Innledning – Overordnede betraktninger
Langtidsplanene for forskning og høyere utdanning bidrar til tydeligere prioriteringer, samt større forutsigbarhet, noe som er viktig for UH-sektorens strategiske prioriteringer. NHH mener at langtidsplanen i stor grad adresserer de viktigste spørsmålene for kunnskapspolitikken, men ønsker med dette innspillet å gi noen kommentarer. Innledningsvis ønsker vi å fremheve noen viktige forhold:
Kunnskapsdepartementets spørsmål
1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?
Langtidsplanen retter oppmerksomheten mot de fleste av dagens store samfunnsutfordringer, som blant annet klima- og miljøspørsmål, grønn omstilling, økende ulikhet, demokratier under press, og andre utfordringer representert ved bærekraftsmålene. Langtidsplanen omtaler også utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering og teknologiutvikling, og ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. På denne måten vektlegges en mer helhetlig forståelse av vår tids største samfunnsutfordringer. Dette er viktige premisser for fremtidens forskning og høyere utdanning, som skal sikre et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle nye og innovative løsninger for lokal og global omstilling.
En fellesnevner for samfunnsutfordringene er at de er komplekse, og at kunnskapsgrunnlaget betinger innsikt på tvers av fagområder. Problemer som tilsynelatende er av f.eks. teknologisk karakter, fordrer at en også må trekke på kunnskap fra andre fagfelt, som f.eks. humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagdisipliner. Dette er viktig fordi de fleste utfordringene vi står overfor har utgangspunkt i menneskelige handlinger og samspill.
Langtidsplanens satsingsområder er i stor grad rettet mot dagens kjente samfunnsutfordringer, men vektlegger i altfor liten grad samfunnets kunnskapsberedskap for å møte morgendagens ukjente utfordringer. Grunnforskning bør opprettes som et eget satsingsområde i langtidsplanen. Fri forskning tilfører samfunnet kunnskap som vil være viktig for fremtidige og ukjente anvendelser. Tverrfaglig og flerfaglig innsikt bygger også på den disiplinfaglige grunnkompetansen. Økt satsing på grunnforskning, i alle fagdisipliner, er nødvendig.
Innen utdanning innebærer økt kunnskapsberedskap en økende vektlegging av livslang læring og læreevne, så vel som tettere kobling mellom forskning og undervisning. Dette er nødvendig for å mestre fremtidige endringer og omstillinger. I spørsmålet om livslang læring er det imidlertid to aspekter som krever aktsomhet. Det første er at fleksibel utdanning ikke må underminere en solid grunnutdanning. Det andre er at det nasjonale rammeverket er fleksibelt nok til at internasjonale samarbeidstiltak kan innpasses i en norsk kontekst.
2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?
Langtidsplanen legger hovedsakelig gode og ambisiøse mål for det norske kunnskapssystemet, både innen forskning og høyere utdanning. En god måloppnåelse fordrer imidlertid rammebetingelser i UH-sektoren som ikke hindrer, men som bidrar til å forløse sektorens potensial. Vi vil kort påpeke noen utfordringer:
Langtidsplanen retter oppmerksomheten mot de fleste av dagens store samfunnsutfordringer, som blant annet klima- og miljøspørsmål, grønn omstilling, økende ulikhet, demokratier under press, og andre utfordringer representert ved bærekraftsmålene. Langtidsplanen omtaler også utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering og teknologiutvikling, og ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. På denne måten vektlegges en mer helhetlig forståelse av vår tids største samfunnsutfordringer. Dette er viktige premisser for fremtidens forskning og høyere utdanning, som skal sikre et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle nye og innovative løsninger for lokal og global omstilling.
En fellesnevner for samfunnsutfordringene er at de er komplekse, og at kunnskapsgrunnlaget betinger innsikt på tvers av fagområder. Problemer som tilsynelatende er av f.eks. teknologisk karakter, fordrer at en også må trekke på kunnskap fra andre fagfelt, som f.eks. humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagdisipliner. Dette er viktig fordi de fleste utfordringene vi står overfor har utgangspunkt i menneskelige handlinger og samspill.
Langtidsplanens satsingsområder er i stor grad rettet mot dagens kjente samfunnsutfordringer, men vektlegger i altfor liten grad samfunnets kunnskapsberedskap for å møte morgendagens ukjente utfordringer. Grunnforskning bør opprettes som et eget satsingsområde i langtidsplanen. Fri forskning tilfører samfunnet kunnskap som vil være viktig for fremtidige og ukjente anvendelser. Tverrfaglig og flerfaglig innsikt bygger også på den disiplinfaglige grunnkompetansen. Økt satsing på grunnforskning, i alle fagdisipliner, er nødvendig.
Innen utdanning innebærer økt kunnskapsberedskap en økende vektlegging av livslang læring og læreevne, så vel som tettere kobling mellom forskning og undervisning. Dette er nødvendig for å mestre fremtidige endringer og omstillinger. I spørsmålet om livslang læring er det imidlertid to aspekter som krever aktsomhet. Det første er at fleksibel utdanning ikke må underminere en solid grunnutdanning. Det andre er at det nasjonale rammeverket er fleksibelt nok til at internasjonale samarbeidstiltak kan innpasses i en norsk kontekst.
2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?
Langtidsplanen legger hovedsakelig gode og ambisiøse mål for det norske kunnskapssystemet, både innen forskning og høyere utdanning. En god måloppnåelse fordrer imidlertid rammebetingelser i UH-sektoren som ikke hindrer, men som bidrar til å forløse sektorens potensial. Vi vil kort påpeke noen utfordringer:
3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?
Langtidsplanen dekker tre overordnede mål: utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet; møte store samfunnsutfordringer (som igjen speiles i fem langsiktige prioriteringer); og styrke konkurransekraft og innovasjonsevne. Mens disse målsettingene i stor grad er rettet mot dagens kjente samfunnsutfordringer, støtter langtidsplanen i for liten grad opp om samfunnets kunnskapsberedskap for å møte fremtidens, hittil ukjente, utfordringer. Grunnforskningen bør derfor gis en selvstendig prioritet i langtidsplanen.
9 Andre innspill
Langtidsplanen refererer til en arbeidsgruppe som skal vurdere dimensjonering av høyere utdanning. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene har tradisjonelt hatt betydelig autonomi i opprettelse og dimensjonering av programtilbud. Det er viktig at det tas hensyn til samfunnets behov og stilles krav til relevans, men hovedansvaret for sammensetningen av studietilbudet må fortsatt ligge i institusjonene.