Statens vegvesen har som en av flere oppgaver å arbeide mot arbeidslivskriminalitet. Statens vegvesen har etter veglova ansvaret for å bygge, drifte og vedlikeholde deler av de offentlige vegene i Norge (vegstyresmakt). Oppfølgingen av regelverket knyttet til arbeidslivskriminalitet knytter seg til de forpliktelsene vi har som offentlig oppdragsgiver, herunder blant annet kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, øvrig kontraktsoppfølging særlig knyttet til økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, HMS-forhold knyttet til arbeidslivskriminalitet mm.
Statens vegvesen håndhever også regelverk knyttet til arbeidslivskriminalitet på trafikant- og kjøretøyområdet som tilsynsmyndighet. Dette skjer blant annet gjennom håndheving av regelverket om kjøre- og hviletid og forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransporten, ved oppfølging av påbudte offentlige godkjenninger for verksteder-,
opplæringsinstitusjoner som skal gi trafikkopplæring-, løyvehavere på yrkestransportsiden mm.
Statens vegvesen ser på generelt grunnlag meget positivt på tiltak som fremmes for å arbeide mer effektivt på et tverretatlig nivå for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge.
Statens vegvesen mener også forskriftsforslaget ivaretar de problemstillinger vi tidligere har spilt inn til flere ulike offentlige høringer som gjelder informasjonsdeling. Forslaget vil bidra til et bedre og mer effektivt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Forslaget støttes fullt ut.
Statens vegvesen støtter at det anerkjennes et arbeid mot arbeidslivskriminalitet med andre etater enn de som formelt er knyttet til a-krimsentrene. Etaten er positiv til en regulering som gjelder for alt arbeid mot arbeidslivskriminalitet og ikke kun formelt i regi av a-krimsentrene.
Statens vegvesen ser meget positivt på at vi er nevnt i forskriftsforslagets § 3 første ledd bokstav g og vi støtter videre en endring i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav m slik foreslått.
I forskriftsforslagets § 3 annet ledd omfattes på lik linje « enheter og personer i de kommunene som er berørt av sakene ». Punkt 8.3.2.1 siste avsnitt utbroderer dette noe til:
«Forslaget til annet ledd gjelder kommunene, innenfor områdene plan og bygg, serverings- og skjenkeløyve og tilsynsmyndigheter for miljørettet helsevern, som alle er underlagt taushetsbestemmelser i forvaltningsloven.»
Det nevnes også i punkt 4.1 at det i tillegg «samarbeides… også med aktuelle etater i enkelte kommuner» innenfor de samme områder som nevnt i sitatet ovenfor. Det bør, for å unngå uklarheter og mulige misforståelser, presiseres at dette også gjelder fylkeskommuner.
Statens vegvesen, som en av landets største byggherrer, samarbeider bredt med andre både små og store oppdragsgivere. Innenfor området «plan og bygg» er spørsmålet om delingsadgangen også gjelder overfor et kommunalt foretak når det er de som står for utbyggingsprosjektene?
Videre vises det til Regjeringen sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet av 8. februar 2021 tiltak 16, hvor Statens vegvesen i samarbeid med Bane Nor skal etablere et landsdekkende samarbeidsforum for anleggsbransjen for å forhindre arbeidslivskriminalitet. Både fylkeskommuner og andre store oppdragsgivere som Bane Nor, Avinor, Nye veier, Oslo Sporveier m.fl. vil være sentrale aktører i forumet. Vi ser at det går et skille mot de rent private ut fra ordlyden i forskriftsteksten, men vil forskriftsbestemmelsene f.eks. kunne omfatte deling innad i slike samarbeidsfora?
Ovennevnte strategi tiltak 5 omhandler å fremme seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg har opprettet et samarbeidsforum for offentlige byggherrer hvor blant andre Statens vegvesen er med. Vil forskriftsbestemmelsene omfatte deling til offentlige oppdragsgivere som også er offentlige etater, som f.eks. Forsvarsbygg?
Det henvises til forskriftsforslaget § 3 første ledd (vår understrekning):
Ǥ 3 Deling av taushetsbelagte opplysninger
Når det er nødvendig for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet , og som gjelder å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger, kan følgende organer dele opplysninger med hverandre uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13:
g. Statens vegvesen».
Statens vegvesen oppfatter at § 3 oppstiller rekkevidden angående hva slags opplysninger som skal kunne deles. Som vi leser bestemmelsen, oppstiller den to kumulative vilkår som må oppfylles for at noe skal kunne deles: Deling må for det første være nødvendig for « å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet », og for det andre må oppgavene temamessig gjelde « forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere » arbeidslivskriminalitet.
Vi antar med dette at det oppstilles et krav om at mottaker- eller avsenderorganet, må være gitt oppgaver i lov eller forskrift for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Bakgrunnen for dette synet er systematikken i forvaltningsloven for øvrig. Vi kan imidlertid ikke se at et eventuelt lov- og forskriftskrav angående oppgavene, eksplisitt framgår av forskriftsforslaget eller høringsbrevet. Vi mener dette er en svakhet ved forskriftsteksten.
Statens vegvesen mener det ville vært fordelaktig om et eventuelt lov- eller forskriftskrav for oppgaver nevnt i § 3, ble omtalt i selve forskriftsteksten. Som eksempel her, vises det til ordlyden i forvaltningsloven § 13b nr. 5 (vår understrekning):
« § 13 b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser).
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for
5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag ».
Som det framgår av det som er understreket, oppstiller forvaltningsloven § 13b nr. 5 et krav om at oppgavene må være gitt i lov mm.
Dersom forskriftsforslaget § 3 ikke er ment å omfatte kun oppgaver gitt i lov og forskrift (dvs. at eksempelvis oppgaver gitt i mer uformelle styringssignaler eller oppgaver iverksatt av eget tiltak også er omfattet), vil dette eventuelt være såpass spesielt i lys av resten av forvaltningsloven, at forskriftsteksten da kan være uklar. Dersom oppgavene ikke er ment å være begrenset til lov- og forskriftsgitte oppgaver, burde dette i så tilfelle fremgå klart av forskriften eller tilknyttede rettskilder.
Hovedinnholdet i høringen støttes fullt ut med de spørsmål og bemerkninger som framkommer over.
Statens vegvesen håndhever også regelverk knyttet til arbeidslivskriminalitet på trafikant- og kjøretøyområdet som tilsynsmyndighet. Dette skjer blant annet gjennom håndheving av regelverket om kjøre- og hviletid og forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransporten, ved oppfølging av påbudte offentlige godkjenninger for verksteder-,
opplæringsinstitusjoner som skal gi trafikkopplæring-, løyvehavere på yrkestransportsiden mm.
Statens vegvesen ser på generelt grunnlag meget positivt på tiltak som fremmes for å arbeide mer effektivt på et tverretatlig nivå for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge.
Statens vegvesen mener også forskriftsforslaget ivaretar de problemstillinger vi tidligere har spilt inn til flere ulike offentlige høringer som gjelder informasjonsdeling. Forslaget vil bidra til et bedre og mer effektivt tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Forslaget støttes fullt ut.
Statens vegvesen støtter at det anerkjennes et arbeid mot arbeidslivskriminalitet med andre etater enn de som formelt er knyttet til a-krimsentrene. Etaten er positiv til en regulering som gjelder for alt arbeid mot arbeidslivskriminalitet og ikke kun formelt i regi av a-krimsentrene.
Statens vegvesen ser meget positivt på at vi er nevnt i forskriftsforslagets § 3 første ledd bokstav g og vi støtter videre en endring i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav m slik foreslått.
I forskriftsforslagets § 3 annet ledd omfattes på lik linje « enheter og personer i de kommunene som er berørt av sakene ». Punkt 8.3.2.1 siste avsnitt utbroderer dette noe til:
«Forslaget til annet ledd gjelder kommunene, innenfor områdene plan og bygg, serverings- og skjenkeløyve og tilsynsmyndigheter for miljørettet helsevern, som alle er underlagt taushetsbestemmelser i forvaltningsloven.»
Det nevnes også i punkt 4.1 at det i tillegg «samarbeides… også med aktuelle etater i enkelte kommuner» innenfor de samme områder som nevnt i sitatet ovenfor. Det bør, for å unngå uklarheter og mulige misforståelser, presiseres at dette også gjelder fylkeskommuner.
Statens vegvesen, som en av landets største byggherrer, samarbeider bredt med andre både små og store oppdragsgivere. Innenfor området «plan og bygg» er spørsmålet om delingsadgangen også gjelder overfor et kommunalt foretak når det er de som står for utbyggingsprosjektene?
Videre vises det til Regjeringen sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet av 8. februar 2021 tiltak 16, hvor Statens vegvesen i samarbeid med Bane Nor skal etablere et landsdekkende samarbeidsforum for anleggsbransjen for å forhindre arbeidslivskriminalitet. Både fylkeskommuner og andre store oppdragsgivere som Bane Nor, Avinor, Nye veier, Oslo Sporveier m.fl. vil være sentrale aktører i forumet. Vi ser at det går et skille mot de rent private ut fra ordlyden i forskriftsteksten, men vil forskriftsbestemmelsene f.eks. kunne omfatte deling innad i slike samarbeidsfora?
Ovennevnte strategi tiltak 5 omhandler å fremme seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg har opprettet et samarbeidsforum for offentlige byggherrer hvor blant andre Statens vegvesen er med. Vil forskriftsbestemmelsene omfatte deling til offentlige oppdragsgivere som også er offentlige etater, som f.eks. Forsvarsbygg?
Det henvises til forskriftsforslaget § 3 første ledd (vår understrekning):
Ǥ 3 Deling av taushetsbelagte opplysninger
Når det er nødvendig for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet , og som gjelder å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger, kan følgende organer dele opplysninger med hverandre uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13:
g. Statens vegvesen».
Statens vegvesen oppfatter at § 3 oppstiller rekkevidden angående hva slags opplysninger som skal kunne deles. Som vi leser bestemmelsen, oppstiller den to kumulative vilkår som må oppfylles for at noe skal kunne deles: Deling må for det første være nødvendig for « å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet », og for det andre må oppgavene temamessig gjelde « forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere » arbeidslivskriminalitet.
Vi antar med dette at det oppstilles et krav om at mottaker- eller avsenderorganet, må være gitt oppgaver i lov eller forskrift for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Bakgrunnen for dette synet er systematikken i forvaltningsloven for øvrig. Vi kan imidlertid ikke se at et eventuelt lov- og forskriftskrav angående oppgavene, eksplisitt framgår av forskriftsforslaget eller høringsbrevet. Vi mener dette er en svakhet ved forskriftsteksten.
Statens vegvesen mener det ville vært fordelaktig om et eventuelt lov- eller forskriftskrav for oppgaver nevnt i § 3, ble omtalt i selve forskriftsteksten. Som eksempel her, vises det til ordlyden i forvaltningsloven § 13b nr. 5 (vår understrekning):
« § 13 b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser).
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for
5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag ».
Som det framgår av det som er understreket, oppstiller forvaltningsloven § 13b nr. 5 et krav om at oppgavene må være gitt i lov mm.
Dersom forskriftsforslaget § 3 ikke er ment å omfatte kun oppgaver gitt i lov og forskrift (dvs. at eksempelvis oppgaver gitt i mer uformelle styringssignaler eller oppgaver iverksatt av eget tiltak også er omfattet), vil dette eventuelt være såpass spesielt i lys av resten av forvaltningsloven, at forskriftsteksten da kan være uklar. Dersom oppgavene ikke er ment å være begrenset til lov- og forskriftsgitte oppgaver, burde dette i så tilfelle fremgå klart av forskriften eller tilknyttede rettskilder.
Hovedinnholdet i høringen støttes fullt ut med de spørsmål og bemerkninger som framkommer over.