Hva gjelder saken?
Kommisjonens forslag til direktiv fastsetter et obligatorisk felles EU-mål for energieffektivisering som reflekterer unionens øvrige energi- og klimamål for 2030. Det foreslås imidlertid ikke bindende nasjonale mål.
Den felles måloppnåelsen skal nås blant annet gjennom implementering av et nytt «Energy efficiency first» prinsipp. Prinsippet er en erkjennelse av at energieffektivisering er den største bærekraftige kilden til klimavennlig energi i et ellers sterkt importavhengig Europa. En praktisk implementering av prinsippet innebærer blant annet at all politikkutforming skal sikre at energisparetiltak ikke oversees eller undervurderes. Barrierer for energieffektivitet skal fjernes, samt at det skal etableres rammebetingelser som fremmer investeringer i energieffektive løsninger. «Energy efficiency first» prinsippet gir få konkrete føringer, og det gir medlemsstatene stor grad av fleksibilitet i politikkutformingen.
Kommisjonen ønsker videre at offentlig sektor skal gå foran med et godt eksempel. Direktivet introduserer derfor mer konkrete krav til forsterket innsats for energieffektivisering innen det offentlige. Det skal stilles krav til energieffektivitet i offentlige innkjøp, energibruk til drift av offentlige tjenester skal reduseres, samt at renoveringsraten i offentlige bygg skal økes.
Det stilles videre forslag om å øke den årlige energispareforpliktelsen i sluttbrukermarkedet. Blant annet skal medlemstatene i årene 2024-2030 spare 1,5 % av sluttforbruket av energi. Forbruk innen industri og transport skal fortsatt kunne ekskluderes fra denne beregningen.
Foruten skjerpede krav til energispareforpliktelser og offentlig energibruk, foreslår Kommisjonen en rekke bestemmelser som styrker forbrukerrettighetene. Det er hensynet til sårbare forbrukere og Kommisjonens ønske om å redusere energifattigdom som ligger til grunn for dette.
Den felles måloppnåelsen skal nås blant annet gjennom implementering av et nytt «Energy efficiency first» prinsipp. Prinsippet er en erkjennelse av at energieffektivisering er den største bærekraftige kilden til klimavennlig energi i et ellers sterkt importavhengig Europa. En praktisk implementering av prinsippet innebærer blant annet at all politikkutforming skal sikre at energisparetiltak ikke oversees eller undervurderes. Barrierer for energieffektivitet skal fjernes, samt at det skal etableres rammebetingelser som fremmer investeringer i energieffektive løsninger. «Energy efficiency first» prinsippet gir få konkrete føringer, og det gir medlemsstatene stor grad av fleksibilitet i politikkutformingen.
Kommisjonen ønsker videre at offentlig sektor skal gå foran med et godt eksempel. Direktivet introduserer derfor mer konkrete krav til forsterket innsats for energieffektivisering innen det offentlige. Det skal stilles krav til energieffektivitet i offentlige innkjøp, energibruk til drift av offentlige tjenester skal reduseres, samt at renoveringsraten i offentlige bygg skal økes.
Det stilles videre forslag om å øke den årlige energispareforpliktelsen i sluttbrukermarkedet. Blant annet skal medlemstatene i årene 2024-2030 spare 1,5 % av sluttforbruket av energi. Forbruk innen industri og transport skal fortsatt kunne ekskluderes fra denne beregningen.
Foruten skjerpede krav til energispareforpliktelser og offentlig energibruk, foreslår Kommisjonen en rekke bestemmelser som styrker forbrukerrettighetene. Det er hensynet til sårbare forbrukere og Kommisjonens ønske om å redusere energifattigdom som ligger til grunn for dette.
Nelfos vurdering
Nelfo mener energieffektivisering er et viktig virkemiddel for å nå en rekke ulike mål, herunder styrket forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp, grønn verdiskaping og økt sysselsetting. Energieffektivisering vil videre kunne bidra til bedret luftkvalitet, reduserte naturinngrep, samt en rekke sosiale nytteeffekter.
Nelfo stiller seg bak de mange av innspillene som Kommisjonen mottok i forberedende høringer til direktivutkastet. 86% av høringsinstansene, herunder bransjeforeninger, kommersielle bedrifter, og interesseorganisasjoner, mente at energieffektivisering bør være et sentralt virkemiddel for å nå EUs ambisiøse klimamål for 2030 og 2050.
Vi støtter også EUs forslag om å ikke etablere bindende nasjonale mål eller krav om bruk av bestemte målindikatorer. For industrien vil eksempelvis et maksimalt tak på energibruk kunne virke kontraproduktivt på den grønne omstillingen.
Nelfo støtter også opp om EUs «Energy efficiency first» prinsipp, samt fleksibiliteten dette gir i forhold til nasjonal implementering. Prinsippet vil etter vår mening bidra til at vi plukker de lavthengende fruktene for energieffektivisering og at vi unngår unødig energibruk i forbindelse med investeringer og utforming av rammebetingelser.
Nelfo støtter også skjerpelsen av energispareforpliktelsene, særlig når det gjelder energibruk i alminnelig forsyning. En slik forpliktelse gir et godt grunnlag for en målrettet satsing på energieffektivisering, noe vi ikke har lykkes med å få på plass i Norge. Vi mener imidlertid at det er klokt at energibruk til transport og industri kan holdes utenfor denne forpliktelsen. Norge har allerede en energieffektiv industri basert på utslippsfri og energieffektiv vannkraft og lavutslippsteknologi, godt hjulpet av øvrige rammebetingelser tilknyttet energipriser, CO2-avgifter, utslippshandel og målrettet satsing fra offentlige støtteprogrammer.
Til tross for at Nelfo i stor grad stiller seg bak Kommisjonens forslag, mener vi målindikatorer og rammebetingelser og bør i hovedsak rettes inn mot effektiv sluttbruk av energi. Virkemidler som primærenergifaktorer eller CO2-vekting vrir konkurranseflatene i energimarkedene. Ikke bare representerer fokuset på primærenergi en utfordring i det norske energisystemet, men det kan også virke mot sin hensikt i Europa som baserer seg på mer og mer fornybar kraft og varme. Når klimamålene for en stor del skal nås med elektrifisering, kan en ikke samtidig straffe elektrisitetsbruk ift andre energibærere.
Nelfo stiller seg bak de mange av innspillene som Kommisjonen mottok i forberedende høringer til direktivutkastet. 86% av høringsinstansene, herunder bransjeforeninger, kommersielle bedrifter, og interesseorganisasjoner, mente at energieffektivisering bør være et sentralt virkemiddel for å nå EUs ambisiøse klimamål for 2030 og 2050.
Vi støtter også EUs forslag om å ikke etablere bindende nasjonale mål eller krav om bruk av bestemte målindikatorer. For industrien vil eksempelvis et maksimalt tak på energibruk kunne virke kontraproduktivt på den grønne omstillingen.
Nelfo støtter også opp om EUs «Energy efficiency first» prinsipp, samt fleksibiliteten dette gir i forhold til nasjonal implementering. Prinsippet vil etter vår mening bidra til at vi plukker de lavthengende fruktene for energieffektivisering og at vi unngår unødig energibruk i forbindelse med investeringer og utforming av rammebetingelser.
Nelfo støtter også skjerpelsen av energispareforpliktelsene, særlig når det gjelder energibruk i alminnelig forsyning. En slik forpliktelse gir et godt grunnlag for en målrettet satsing på energieffektivisering, noe vi ikke har lykkes med å få på plass i Norge. Vi mener imidlertid at det er klokt at energibruk til transport og industri kan holdes utenfor denne forpliktelsen. Norge har allerede en energieffektiv industri basert på utslippsfri og energieffektiv vannkraft og lavutslippsteknologi, godt hjulpet av øvrige rammebetingelser tilknyttet energipriser, CO2-avgifter, utslippshandel og målrettet satsing fra offentlige støtteprogrammer.
Til tross for at Nelfo i stor grad stiller seg bak Kommisjonens forslag, mener vi målindikatorer og rammebetingelser og bør i hovedsak rettes inn mot effektiv sluttbruk av energi. Virkemidler som primærenergifaktorer eller CO2-vekting vrir konkurranseflatene i energimarkedene. Ikke bare representerer fokuset på primærenergi en utfordring i det norske energisystemet, men det kan også virke mot sin hensikt i Europa som baserer seg på mer og mer fornybar kraft og varme. Når klimamålene for en stor del skal nås med elektrifisering, kan en ikke samtidig straffe elektrisitetsbruk ift andre energibærere.
Andreas Strømsheim-Aamodt
Fagsjef næringspolitikk