Innspill til høring om utkast til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger og enkelte andre opplysninger i det tverretatlige a-krimsamarbeidet
Det vises til Justis- og beredskapsdepartementet høringsbrev av 14. juli 2021 om utkast til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger og enkelte andre opplysninger i det tverretatlige a-krimsamarbeidet. Høringsfristen er 8. september 2021.
Forskriften er hjemlet i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 g. Forskriften er ment å sikre at man i størst mulig grad får utnyttet merverdien av å jobbe tverretatlig med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Formålet er å avhjelpe dagens regelverksutfordringer gjennom å gi en tydeligere og økt adgang til å dele, sammenstille og lagre taushetsbelagte opplysninger, samtidig som det sikres at deling og annen behandling av opplysningene ivaretar personvernhensyn og andre hensyn som begrunner taushetsplikt. En mest mulig enhetlig regulering av dette vil tilrettelegge for et mer effektivt a-krimsamarbeid. Forskriften skal også bidra til ivaretakelse av personvern.
Norsk Økrimforening organiserer nærmere 1 000 medlemmer som i sine yrker arbeider mot økonomisk kriminalitet. Vi har medlemmer fra bl.a. skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring. Våre medlemmer arbeider hver eneste dag med mistanker om a-krim og annen grøv økonomiske- og organisert kriminalitet.
Foreningen støtter arbeidsgruppens syn om at det er helt nødvendig for offentlige myndigheter å kunne dele opplysninger for å kunne forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet på en effektiv og treffsikker måte, og har følgende innspill:
1. DE ENKELTE DELENE AV FORSKRIFTEN
Foreningen vil innledningsvis bemerke at forvaltningsloven § 13 g og forskriften bruker begrepene «samarbeid», «etablert samarbeid» og «formalisert a-krimsamarbeid» litt om hverandre. Det er for oss uklart hvilken betydning begrepsbruken skal ha å si for innholdet i forskriftsteksten. Her bør departementet foreta en opprydning/klargjøring.
1.1 Kravet til forholdsmessighet
Vi støtter arbeidsgruppens vurdering av at behovet for å ivareta offentlig orden, trygghet, økonomi og velferd, og helse og arbeider-rettigheter, generelt må veie tyngre enn den registrertes rett til å råde over sine egne personopplysninger.
Videre har vi ingen innsigelser mot arbeidsgruppens forslag om ikke å utdype forholdsmessighetsvilkåret ytterligere i forskriftsteksten, idet det i § 3 er etablert et klart nødvendighetskrav.
1.2 Ivaretagelse av notoritet
Foreningen anser det som svært sentralt at forskriften gjør det mulig å dele informasjon muntlig der praktiske og tidsmessige forhold tilsier dette, og støtter arbeidsgruppens forslag til utforming av § 3, 3. ledd.
1.3 Felles IKT-system
Etter foreningens oppfatning er det særlig positivt at det nå kommer på plass hjemler for sammenstilling av opplysninger i a-krimsamarbeidet.
Imidlertid bør det vurderes å ta inn en presisering i forskriftens § 4 annet ledd, som omfatter personell med styrende roller i de de etablerte organene, slik at disse likestilles med ansatte i a-krimsentrene, og dermed kan gis tilgang til IKT-systemet.
1.4 Sammenstilling av informasjon
Forskriftens § 5 inneholder regler for sammenstilling av informasjon. Foreningen er enig med arbeidsgruppen i at slike sammenstillinger er nødvendige og særlig viktige i arbeidet med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet generelt.
Foreningen er imidlertid usikker på om denne regelen er tilstrekkelig til å gi Skatteetaten, Tolletaten og politiet hjemler til å sammenstille opplysninger tverretatlig i de tilfeller hvor opplysninger ikke er blitt delt med etatene i medhold av forskriftens § 3. Det samme gjelder om opplysninger delt fra for eksempel skatteetaten kan inngå i en slik sammenstilling? Dette bør departementet klargjøre.
Når det gjelder adgangen til å ta innsamlet og sammenstilt informasjon med tilbake til organene for videre oppfølgning «i linjen», kan det etter foreningens mening være hensiktsmessig å presisere dette eksplisitt i forskriftsteksten.
1.5 Informasjonsadgang contra informasjonsplikt
Forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gir ikke adgang til å pålegge en opplysnings plikt mellom etatene. Bestemmelsen gir kun adgang til å gi informasjon.
Arbeidsgruppen har drøftet spørsmålet og kommet til at det pt ikke foreligger et tilstrekkelig behov for å fastsette en plikt for myndighetene til å dele informasjon for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er delvis begrunnet med at den nye forskriften vil gi etatene tilstrekkelig mulighet til å utlevere og få nødvendige opplysninger i deres felles innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Norsk Økrimforening er enig med arbeidsgruppen i at det kan være aktuelt å se på behovet for en informasjonsplikt på nytt når denne forskriften har fungert en tid.
2. Lovtekniske betraktninger
2.1 Etter Norsk Økrimforenings oppfatning hadde det primært vært ønskelig å regulerer a-krimsamarbeidet gjennom en egen lov, heller enn den type fragmentert regelverk som har tatt form de seneste årene.
Noe av utfordringen med den foreslåtte forskriften er jo bl a at flere av etatene i a-krimsamarbeidet ikke er underlagt forvaltningsloven, og dermed ikke kan nyttiggjøre seg forskriften. Disse etaten må i stedet gå til sine sær-regelverk for å finne «sine» unntak fra taushetsplikten i a-krimsamarbeidet. Både oppbygningen og den praktiske anvendelsen av regelverket blir på denne måten lite pedagogisk og unødig komplisert.
Den foreslåtte forskriften regulerer også bare delingsadgangen, mens en evt. ny, felles lov på a-krimområdet også ville kunne regulert andre forhold ved samarbeidet.
Etter foreningens oppfatning ville en ny lovgivning med utgangspunkt i den svenske loven om informasjonsdeling ved samarbeid mot organisert kriminalitet, supplert med regler om andre sider ved samarbeidet, som for eksempel adgang til å utføre stedlige kontroller i fellesskap, gi et mer ryddig lovgivning og et enklere regelsett å forholde seg til innenfor a-krimsamarbeidet.
2.2 Etter foreningens mening burde en ny forskriftshjemmel ideelt sett også omfattet annen type grov, profittmotivert kriminalitet enn kun a-krim.
Det kan synes underlig at f eks NAV i saker om a-krim skal ha unntak fra taushetsplikt for informasjon som kan være til avgiver- eller mottakerorganets nytte, men at NAV i saker om andre former for samfunnsskadelig kriminalitet ikke skal ha mulighet til å dele informasjon med dette formålet.
Departementet bør på denne bakgrunn vurdere behovet for tilsvarende forskrifter på andre kriminalitetsområder som utgjør en trussel mot velferdsstaten.
På vegne av sentralstyret
(elektronisk signatur)
Det vises til Justis- og beredskapsdepartementet høringsbrev av 14. juli 2021 om utkast til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger og enkelte andre opplysninger i det tverretatlige a-krimsamarbeidet. Høringsfristen er 8. september 2021.
Forskriften er hjemlet i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 g. Forskriften er ment å sikre at man i størst mulig grad får utnyttet merverdien av å jobbe tverretatlig med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Formålet er å avhjelpe dagens regelverksutfordringer gjennom å gi en tydeligere og økt adgang til å dele, sammenstille og lagre taushetsbelagte opplysninger, samtidig som det sikres at deling og annen behandling av opplysningene ivaretar personvernhensyn og andre hensyn som begrunner taushetsplikt. En mest mulig enhetlig regulering av dette vil tilrettelegge for et mer effektivt a-krimsamarbeid. Forskriften skal også bidra til ivaretakelse av personvern.
Norsk Økrimforening organiserer nærmere 1 000 medlemmer som i sine yrker arbeider mot økonomisk kriminalitet. Vi har medlemmer fra bl.a. skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring. Våre medlemmer arbeider hver eneste dag med mistanker om a-krim og annen grøv økonomiske- og organisert kriminalitet.
Foreningen støtter arbeidsgruppens syn om at det er helt nødvendig for offentlige myndigheter å kunne dele opplysninger for å kunne forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet på en effektiv og treffsikker måte, og har følgende innspill:
1. DE ENKELTE DELENE AV FORSKRIFTEN
Foreningen vil innledningsvis bemerke at forvaltningsloven § 13 g og forskriften bruker begrepene «samarbeid», «etablert samarbeid» og «formalisert a-krimsamarbeid» litt om hverandre. Det er for oss uklart hvilken betydning begrepsbruken skal ha å si for innholdet i forskriftsteksten. Her bør departementet foreta en opprydning/klargjøring.
1.1 Kravet til forholdsmessighet
Vi støtter arbeidsgruppens vurdering av at behovet for å ivareta offentlig orden, trygghet, økonomi og velferd, og helse og arbeider-rettigheter, generelt må veie tyngre enn den registrertes rett til å råde over sine egne personopplysninger.
Videre har vi ingen innsigelser mot arbeidsgruppens forslag om ikke å utdype forholdsmessighetsvilkåret ytterligere i forskriftsteksten, idet det i § 3 er etablert et klart nødvendighetskrav.
1.2 Ivaretagelse av notoritet
Foreningen anser det som svært sentralt at forskriften gjør det mulig å dele informasjon muntlig der praktiske og tidsmessige forhold tilsier dette, og støtter arbeidsgruppens forslag til utforming av § 3, 3. ledd.
1.3 Felles IKT-system
Etter foreningens oppfatning er det særlig positivt at det nå kommer på plass hjemler for sammenstilling av opplysninger i a-krimsamarbeidet.
Imidlertid bør det vurderes å ta inn en presisering i forskriftens § 4 annet ledd, som omfatter personell med styrende roller i de de etablerte organene, slik at disse likestilles med ansatte i a-krimsentrene, og dermed kan gis tilgang til IKT-systemet.
1.4 Sammenstilling av informasjon
Forskriftens § 5 inneholder regler for sammenstilling av informasjon. Foreningen er enig med arbeidsgruppen i at slike sammenstillinger er nødvendige og særlig viktige i arbeidet med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet generelt.
Foreningen er imidlertid usikker på om denne regelen er tilstrekkelig til å gi Skatteetaten, Tolletaten og politiet hjemler til å sammenstille opplysninger tverretatlig i de tilfeller hvor opplysninger ikke er blitt delt med etatene i medhold av forskriftens § 3. Det samme gjelder om opplysninger delt fra for eksempel skatteetaten kan inngå i en slik sammenstilling? Dette bør departementet klargjøre.
Når det gjelder adgangen til å ta innsamlet og sammenstilt informasjon med tilbake til organene for videre oppfølgning «i linjen», kan det etter foreningens mening være hensiktsmessig å presisere dette eksplisitt i forskriftsteksten.
1.5 Informasjonsadgang contra informasjonsplikt
Forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gir ikke adgang til å pålegge en opplysnings plikt mellom etatene. Bestemmelsen gir kun adgang til å gi informasjon.
Arbeidsgruppen har drøftet spørsmålet og kommet til at det pt ikke foreligger et tilstrekkelig behov for å fastsette en plikt for myndighetene til å dele informasjon for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er delvis begrunnet med at den nye forskriften vil gi etatene tilstrekkelig mulighet til å utlevere og få nødvendige opplysninger i deres felles innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Norsk Økrimforening er enig med arbeidsgruppen i at det kan være aktuelt å se på behovet for en informasjonsplikt på nytt når denne forskriften har fungert en tid.
2. Lovtekniske betraktninger
2.1 Etter Norsk Økrimforenings oppfatning hadde det primært vært ønskelig å regulerer a-krimsamarbeidet gjennom en egen lov, heller enn den type fragmentert regelverk som har tatt form de seneste årene.
Noe av utfordringen med den foreslåtte forskriften er jo bl a at flere av etatene i a-krimsamarbeidet ikke er underlagt forvaltningsloven, og dermed ikke kan nyttiggjøre seg forskriften. Disse etaten må i stedet gå til sine sær-regelverk for å finne «sine» unntak fra taushetsplikten i a-krimsamarbeidet. Både oppbygningen og den praktiske anvendelsen av regelverket blir på denne måten lite pedagogisk og unødig komplisert.
Den foreslåtte forskriften regulerer også bare delingsadgangen, mens en evt. ny, felles lov på a-krimområdet også ville kunne regulert andre forhold ved samarbeidet.
Etter foreningens oppfatning ville en ny lovgivning med utgangspunkt i den svenske loven om informasjonsdeling ved samarbeid mot organisert kriminalitet, supplert med regler om andre sider ved samarbeidet, som for eksempel adgang til å utføre stedlige kontroller i fellesskap, gi et mer ryddig lovgivning og et enklere regelsett å forholde seg til innenfor a-krimsamarbeidet.
2.2 Etter foreningens mening burde en ny forskriftshjemmel ideelt sett også omfattet annen type grov, profittmotivert kriminalitet enn kun a-krim.
Det kan synes underlig at f eks NAV i saker om a-krim skal ha unntak fra taushetsplikt for informasjon som kan være til avgiver- eller mottakerorganets nytte, men at NAV i saker om andre former for samfunnsskadelig kriminalitet ikke skal ha mulighet til å dele informasjon med dette formålet.
Departementet bør på denne bakgrunn vurdere behovet for tilsvarende forskrifter på andre kriminalitetsområder som utgjør en trussel mot velferdsstaten.
På vegne av sentralstyret
(elektronisk signatur)