Olje -og Energidepartementet Postboks 8148, Dep 0033 Oslo Dato: 10.09.2021
Høringsinnspill fra Yara til forslag til revidert fornybardirektiv
Yara mener EUs grønne giv og EUs nye klimarammeverk, Fit-for-55, er en viktig milepæl for å klare omstillingen til et klimanøytralt samfunn i vekst. Yara har allerede redusert sine direkte og indirekte utslipp med 45 prosent sammenlignet med 2005. Nye prosjekter, som skal redusere utslippene ytterligere med 30 prosent sammenlignet med 2019, vil utgjøre Yaras bidrag til å nå Norges og EUs klimamål for 2030.
Yara er den ledende gjødselprodusenten i Europa, og dermed også en av de største hydrogenprodusentene. EUs Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU) Hydrogen Observatory (en del av EUs forsknings- og innovasjonsprogram) har beregnet at gjødselindustrien produserer 31 prosent av all hydrogen i Europa. Skjerpede krav i det reviderte fornybardirektivet vil ha stor betydning for vår næring, siden hydrogenproduksjon er den mest energiintensive delen av våre produksjonsprosesser og dermed den mest kostbare og krevende å omstille. Forslagene i fornybardirektivet må forbedres på kritiske områder for å sikre nødvendig omstilling av industrien, samtidig som vi når målene for utslippsreduksjon.
Det er særlig paragraf 22a vi vil trekke frem som krevende for omstillingen. Paragraf 22a foreslår et bindende mål om 50 prosent fornybarandel i hydrogen brukt i industri og til andre formål: “Member States shall ensure that the contribution of renewable fuels of non-biological origin (RFNBO) used for final energy and non-energy purposes shall be 50 % of the hydrogen used for final energy and non-energy purposes in industry by 2030.”
Overordnet har Yara følgende fire tilbakemeldinger til forslaget:
1. Definisjonen av RFNBO må avklares før det reviderte fornybardirektivet blir vedtatt
En hovedutfordring med paragraf 22a er at kriteriene for hva som skal telle som fornybart hydrogen ikke er definert. Kommisjonen har forbeholdt seg retten til å definere kriteriene for fornybart hydrogen (RFNBO) via en delegert lov som skal komme på et senere tidspunkt, og dermed er utenfor EØS-landenes og medlemsstatenes innflytelse og kontroll.
I forslaget til revidert fornybardirektiv er det helt åpent hva som ligger i definisjonen av fornybart hydrogen. Kommisjonen har tidligere vurdert å inkludere opp til tre kriterier i definisjonen av RFNBO, som innebærer at kraftproduksjon kun kan regnes som fornybar dersom den:
1) leveres fra ny kraftproduksjonskapasitet
2) har direkte nettforbindelse
3) blir produsert og konsumert innenfor samme tidsperiode. Kommisjonen vil pålegge kraftprodusenter å dele data som vil gjøre det mulig å pålegge et slikt kriterium.
Hvis kun ny fornybar kraftproduksjon skal telle, vil det komparative fortrinnet ved å elektrifisere produksjon i Norge, et land med høy fornybarandel i kraftnettet, falle bort. Dette vil være en stor utfordring for norsk industri.
Uten en avklaring rundt hva som kan regnes som fornybart hydrogen, eller mulighet til å påvirke definisjonen, er det krevende for både selskaper og nasjonale myndigheter å planlegge for omstillingen som trengs for å nå målene om utslippsreduksjoner.
For Yaras planer om å elektrifisere ammoniakkproduksjonen i Porsgrunn vil dette bety at strømforsyningen vil avhenge helt av ny kraftproduksjonskapasitet, som vil ta tid å få på plass. Den nye kapasiteten vil mest sannsynlig komme fra vindkraft, som betyr at produksjonsprosessene også vil måtte håndtere variasjoner i strømforsyningen og dermed driftes på et redusert nivå. Dette vil igjen gi lavere ammoniakkproduksjon og produktivitet.
Yara ønsker at markedsreguleringer som gjør det mulig å fortsette å bruke opprinnelsesgarantier. Yara er av den oppfatning at opprinnelsesgarantier er en vesentlig mekanisme i energimarkedet for næringer som ønsker fornybar energi på en kostnadseffektiv måte.
2. Forslaget om bindende mål om 50 prosent fornybarandel i omsatt hydrogen bør revurderes
Vår vurdering er at forslaget om 50 prosent fornybarandel i omsatt hydrogen brukt i industri og andre formål ikke vil bidra til å nå det overordnede Fit-for-55-målet om utslippskutt i 2030 for Europa.
For Yara i Norge er elektrifisering av ammoniakkproduksjon det foretrukne alternativet, gitt Norges naturgitte fortrinn og tilgang på fornybar kraft. I andre EU-land der Yara har produksjonsvirksomhet er tilgjengeligheten på fornybar kraft knapp, og vi trenger alternative måter å avkarbonisere industrien.
For å sikre en rask og effektiv reduksjon i klimagassutslippene finnes det to alternative tilnærminger. Det ene alternativet er å sette eller øke målet for fornybar energi på medlemsstatsnivå, og ikke på nivå med en industri eller den spesifikke bruken av elektrisitet til hydrogen. Et annet alternativ er å velge et teknologinøytralt hydrogenmål, som tillater blått hydrogen produsert fra ikke-fornybar energi, med bruk av CCS-teknologi.
3. Det må gjøres en økonomisk konsekvensvurdering av definisjonen av RFNBO
Ettersom RFNBOer ikke er definert, er heller ikke de tekniske, økonomiske eller miljømessige konsekvensene av forslaget tilstrekkelig utredet og analysert. Det innebærer at forslaget kan ha flere ukjente og utilsiktede konsekvenser.
Samlet sett er det ingen sammenheng mellom forslagene til nytt Kvotehandelssystem (ETS) og karbontoll (CBAM) på den ene siden og nytt forslag til revidert fornybardirektiv på den andre siden. Dette vises tydelig ved at forslag til revidert fornybardirektiv ikke tar hensyn til markedskreftene, mens ETS & CBAM-konsekvensutredningene legger stor vekt på markedsdynamikken.
Konsekvensutredningen som er gjort indikerer at gjødselsektoren er spesielt utsatt for redusert konkurranseevne på grunn av økte produksjonskostnader knyttet til elektrifisering, og vil trenge tilhørende økonomisk støtte eller beskyttelsesmekanismer, uten av dette er utdypet nærmere.
Yara mener derfor at selve målsettingen og definisjonen av hva som regnes som fornybart hydrogen må bli gjenstand for en økonomisk konsekvensutredning før den vedtas.
4. Etterspørselsmekanismer må følge forpliktelser på tilbudssiden
For å nå de overordnede målene om utslippsreduksjon i Fit-for-55-pakken, er det nødvendig at etterspørselsmekanismene speiler tilbudssideforpliktelsene. Dagens fornybardirektiv for drivstoff til transport fungerer via forsyningssideforpliktelser for drivstoffdistributører, fordi de kan overføre kostnadene til sine kunder. Gjødselprodusenter opererer imidlertid i et åpent globalt marked, og har ikke den samme muligheten for å overføre kostnadene til sine kunder. Hvis vi skal klare overgangen til fornybar energibruk for ammoniakkproduksjon, er det nødvendig med tilhørende tiltak for å skape etterspørsel etter fornybare ammoniakk -og nitrogenprodukter.
Skipsfartsforskriften bør i et slikt scenario følge logikken i veitransporten. Derfor bør skipsfart også være underlagt mål for fornybar drivstoffbruk, gitt at det vil skape etterspørsel etter grønn ammoniakk og grønn hydrogen i takt med oppbygging av produksjonskapasiteten. Slik forslagene ligger nå vil krav til produksjonssiden være 2030, mens stimulering av etterspørselssiden først skjer nærmere 2040.
Det er også mulig å akselerere reduksjonen av klimagassutslippene fra landbruket gjennom produksjon og bruk av nitrogengjødsel med lavt karbonutslipp. Nitrogengjødsel basert på fornybar energi kan legges til porteføljen av tiltak innen landbruksstøtte, og vil hjelpe bøndene med å redusere karbonavtrykket fra avlingene sine samtidig som produktiviteten opprettholdes.
Yara International ASA
Sunniva Flakstad Ihle
Direktør for myndighetskontakt
Høringsinnspill fra Yara til forslag til revidert fornybardirektiv
Yara mener EUs grønne giv og EUs nye klimarammeverk, Fit-for-55, er en viktig milepæl for å klare omstillingen til et klimanøytralt samfunn i vekst. Yara har allerede redusert sine direkte og indirekte utslipp med 45 prosent sammenlignet med 2005. Nye prosjekter, som skal redusere utslippene ytterligere med 30 prosent sammenlignet med 2019, vil utgjøre Yaras bidrag til å nå Norges og EUs klimamål for 2030.
Yara er den ledende gjødselprodusenten i Europa, og dermed også en av de største hydrogenprodusentene. EUs Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU) Hydrogen Observatory (en del av EUs forsknings- og innovasjonsprogram) har beregnet at gjødselindustrien produserer 31 prosent av all hydrogen i Europa. Skjerpede krav i det reviderte fornybardirektivet vil ha stor betydning for vår næring, siden hydrogenproduksjon er den mest energiintensive delen av våre produksjonsprosesser og dermed den mest kostbare og krevende å omstille. Forslagene i fornybardirektivet må forbedres på kritiske områder for å sikre nødvendig omstilling av industrien, samtidig som vi når målene for utslippsreduksjon.
Det er særlig paragraf 22a vi vil trekke frem som krevende for omstillingen. Paragraf 22a foreslår et bindende mål om 50 prosent fornybarandel i hydrogen brukt i industri og til andre formål: “Member States shall ensure that the contribution of renewable fuels of non-biological origin (RFNBO) used for final energy and non-energy purposes shall be 50 % of the hydrogen used for final energy and non-energy purposes in industry by 2030.”
Overordnet har Yara følgende fire tilbakemeldinger til forslaget:
1. Definisjonen av RFNBO må avklares før det reviderte fornybardirektivet blir vedtatt
En hovedutfordring med paragraf 22a er at kriteriene for hva som skal telle som fornybart hydrogen ikke er definert. Kommisjonen har forbeholdt seg retten til å definere kriteriene for fornybart hydrogen (RFNBO) via en delegert lov som skal komme på et senere tidspunkt, og dermed er utenfor EØS-landenes og medlemsstatenes innflytelse og kontroll.
I forslaget til revidert fornybardirektiv er det helt åpent hva som ligger i definisjonen av fornybart hydrogen. Kommisjonen har tidligere vurdert å inkludere opp til tre kriterier i definisjonen av RFNBO, som innebærer at kraftproduksjon kun kan regnes som fornybar dersom den:
1) leveres fra ny kraftproduksjonskapasitet
2) har direkte nettforbindelse
3) blir produsert og konsumert innenfor samme tidsperiode. Kommisjonen vil pålegge kraftprodusenter å dele data som vil gjøre det mulig å pålegge et slikt kriterium.
Hvis kun ny fornybar kraftproduksjon skal telle, vil det komparative fortrinnet ved å elektrifisere produksjon i Norge, et land med høy fornybarandel i kraftnettet, falle bort. Dette vil være en stor utfordring for norsk industri.
Uten en avklaring rundt hva som kan regnes som fornybart hydrogen, eller mulighet til å påvirke definisjonen, er det krevende for både selskaper og nasjonale myndigheter å planlegge for omstillingen som trengs for å nå målene om utslippsreduksjoner.
For Yaras planer om å elektrifisere ammoniakkproduksjonen i Porsgrunn vil dette bety at strømforsyningen vil avhenge helt av ny kraftproduksjonskapasitet, som vil ta tid å få på plass. Den nye kapasiteten vil mest sannsynlig komme fra vindkraft, som betyr at produksjonsprosessene også vil måtte håndtere variasjoner i strømforsyningen og dermed driftes på et redusert nivå. Dette vil igjen gi lavere ammoniakkproduksjon og produktivitet.
Yara ønsker at markedsreguleringer som gjør det mulig å fortsette å bruke opprinnelsesgarantier. Yara er av den oppfatning at opprinnelsesgarantier er en vesentlig mekanisme i energimarkedet for næringer som ønsker fornybar energi på en kostnadseffektiv måte.
2. Forslaget om bindende mål om 50 prosent fornybarandel i omsatt hydrogen bør revurderes
Vår vurdering er at forslaget om 50 prosent fornybarandel i omsatt hydrogen brukt i industri og andre formål ikke vil bidra til å nå det overordnede Fit-for-55-målet om utslippskutt i 2030 for Europa.
For Yara i Norge er elektrifisering av ammoniakkproduksjon det foretrukne alternativet, gitt Norges naturgitte fortrinn og tilgang på fornybar kraft. I andre EU-land der Yara har produksjonsvirksomhet er tilgjengeligheten på fornybar kraft knapp, og vi trenger alternative måter å avkarbonisere industrien.
For å sikre en rask og effektiv reduksjon i klimagassutslippene finnes det to alternative tilnærminger. Det ene alternativet er å sette eller øke målet for fornybar energi på medlemsstatsnivå, og ikke på nivå med en industri eller den spesifikke bruken av elektrisitet til hydrogen. Et annet alternativ er å velge et teknologinøytralt hydrogenmål, som tillater blått hydrogen produsert fra ikke-fornybar energi, med bruk av CCS-teknologi.
3. Det må gjøres en økonomisk konsekvensvurdering av definisjonen av RFNBO
Ettersom RFNBOer ikke er definert, er heller ikke de tekniske, økonomiske eller miljømessige konsekvensene av forslaget tilstrekkelig utredet og analysert. Det innebærer at forslaget kan ha flere ukjente og utilsiktede konsekvenser.
Samlet sett er det ingen sammenheng mellom forslagene til nytt Kvotehandelssystem (ETS) og karbontoll (CBAM) på den ene siden og nytt forslag til revidert fornybardirektiv på den andre siden. Dette vises tydelig ved at forslag til revidert fornybardirektiv ikke tar hensyn til markedskreftene, mens ETS & CBAM-konsekvensutredningene legger stor vekt på markedsdynamikken.
Konsekvensutredningen som er gjort indikerer at gjødselsektoren er spesielt utsatt for redusert konkurranseevne på grunn av økte produksjonskostnader knyttet til elektrifisering, og vil trenge tilhørende økonomisk støtte eller beskyttelsesmekanismer, uten av dette er utdypet nærmere.
Yara mener derfor at selve målsettingen og definisjonen av hva som regnes som fornybart hydrogen må bli gjenstand for en økonomisk konsekvensutredning før den vedtas.
4. Etterspørselsmekanismer må følge forpliktelser på tilbudssiden
For å nå de overordnede målene om utslippsreduksjon i Fit-for-55-pakken, er det nødvendig at etterspørselsmekanismene speiler tilbudssideforpliktelsene. Dagens fornybardirektiv for drivstoff til transport fungerer via forsyningssideforpliktelser for drivstoffdistributører, fordi de kan overføre kostnadene til sine kunder. Gjødselprodusenter opererer imidlertid i et åpent globalt marked, og har ikke den samme muligheten for å overføre kostnadene til sine kunder. Hvis vi skal klare overgangen til fornybar energibruk for ammoniakkproduksjon, er det nødvendig med tilhørende tiltak for å skape etterspørsel etter fornybare ammoniakk -og nitrogenprodukter.
Skipsfartsforskriften bør i et slikt scenario følge logikken i veitransporten. Derfor bør skipsfart også være underlagt mål for fornybar drivstoffbruk, gitt at det vil skape etterspørsel etter grønn ammoniakk og grønn hydrogen i takt med oppbygging av produksjonskapasiteten. Slik forslagene ligger nå vil krav til produksjonssiden være 2030, mens stimulering av etterspørselssiden først skjer nærmere 2040.
Det er også mulig å akselerere reduksjonen av klimagassutslippene fra landbruket gjennom produksjon og bruk av nitrogengjødsel med lavt karbonutslipp. Nitrogengjødsel basert på fornybar energi kan legges til porteføljen av tiltak innen landbruksstøtte, og vil hjelpe bøndene med å redusere karbonavtrykket fra avlingene sine samtidig som produktiviteten opprettholdes.
Yara International ASA
Sunniva Flakstad Ihle
Direktør for myndighetskontakt