Høringsuttalelse fra Oslo tingrett: Digitalt skifte av dødsbo
Det vises til høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 22. juni 2021 med forslag til endringer i arveloven.
Det foreslås en ny bestemmelse i arveloven § 88 a hvor det gis adgang til å gjennomføre oppgaver etter arveloven ved bruk av en offentlig tjeneste for digitalt skifte av dødsbo. Bestemmelsen er generelt utformet og forutsetter at det gis forskrift(er) hvor innholdet og fremgangsmåten reguleres nærmere.
Oslo tingrett er positiv til at det etableres en digital løsning for arvingene. Enkelte arvinger som mindre foreninger/organisasjoner eller personer bosatt i utlandet, vil imidlertid sjelden inneha en elektronisk ID som er nødvendig for å kunne benytte den digitale løsningen. Andre ønsker ikke å kommunisere digitalt med det offentlige. Det er derfor vesentlig at muligheten til å kommunisere med retten per e-post eller brev/skriftlig skjema opprettholdes.
Høringsnotatet omtaler i all hovedsak de overordnede prinsippene for en digital løsning. Etter Oslo tingretts syn vil det derfor være nødvendig med en bred høring når utkast til forskrift(er) foreligger. Det må blant annet avklares hvilke opplysninger som skal være tilgjengelig for arvingene og på hvilket tidspunkt det skal gis slikt innsyn. Videre må det avklares hvem som skal ha ansvaret for å veilede arvingene som velger å benytte den digitale løsningen og om veilederen skal ha tilgang til de samme opplysningene som arvingene.
Slik vi har forstått det, vil den digitale bosiden inneholde mer detaljerte opplysninger om avdødes økonomiske forhold enn det tingrettene får av arvingene i dag. Tingretten har heller ikke behov for disse nye opplysningene i forbindelse med at skifteattest utstedes. Dersom tingrettene skal veilede/svare på spørsmål knyttet til opplysningene på bosiden, bør tilgang til denne «overskuddsinformasjonen» utredes nærmere, jf. at utveksling av opplysninger gjelder «så langt det er nødvendig for å utføre oppgavene i arvelovens tredje del». Nærmere opplysninger om fast eiendom og bil faller eksempelvis utenfor det som er «nødvendig» for domstolene. Det antas imidlertid at dette mest hensiktsmessig kan avklares ved utarbeidelse av forskriften og når det nærmere innholdet på bosiden er definert.
I høringsnotatet punkt 5 om personvernkonsekvenser heter det: «I tillegg vil det bare behandles ganske få og, generelt sett, lite beskyttelsesverdige opplysninger om arvingene.» Oslo tingrett viser til at det helt unntaksvis vil foreligge slike beskyttelsesverdige opplysninger og slutter seg til at det foretas en nærmere vurdering av personvernkonsekvensene når det utarbeides høringsnotat om forslag til forskrift(er).
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, er det i høringsnotatet punkt 6 antatt at den digitale løsningen vil øke tilliten gjennom åpenhet og at dette igjen vil bidra til «redusert konfliktnivå i oppgjør av dødsbo». I dag er det relativt få tvister mellom arvingene og disse er i hovedsak av rettslig art som eksempelvis uenighet om et testaments gyldighet. Besparelsen for arvingene vil etter Oslo tingretts mening i første rekke være at oppgaven med å overføre eiendeler som bankkonto, bolig og bil fra avdøde til arvingene, vil bli forenklet.
Det heter videre i punkt 6 at tjenesten ventes å gi «økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i virksomhetene, domstolene og forvaltningen.» I høringsnotatet er det ikke konkretisert hvordan denne effekten skal oppnås for domstolenes del. Det må også ses nærmere på hvorvidt tingrettene blir tillagt oppgaver som kan medføre merbelastning, eksempelvis en eventuell forutsetning om at alle arvingene må få formuesfullmakt for å få tilgang til bosiden . Det legges til grunn at disse forholdene blir utdypet nærmere når forskrift(ene) skal på høring og arbeidsprosesser og oppgavefordeling er avklart.
Det vises til høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 22. juni 2021 med forslag til endringer i arveloven.
Det foreslås en ny bestemmelse i arveloven § 88 a hvor det gis adgang til å gjennomføre oppgaver etter arveloven ved bruk av en offentlig tjeneste for digitalt skifte av dødsbo. Bestemmelsen er generelt utformet og forutsetter at det gis forskrift(er) hvor innholdet og fremgangsmåten reguleres nærmere.
Oslo tingrett er positiv til at det etableres en digital løsning for arvingene. Enkelte arvinger som mindre foreninger/organisasjoner eller personer bosatt i utlandet, vil imidlertid sjelden inneha en elektronisk ID som er nødvendig for å kunne benytte den digitale løsningen. Andre ønsker ikke å kommunisere digitalt med det offentlige. Det er derfor vesentlig at muligheten til å kommunisere med retten per e-post eller brev/skriftlig skjema opprettholdes.
Høringsnotatet omtaler i all hovedsak de overordnede prinsippene for en digital løsning. Etter Oslo tingretts syn vil det derfor være nødvendig med en bred høring når utkast til forskrift(er) foreligger. Det må blant annet avklares hvilke opplysninger som skal være tilgjengelig for arvingene og på hvilket tidspunkt det skal gis slikt innsyn. Videre må det avklares hvem som skal ha ansvaret for å veilede arvingene som velger å benytte den digitale løsningen og om veilederen skal ha tilgang til de samme opplysningene som arvingene.
Slik vi har forstått det, vil den digitale bosiden inneholde mer detaljerte opplysninger om avdødes økonomiske forhold enn det tingrettene får av arvingene i dag. Tingretten har heller ikke behov for disse nye opplysningene i forbindelse med at skifteattest utstedes. Dersom tingrettene skal veilede/svare på spørsmål knyttet til opplysningene på bosiden, bør tilgang til denne «overskuddsinformasjonen» utredes nærmere, jf. at utveksling av opplysninger gjelder «så langt det er nødvendig for å utføre oppgavene i arvelovens tredje del». Nærmere opplysninger om fast eiendom og bil faller eksempelvis utenfor det som er «nødvendig» for domstolene. Det antas imidlertid at dette mest hensiktsmessig kan avklares ved utarbeidelse av forskriften og når det nærmere innholdet på bosiden er definert.
I høringsnotatet punkt 5 om personvernkonsekvenser heter det: «I tillegg vil det bare behandles ganske få og, generelt sett, lite beskyttelsesverdige opplysninger om arvingene.» Oslo tingrett viser til at det helt unntaksvis vil foreligge slike beskyttelsesverdige opplysninger og slutter seg til at det foretas en nærmere vurdering av personvernkonsekvensene når det utarbeides høringsnotat om forslag til forskrift(er).
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, er det i høringsnotatet punkt 6 antatt at den digitale løsningen vil øke tilliten gjennom åpenhet og at dette igjen vil bidra til «redusert konfliktnivå i oppgjør av dødsbo». I dag er det relativt få tvister mellom arvingene og disse er i hovedsak av rettslig art som eksempelvis uenighet om et testaments gyldighet. Besparelsen for arvingene vil etter Oslo tingretts mening i første rekke være at oppgaven med å overføre eiendeler som bankkonto, bolig og bil fra avdøde til arvingene, vil bli forenklet.
Det heter videre i punkt 6 at tjenesten ventes å gi «økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i virksomhetene, domstolene og forvaltningen.» I høringsnotatet er det ikke konkretisert hvordan denne effekten skal oppnås for domstolenes del. Det må også ses nærmere på hvorvidt tingrettene blir tillagt oppgaver som kan medføre merbelastning, eksempelvis en eventuell forutsetning om at alle arvingene må få formuesfullmakt for å få tilgang til bosiden . Det legges til grunn at disse forholdene blir utdypet nærmere når forskrift(ene) skal på høring og arbeidsprosesser og oppgavefordeling er avklart.