Digitaliseringsdirektoratet

Av ordlyden i forslaget første ledd første setning går det fram at det rettslige grunnlaget for digitalt skifte kun åpner for at det kan opprettes én offentlig tjeneste. Departementet poengterer selv i høringsnotatet s. 7 viktigheten av at nytt regelverk utformes på en måte som ivaretar de kjente brukerbehovene, men også gir rom for at nye brukerbehov kan realiseres uten at regelverket hindrer dette. Digdir er enig i departementets syn på regelverksutforming slik det kommer til uttrykk i sitatet over. Vi stiller derfor spørsmål ved om ordlyden i § 88 første ledd første punktum i så måte oppstiller et for snevert rettslig grunnlag når den begrenser adgangen til å opprette én ordning.

Videre stiller vi spørsmål ved at det rettslige grunnlaget for digital behandling begrenses til å gjelde arveloven del III. Vi kan ikke se at det gis noen særlig begrunnelse for denne begrensingen i høringsnotatet. Digdir antar at det også vil kunne være aktuelt og ønskelig å utvikle tjenester som legger til rette for digitale, sammenhengende tjenester for behandlinger som er hjemlet i andre deler av arveloven, og anser det derfor som uhensiktsmessig med et så snevert anvendelsesområde som den forslåtte hjemmelen synes å legge opp til. I denne sammenheng viser vi til det som er skrevet over om fleksibel og fremtidsrettet regelverksutforming.

Hva gjelder vilkåret for at nødvendighetskravet i § 88 a tredje ledd er oppfylt, ønsker Digdir å peke på at høringsnotatet legger opp til en svært streng tolkning av nødvendighetskravet. På side 9 i høringsnotatet kan vi lese at:

«Kravet skal anses oppfylt dersom det er tale om faktiske forhold som har betydning for det aktuelle dødsboskiftet» [vår understreking].

Digdir ber departementet vurdere om det vil være ønskelig å heller legge opp til et saklighetskrav når nødvendigheten skal vurderes, slik at kravet f. eks vil være oppfylt dersom opplysningene kan ha betydning. Det vil antageligvis kunne tenkes situasjoner der enkelte opplysninger som normalt vil ha betydning for skifte av dødsbo, i konkrete tilfeller ikke er av betydning. Digdir anser det som uheldig dersom utlevering av opplysninger i slike tilfeller vil medføre at det foreligger brudd på taushetsplikten. Særlig gitt at utlevering og innhenting her vil skje digitalt, er det grunn til å være varsom med å legge opp til en regel som krever (manuelle) vurderinger i den enkelte sak, og som kan avskjære muligheten for forhåndsvurderinger av hvilke opplysninger det normalt vil være et saklig behov for ved skifte av dødsbo.

Sarah Jane Hails Gjelsten

Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet