppgavemengden vil øke, men også som følge av redusert militærandel er etaten av den oppfatning at det i fremtiden - i enda større grad enn i dag - vil være av betydning at det personellet som er disponert fra Forsvaret til Forsvarsmateriell yter best mulig. Dette vil være viktig for å opprettholde og forbedre leveranseevnen.

Lovforslaget i § 45 og dagens forvaltningspraksis av militært ansatte, når tidsbegrenset disponering ved Forsvarsmateriell går ut, bør også sees i sammenheng med hverandre. I dag må Forsvarsmateriell forvalte forsvarspersonellet ved etaten som ikke klarer å konkurrere seg til ny disponering tilbake til Forsvaret. Dette innebærer i prinsippet at Forsvarsmateriell må videreføre disponeringer for dette personellet, til tross for at disponeringsperioden er over. Ordningen innebærer i noen grad administrativt manuelt merarbeid for Forsvarsmateriell, samtidig med at den hverken stimulerer personellet til å søke på stillinger de er konkurransedyktige til, eller at Forsvaret tilbyr stillinger personellet kan konkurrere seg til. Praksisen kombinert med at muligheten for å stå lenger i arbeid, kan blant annet resultere i at personellet blir værende lengre i stilling i etaten enn det er planlagt med, at gjennomsnittsalderen blant militært personell øker uforholdsmessig mye og at det er det minst konkurransedyktige personellet som blir værende igjen. Det kan være en fare for at personell som ikke lenger konkurrerer seg til stillinger i Forsvaret kan hope seg opp i Forsvarsmateriell og blokkere for den rotasjonen man ønsker gjennom tidsbegrensede disponeringer. For Forsvarsmateriell er det behov for forholdsvis fersk forsvarskunnskap. Dersom forsvarspersonellet ikke disponeres tilbake til Forsvaret kan denne kunnskapen forvitre over tid.

Dagens forvaltningspraksis som resulterer i at Forsvarsmateriell må ivareta militært personell som ikke klarer å konkurrere seg tilbake til ny stilling Forsvaret bør revurderes. Det er Forsvarsmateriells syn at denne praksisen er uheldig i dag, og sannsynligvis kommer til å slå ytterligere uheldig ut når det gis muligheter for å stå i arbeid til ordinær aldersgrense.

Ved å endre den ovennevnte praksisen – ved at Forsvaret selv ivaretar forvaltningen av eget personell – kan det legges til rette for å motvirke det ovennevnte.

2.2.3 Redusert tilstedeværelse

Generelt er sykefraværet blant militære arbeidstagere lavt. Likevel sier statistikk fra Statistisk sentralbyrå at sykefravær generelt øker i de øvre aldersgruppene, sammenliknet med de nedre. Det er rimelig å anta at dette forholdet også vil gjelde for militært personell. Personell over 60 år har lovfestet rett på en uke ekstra ferie. I tillegg gis - etter hovedtariffavtalene i staten - arbeidstagere over 62 år tjenestefri med lønn åtte dager per kalenderår.

Til tross for at det ovennevnte kommer som en følge av rettigheter som arbeidstagere har opparbeidet seg over tid, vil en økning i alderen blant militært tilsatte medføre økt fravær fra arbeidet sammenliknet med i dag. Hvilket igjen kan påvirke leveranseevnen.

Forsvarsmateriell ser ikke det ovennevnte til hinder for lovendringen, men Forsvaret bør ha kommunikasjon med de øvrige etatene i sektoren slik at en god alderssammensetning oppnås.

Hjemmelen som foreslås innført i pkt 4.3.4 innebærer muligheter for å tilsette militære toppledere på generalmajorsnivå på åremål. Fremtidig bruk av hjemmelen innebærer, på den ene siden utsatte pensjonskostnader for statskassen tilsvarende varigheten på åremålet, og på den andre siden en marginal lønnskostnadsøkning for Forsvarsmateriell. Det siste er en følge av høyt lønnsnivå i den siste deler av karrieren for militære toppledere. Gitt det lave omfanget av personellkategorien og at personellet har motivasjon for å fortsette arbeidslivet etter særaldersgrensen, kan imidlertid en styrt utnyttelse av denne personellkategorien representere kompetansebrønner som kan gi nyttige bidrag med hensyn til Forsvarsmateriells leveranser.

Når det gjelder punkt 6.1 og lovsforslagsendringen i §45, der plikten til å fratre ved fylte 60 for forsvarspersonell fjernes, forventes konsekvenser som nevnt i forrige avsnitt, dog i et større omfang.

Reduksjon i andelen militært tilsatte tilsier at endringer relatert til særaldersgrensen vil få begrenset negativ effekt innenfor økonomiområdet på etatsnivå.

Ingen konsekvenser er identifisert.

Det er Forsvarsmateriells vurdering at endringsforslaget til § 44 i Forsvarsloven vil påvirke Forsvarsmateriell i langt mindre grad enn forslaget presentert i § 45. Bakgrunnen for dette er antallet militært tilsatte som omfattes av det førstnevnte lovforslaget. Derfor berører etatens innspill først og fremst det sistnevnte lovforslaget.

Hensikten med incentivene bør være at de stimulerer til å tiltrekke, utvikle, anvende, beholde og avvikle militær kompetanse basert på forsvarssektorens behov. Forsvarsmateriell har for øvrig ingen kommentarer til lovforslaget presentert i høringsnotatets punkt 6.2.

Forsvarsmateriell bør være mest mulig dynamisk og fremoverrettet og bidra til å muliggjøre endring og modernisering i sektoren. Den operative effekten som de militære styrkene skal levere er avhengig av at materiellsystemer fungerer godt, både i dag og i fremtiden, samt at situasjonsforståelsen i organisasjonen er god. Dette fordrer både en balansert alderssammensetning blant militært personell, men også tidsrelevant forsvarskompetanse.

Dersom dagens forvaltningspraksis for militært personell - jamfør punkt 2.2.2 - blir justert, og en mulig mer arbeidsgiverstyrt overgangsordning for personellet som ønsker å bli stående i arbeid lenger enn til T60 enn det som er foreslått, vil dette antakeligvis gi tilfredsstillende og forutsigbare forutsetninger for virksomheten innen høringsutkastets tema.

Med de ovennevnte kommentarene anser Forsvarsmateriell de samfunnsmessige fordelene som større enn de mulige ulempene lovforslaget kan ha på virksomhetens ressurser.

1. Heretter kalt høringsnotat

2. Forsvarsdepartementet. 2021. Tildelingsbrev for Forsvarsmateriell 2021. Forsvarsdepartementet

3. Fast tilsetning til 60 år

4. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn

5. https://www.fma.no/aktuelt-og-media/arsrapport