Høring forslag til endringer i midlertidig lov 19. juni 2020 nr. 83 om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (innreiserestriksjonsloven)
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag om forlengelse av den omstridde innreiserestriksjonsloven frem til 1. juli 2022, istedenfor at nåværende lov opphører 1. desember 2021.
Interesseorganisasjonen for norske borgere med fritidseiendom i Sverige – Norske Torpare – er sterkt uenig i Justis- og beredskapsdepartementet forslag om å forlenge innreiserestriksjonsloven og ber om at denne omstridde loven opphører snarest og senest den 1. desember 2021.
Det er uhørt at høringsfristen er så kort med bare 14 dager, hvor vanlig høringsfrist bruker å være 3 måneder. Det er forståelig at pandemisituasjonen krever noe raskere behandlingstid, men denne korte høringsfristen føyer seg inn i rekken av regjeringens hastverk i behandling av lov-saker som har resultert i alvorlige inngrep i den enkelte borgers grunnleggende menneskerettigheter. Fortsatt har ikke regjeringen gitt noen utfyllende begrunnelse for hvorfor «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» var nødvendig.
Departementet skriver selv i høringsbrevet at restriksjonene ikke skal være mer omfattende enn hva som er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen. I visse tilfeller der det ikke finnes mulighet for å ta karantene i egnede lokaler, kan karantenehotell benyttes, men den utstrakte bruken av karantenehotell våren og sommeren 2021 viste at bruken, eller interneringen, av norske borgere, verken var nødvendig eller forholdsmessig siden de fleste hadde egnede lokaler og oppholde seg i. Smittesituasjonen i dag den 24. september hvor regjeringen, etter anbefaling fra FHI og helsedirektoratet (helsemyndighetene anbefalte åpning i månedsskiftet sept/okt, ikke nå) har varslet full åpning av Norge lørdag 25. september kl 16.00, viser med all tydelighet at smittesituasjonen er godt under kontroll. Hvis det likevel skulle oppstå en eskalerende smittesituasjon, vil det likevel være fullt smittefaglig forsvarlig å håndtere situasjonen uten at innreiserestriksjonsloven forlenges. FHI argumenter for at «importsmitte vil antagelig ikke være en betydelig driver i smitteutviklingen etter gjenåpningen av samfunnet. Smittespredningen vil etter hvert i større grad skje i uvaksinerte deler av befolkingen, uavhengig av innreisetiltak. Tiltakene har betydelig tiltaksbyrde». Vi ber derfor regjeringen vektlegge FHIs vurdering.
I høringsbrevet legger departementet avgjørende «vekt på at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i pandemien internasjonalt, særlig som følge av at vaksinasjonsgraden fortsatt er lav i mange land, og på at Helsedirektoratet anbefaler forlengelse». Departementet har likevel lagt inn en sikkerhetsventil og vil innhente en oppdatert vurdering fra helsemyndighetene før et eventuelt lovforslag om forlengelse sendes til Stortinget. Det gjør departementet lurt i.
2. Føre-var strider mot smittevernloven
Smittevernloven setter klare grunnleggende krav for iverksetting av tiltak. De skal bare settes inn hvis de er basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering, samt at smitteverntiltaket skal legge vekt på frivillig medvirkning jf. Smittevernloven § 1-5. Videre krever loven at «Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep». Ved å forlegne loven vil den ikke oppfylle smittevernlovens vilkår. Myndighetenes argumentasjon om at loven må forlenges som et føre-var-prinsipp strider grunnleggende mot smittevernloven som tar utgangspunkt i en nå-situasjon, og loven gir også myndighetene fullmakt til svært inngripende tiltak basert på føre-var, som ikke er et demokrati verdig. Problemet med å forlenge en slik lov av hensyn til beredskap er også at terskelen for å bruke dem kan bli senket. Det har vi sett tydelig demonstrert det siste året hvor koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget. Det gjør at lovbestemmelsen i liten grad avveier de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært, slik en forholdsmessighetsvurdering skal gjøre. Lovbestemmelsen etablerer heller ikke de kontrollmekanismene som må på plass i et demokrati. Dette understreker det drastiske i å forlenge nåværende lov.
Det norske folk er også preget av 1,5 år med til dels svært inngripende tiltak og terskelen for hva vi aksepterer forskyves og befolkningen aksepterer mer enn hva de ellers ville ha gjort i en normal situasjon. Det er ut ifra et demokratisk ståsted svært uheldig.
For øvrig støtter vi opp om Oppropet til jussprofessor Hans Graver m.fl som skriver i Aftenposten 16.09.21 at «Adgangen til ekstraordinære smitteverntiltak bør ikke forlenges : «Vi er av den oppfatning at vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk – og som ikke åpenbart var nødvendige gitt de mulighetene man allerede hadde i Smittevernloven og Pandemiplanen for 2014».
Les mer om Norske Torpare her: https://www.torpare.no
Oslo, 24. september 2021
Heidi Furustøl Einar Rudaa
Styremedlem og talsperson Styremedlem og talsperson
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag om forlengelse av den omstridde innreiserestriksjonsloven frem til 1. juli 2022, istedenfor at nåværende lov opphører 1. desember 2021.
Interesseorganisasjonen for norske borgere med fritidseiendom i Sverige – Norske Torpare – er sterkt uenig i Justis- og beredskapsdepartementet forslag om å forlenge innreiserestriksjonsloven og ber om at denne omstridde loven opphører snarest og senest den 1. desember 2021.
Det er uhørt at høringsfristen er så kort med bare 14 dager, hvor vanlig høringsfrist bruker å være 3 måneder. Det er forståelig at pandemisituasjonen krever noe raskere behandlingstid, men denne korte høringsfristen føyer seg inn i rekken av regjeringens hastverk i behandling av lov-saker som har resultert i alvorlige inngrep i den enkelte borgers grunnleggende menneskerettigheter. Fortsatt har ikke regjeringen gitt noen utfyllende begrunnelse for hvorfor «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» var nødvendig.
Departementet skriver selv i høringsbrevet at restriksjonene ikke skal være mer omfattende enn hva som er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen. I visse tilfeller der det ikke finnes mulighet for å ta karantene i egnede lokaler, kan karantenehotell benyttes, men den utstrakte bruken av karantenehotell våren og sommeren 2021 viste at bruken, eller interneringen, av norske borgere, verken var nødvendig eller forholdsmessig siden de fleste hadde egnede lokaler og oppholde seg i. Smittesituasjonen i dag den 24. september hvor regjeringen, etter anbefaling fra FHI og helsedirektoratet (helsemyndighetene anbefalte åpning i månedsskiftet sept/okt, ikke nå) har varslet full åpning av Norge lørdag 25. september kl 16.00, viser med all tydelighet at smittesituasjonen er godt under kontroll. Hvis det likevel skulle oppstå en eskalerende smittesituasjon, vil det likevel være fullt smittefaglig forsvarlig å håndtere situasjonen uten at innreiserestriksjonsloven forlenges. FHI argumenter for at «importsmitte vil antagelig ikke være en betydelig driver i smitteutviklingen etter gjenåpningen av samfunnet. Smittespredningen vil etter hvert i større grad skje i uvaksinerte deler av befolkingen, uavhengig av innreisetiltak. Tiltakene har betydelig tiltaksbyrde». Vi ber derfor regjeringen vektlegge FHIs vurdering.
I høringsbrevet legger departementet avgjørende «vekt på at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i pandemien internasjonalt, særlig som følge av at vaksinasjonsgraden fortsatt er lav i mange land, og på at Helsedirektoratet anbefaler forlengelse». Departementet har likevel lagt inn en sikkerhetsventil og vil innhente en oppdatert vurdering fra helsemyndighetene før et eventuelt lovforslag om forlengelse sendes til Stortinget. Det gjør departementet lurt i.
2. Føre-var strider mot smittevernloven
Smittevernloven setter klare grunnleggende krav for iverksetting av tiltak. De skal bare settes inn hvis de er basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering, samt at smitteverntiltaket skal legge vekt på frivillig medvirkning jf. Smittevernloven § 1-5. Videre krever loven at «Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep». Ved å forlegne loven vil den ikke oppfylle smittevernlovens vilkår. Myndighetenes argumentasjon om at loven må forlenges som et føre-var-prinsipp strider grunnleggende mot smittevernloven som tar utgangspunkt i en nå-situasjon, og loven gir også myndighetene fullmakt til svært inngripende tiltak basert på føre-var, som ikke er et demokrati verdig. Problemet med å forlenge en slik lov av hensyn til beredskap er også at terskelen for å bruke dem kan bli senket. Det har vi sett tydelig demonstrert det siste året hvor koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget. Det gjør at lovbestemmelsen i liten grad avveier de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært, slik en forholdsmessighetsvurdering skal gjøre. Lovbestemmelsen etablerer heller ikke de kontrollmekanismene som må på plass i et demokrati. Dette understreker det drastiske i å forlenge nåværende lov.
Det norske folk er også preget av 1,5 år med til dels svært inngripende tiltak og terskelen for hva vi aksepterer forskyves og befolkningen aksepterer mer enn hva de ellers ville ha gjort i en normal situasjon. Det er ut ifra et demokratisk ståsted svært uheldig.
For øvrig støtter vi opp om Oppropet til jussprofessor Hans Graver m.fl som skriver i Aftenposten 16.09.21 at «Adgangen til ekstraordinære smitteverntiltak bør ikke forlenges : «Vi er av den oppfatning at vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk – og som ikke åpenbart var nødvendige gitt de mulighetene man allerede hadde i Smittevernloven og Pandemiplanen for 2014».
Les mer om Norske Torpare her: https://www.torpare.no
Oslo, 24. september 2021
Heidi Furustøl Einar Rudaa
Styremedlem og talsperson Styremedlem og talsperson