Høringsuttalelse – forskrifter til verdipapirsentralloven
Verdipapirsentralen ASA (Euronext VPS) viser til Finansdepartementets høringsbrev av 7. juni 2021 med forslag til forskrifter til verdipapirsentralloven. Høringsfristen er 7. september 2021.
Euronext VPS støtter at de ulike forskriftsbestemmelsene til verdipapirsentralloven samles i forskrift om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør. Nedenfor har vi inntatt våre merknader til de enkelte forslagene.
Våre hovedmerknader er:
· Verdipapirsentraler er regulert av CSDR og verdipapirsentralloven. Kravene til utkontraktering er regulert i CSDR som er utformet som en forordning for å sikre harmoniserte krav til verdipapirsentraler. Det kan derfor ikke stilles tilleggskrav til godkjenning av utkontraktering i nasjonal lovgivning i finanstilsynsloven § 4c, se pkt. 9 nedenfor
· Det er behov for regulering av verdipapirsentralers adgang til å ta vederlag ved behandling av opplysninger for offentlige myndigheter, se pkt. 5 nedenfor
· Det bør ikke fastsettes særnorske forskriftsbestemmelser om hvilke opplysninger som skal fremgå av en verdipapirsentral utover det som kan begrunnes med verdipapirsentralloven, se pkt. 6
Høringsuttalelsen kommenterer de forskjellige forskriftsforslagene i samme rekkefølge som de er fremmet i høringsnotatet.
Hvilke foretak som kan få tillatelse til å være kontofører i en verdipapirsentral er regulert i verdipapirsentralloven § 6-2. Det er i verdipapirsentralloven § 6-2 tredje ledd inntatt en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å innskrenke eller utvide kretsen av foretak som kan få tillatelse til å være kontoførere.
Finanstilsynet foreslår at det fastsettes i forskrift at verdipapirsentraler kan gi sentrale motparter fra tredjeland anerkjent etter EMIR tillatelse til å være kontofører. Euronext VPS støtter dette forslaget.
Finanstilsynet foreslår videre at det fastsettes i forskrift at verdipapirsentraler, som i dag, skal kunne fastsette i sitt regelverk at foretak fra land utenfor EØS av samme type som de nevnt i verdipapirsentralloven § 6-2 første ledd, kan være kontoførere etter en nærmere vurdering av verdipapirsentralen. Euronext VPS støtter dette forslaget og viser til at slike regler er foreslått videreført i VPS’ Regelverk for Registreringsvirksomheten og tilknyttede tilleggstjenester .
2. Innsyn i opplysninger om kontohavere
Finanstilsynets høringsnotat viser til at Euronext VPS har påpekt at det er behov for en forskriftsbestemmelse som legger til rette for oppfyllelse av opplysningsplikt for norske verdipapirsentraler for tilfeller som ikke dekkes av verdipapirsentralloven § 8-3 andre ledd. Det er foreslått en egen bestemmelse om dette i § 4.
Euroenxt VPS støtter forslaget om unntak fra taushetsplikten når en verdipapirsentral etablerer en forbindelse til en annen verdipapirsentral etter CSDR art. 48.
Finanstilsynets høringsnotat viser til at Euronext VPS har påpekt at det ved avregistrering av finansielle instrumenter ofte oppstår behov for å gi aktører innsyn for å kunne gjennomføre avregistreringen av det finansielle instrumentet. Det er foreslått en egen bestemmelse om dette i § 5 slik at en verdipapirsentral kan utlevere opplysninger til en annen verdipapirsentral ved overføring til denne, og til utsteder eller utsteders representant dersom instrumentet ikke skal overføres til annen verdipapirsentral.
Euronext VPS støtter forslaget om unntak fra taushetsplikten som legger til rette for avregistrering av finansielle instrumenter.
4. Unntak fra innsyn i informasjon om finansielle instrumenter
Utgangspunktet etter verdipapirsentralloven er at enhver har rett til innsyn i opplysninger registrert om et finansielt instrument, men at det er gitt adgang til at en verdipapirsentral fastsetter at innsynsretten ikke skal gjelde for opplysninger som registreres som følge av krav fastsatt av verdipapirsentralen selv. Finanstilsynet foreslår at denne adgangen videreføres i ny forskrift § 7.
Euronext VPS støtter forslaget om videreføring av denne bestemmelsen.
Verdipapirsentralloven § 8-7 fastsetter at verdipapirsentralen vederlagsfritt må gi opplysninger offentlige myndigheter har krav på i medhold av lov eller forskrift. I annet ledd er det gitt en forskriftshjemmel til å fastsette regler om verdipapirsentralens vederlag for utlevering av opplysninger, og departementet uttalte i Prop. 7 L (2018–2019) på side 169 at forskriftshjemmelen eventuelt kan benyttes til å foreta avgrensninger og presiseringer av hvilke opplysninger offentlige myndigheter har krav på å få vederlagsfritt.
Som fremgår av høringsnotatet har Euronext VPS bedt om en avklaring i forskrift om hvorvidt en verdipapirsentral kan kreve vederlag fra offentlige myndigheter når disse ber om opplysninger som innebærer en bearbeidelse av lagrede data.
Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at verdipapirsentralloven § 8-7 er en videreføring av verdipapirregisterloven § 8-5. Videre skriver tilsynet:
«Bestemmelsen har vært praktisert slik at informasjonen må gis i en form som gjør det mulig for offentlige myndigheter å benytte dem til den kontrollen de er innhentet til, og at verdipapirsentraler ikke kan kreve vederlag for deres prosessering av data for dette formålet. Dette er også uttrykt i forarbeidene til den gamle verdipapirregisterloven, jf. NOU 2000: 107 punkt 19.3.3.7 og Ot.prp. nr. 39 (2001-2002)8 punkt 12.4. Finanstilsynet understreker viktigheten av at offentlige myndigheter får tilgang til informasjon fra verdipapirsentraler slik at disse kan utføre sine lovpålagte oppgaver. Disse opplysningene skal gis vederlagsfritt. Ettersom verdipapirsentralloven § 8-7 er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i verdipapirregisterloven og det foreligger en etablert praksis, ser ikke Finanstilsynet at det er behov for en forskrift som regulerer dette nå.»
Uttalelsen kan forstås slik at en verdipapirsentral ikke i noen tilfeller kan kreve vederlag for prosessering av data. Dette er en forståelse av gjeldende rett som Euronext VPS ikke er enig i og vi fastholder at det er behov for en klargjøring av hvilke tjenester en verdipapirsentral plikter å levere vederlagsfritt til offentlige myndigheter knyttet til bearbeiding av data.
Finanstilsynet har i høringsnotatet vist til NOU 2000: 107 og Ot.prp. nr. 39 (2001-2002). Euronext VPS mener at det ikke er støtte i disse rettskildene for at en norsk verdipapirsentral ikke i noen tilfeller skal kunne kreve vederlag fra offentlige myndigheter for prosessering av data.
I NOU 2000:10 på side 181 står det som følger:
«Denne bestemmelsen er ikke ment å medføre at det kan kreves vederlag for opplysninger offentlige myndigheter har krav på etter lov eller forskrift. Dette vil f.eks. gjelde vphl. § 12-2 tredje ledd som har blitt tolket slik at Verdipapirsentralen ikke kan kreve dekket omkostninger ved å gi Kredittilsynet registrerte opplysninger, med mindre det dreier seg om mer spesielle oppdrag . Det henvises for øvrig til drøftelsene i pkt. 17.11.3 og 19.3.3.7.” (Euronext VPS sin utheving.)
I punkt 17.11.3 står det ikke noe som Euronext VPS oppfatter som relevant for problemstillingen som drøftes her.
I punkt 19.3.3.7 i NOU 2000:10 står det som følger:
«Utvalget har vurdert i hvilken grad verdipapirregistrene bør kunne kreve vederlag for utlevering av registrerte opplysninger. Utvalget finner at utgangspunktet er at det bør kunne kreves betaling for slike opplysninger. Verdipapirregistrene skal drives på kommersielle vilkår, og en omfattende plikt til å utlevere opplysninger uten vederlag vil kunne være uheldig for mulighetene til konkurranse med utenlandske verdipapirregistre, ettersom informasjonsuthenting kan kreve til dels store ressurser.
Det følger imidlertid ofte av annen lovgivning at opplysninger skal gis vederlagsfritt. Blant annet har det blitt lagt til grunn at VPS ikke kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger etter ligningsloven § 6-5. Disse opplysningene må gis i en form som gjør det mulig for ligningsmyndighetene å benytte dem til den kontrollen de er innhentet til. Derimot har Finansdepartementet antatt at det kan kreves vederlag for ytterligere prosessering av opplysningene som bare har til hensikt å lette kontrollen, jf. brev til Skattedirektoratet av 30. juni 1999. Dette er for øvrig den praksis VPS og Kredittilsynet har fulgt når det gjelder Kredittilsynets adgang til å kreve opplysninger. Utvalget foreslår at det ikke skal kunne kreves betaling for utlevering av opplysninger som offentlig myndighet har krav på i medhold av lov eller forskrift.» (Euronext VPS sin utheving.)
I Ot.prp. nr. 39 punkt 12.4 står det som følger:
«Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at verdipapirregistre skal kunne kreve vederlag for utlevering av opplysninger, med mindre det dreier seg om opplysninger offentlige myndigheter har krav på etter lov eller forskrift. Det vises til utvalgets omtale i NOU 2000: 10 s. 181 som departementet i hovedsak slutter seg til.»
Verdipapirregisterets adgang til å kreve vederlag for prosessering av data har vært diskutert mellom Euronext VPS og blant annet Finanstilsynet, Norges Bank, Statens Innkrevingssentral og norsk politi over lengre tid. 14. mai 2014 sendte Finanstilsynet et brev til Finansdepartementet og ba om departementets uttalelse med hensyn til forståelsen av bestemmelsen i verdipapirregisterloven § 8-5. Tilsynet la altså i 2014 til grunn at forståelsen av bestemmelsen ikke var avklart. Da VPS ble kjent med dette brevet sendte VPS i mai 2015 et eget brev til departementet hvor det ble redegjort for verdipapirregisterets oppfatning mht dette spørsmålet. Departementet har etter hva Euronext VPS er kjent med ikke ferdigbehandlet saken.
D et er verdt å merke seg at Finanstilsynet i det ovennevnte brevet til Finansdepartementet uttalte som følger:
«Innenfor databehandling må alt kunne kategoriseres som en eller annen form for prosessering. Når det her (i NOU 2000:10) benyttes «ytterligere prosessering» tilsier at det man sikter til arbeid med å aggregere, analysere, sammenstille, transformere eller på annen måte videre bearbeidelse av data.
Finanstilsynet ber bevisst om tilgang til rådata, tilnærmet tabellnivå i VPS’ databaser, og det er følgelig ingen «ytterligere prosessering» som etterspørres fra vår side.» (Euronext VPS sin utheving.)
Etter hva Euronext VPS kan se er det ikke full overensstemmelse mellom det Finanstilsynet skriver i høringsnotatet og Finanstilsynet sitt brev til Finansdepartementet av 2014. Den nyanse som fremgikk av Finanstilsynet sitt brev av 2014 fremkommer ikke av høringsnotatet.
En norsk verdipapirsentral har tilgang til svært store mengder av data. Disse dataene finnes ofte også hos involverte kontoførere, men verdipapirsentralen sitter på den samlede datamengden. For Euronext VPS er det viktig at spørsmålet om når en verdipapirsentral kan kreve vederlag for tjenester knyttet til å prosessere data for offentlige myndigheter avklares. Vi oppfatter ikke dette som så avklart som Finanstilsynet synes å legge til grunn i høringsnotatet. Euronext VPS fastholder derfor at det er grunn til å avklare dette spørsmålet i forskrift.
Euronext VPS har utarbeidet et høringsnotatet om endringer i registreringsforskriften med forslag til bestemmelser om hvilke opplysninger som skal fremgå av et verdipapirregister. Dette høringsnotatet følger som et vedlegg til Finanstilsynets høringsnotat. Finanstilsynet har i sitt notat påpekt to forhold i Euronext VPS’ høringsnotat.
For det første har Finanstilsynet påpekt at bestemmelsen om at registrerte opplysninger skal være søkbare og sammenstilles på en måte som ivaretar hensynet til effektivt tilsyn og statistikkproduksjon bør videreføres. Dette fordi verdipapirsentraler har en nøkkelfunksjon i verdipapirmarkedet, og vil i kraft av sin posisjon besitte data som er viktig både i tilsynssammenheng og for andre offentlige myndigheter, blant annet til statistikkformål. Disse data bør derfor være lett tilgjengelig og i en slik form at de er søkbare og kan sammenstilles på en enkel og effektiv måte. Gjeldende bestemmelse bidrar til å sikre dette.
Euronext VPS fastholder vårt forslag i høringsnotatet om at det ikke videreføres i forskrift at registrerte opplysninger skal være søkbare og sammenstilles på en måte som ivaretar hensynet til effektivt tilsyn og statistikkproduksjon. Kravet om å ivareta effektivt tilsyn mener vi allerede er regulert i CSDR og finanstilsynsloven, og ser ikke behov for særskilt hjemmel for dette i forskriften. Videre kan vi ikke se at det er grunn til at norske verdipapirsentraler skal være underlagt andre og særlige krav til søkbarhet og sammenstilling av opplysninger som andre opplysningspliktige ikke er underlagt. Det må her også påpekes at det statistikkgrunnlaget ikke vil omfatte norske finansielle instrumenter registrert i en utenlandsk verdipapirsentral, slik loven åpner for. Vi viser for øvrig også til problemstillingen knyttet til verdipapirsentralens vederlag for slik bearbeiding av opplysninger, se pkt. 5.
For det andre har Finanstilsynet påpekt at kravet om registrering av statsborgerskap for fysiske personer og registreringsland for juridiske personer som er innehavere av registrerte finansielle instrumenter bør videreføres. Finanstilsynet viser til at opplysninger om statsborgerskap er nyttig informasjon i visse tilsynsmessige utredninger og undersøkelser, og vil være interessant informasjon for visse statistikkformål, forskning o.l. Hensyn til økt transparens tilsier også at mindre informasjon om investorenes tilhørighet ikke er ønskelig.
Euronext VPS har etter en fornyet vurdering kommet til at vi støtter at kravet om registrering av statsborgerskap videreføres.
Euronext VPS viser i tillegg til at det er foreslått at det presiseres i forskriften at opplysninger om fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer skal registreres der kontohaver har slikt nummer, se drøftelse under pkt. 4.8.1 i høringsnotatet. Ordlyden i forslag til forskrift § 4 nr. 2 og § 5 nr. 3 kan imidlertid se ut til at det bare er D-nummer som skal registreres dersom det er tildelt. Forskriftens ordlyd bør derfor justeres, f.eks. til « kontohavers organisasjonsnummer eller fødselsnummer/D-nummer, dersom slikt nummer er tildelt » og « rettighetshavers organisasjonsnummer eller fødselsnummer/D-nummer, dersom slikt nummer er tildelt ».
7. Forskrift om risikostyring og internkontroll
Finanstilsynet har vurdert det slik at forskriften om risikostyring og internkontroll ikke kan videreføres for verdipapirsentraler da dette også er regulert i kommisjonsforordning 2017/392.
Euronext VPS er enig i at forskriftens anvendelsesområde er uttømmende regulert med kommisjonsforordningen, med den følge at forskriften ikke kan videreføres for verdipapirsentraler.
Finanstilsynet har vurdert det slik at IKT-forskriften ikke kan videreføres for verdipapirsentraler da dette også er regulert i kommisjonsforordning 2017/392.
Euronext VPS er enig i at forskriftens anvendelsesområde er uttømmende regulert med kommisjonsforordningen, med den følge at forskriften ikke kan videreføres for verdipapirsentraler.
Verdipapirregistre er etter gjeldende rett underlagt regler om utkontraktering i finanstilsynsloven § 4c, forskrift om risikostyring og internkontroll § 5 og IKT-forskriften § 12. Det er i tillegg fastsatt regler om utkontraktering i konsesjonsvilkårene for Euronext VPS. Finanstilsynet har gitt en Veiledning om utkontraktering og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har fastsatt retningslinjer for utkontraktering av IKT-oppgaver til leverandører av skyteknologi.
Finanstilsynet anser ikke at meldeplikten i finanstilsynsloven § 4c er i konflikt med bestemmelsene i CSDR og det foreslås ikke endringer i omfanget av meldeplikten i utkontrakteringsforskriften § 1. Forslaget innebærer en videreføring av kravet om at utkontraktering notifiseres Finanstilsynet før utkontraktering iverksettes, men at fristen for slik notifikasjon endres fra 12 uker i gjeldende konsesjonsvilkår til 60 dager i samsvar med ordlyden i § 4c. Det er ikke foreslått unntak fra notifikasjon, slik at også utkontraktering av ikke-kritiske og administrative tjenester fortsatt vil omfattes.
Euronext VPS er av den oppfatning at forslaget om å videreføre finanstilsynsloven § 4c for verdipapirsentraler er i strid med CSDR. CSDR er en forordning som, innenfor sitt område, skal sikre lik regulering av europeisk verdipapirsentraler. Det følger av CSDR art. 30 nr. 4 at en verdipapirsentral skal søke om utkontraktering av kjernetjenester. Videre skal en verdipapirsentral underrette sin vedkommende myndighet om ethvert avhengighetsforhold til kritiske forsyningstjenester og kritiske tjenester, jf. kommisjonsforordning 2017/392 art. 68. CSDR inneholder for øvrig ikke regler om notifikasjon eller søknad om utkontraktering.
En videreføring av anvendelsesområdet for finanstilsynsloven § 4c på verdipapirsentraler vil innebære at norske verdipapirsentraler fortsatt må få tillatelse fra Finanstilsynet til enhver utkontraktering av virksomhet. Euronext VPS har undersøkt med verdipapirsentralene i Danmark, Italia og Portugal og de er ikke underlagt nasjonal lovgivning om utkontraktering i tillegg til CSDR. Euronext VPS mener CSDR ikke gir adgang til norske myndigheter å innføre krav om godkjenning av utkontraktering, ut over de krav som finnes i CSDR art. 30.
Når det gjelder adgang til å kreve informasjon om utkontraktering, mener vi CSDR ikke er til hinder for dette. Vi er kjent med at i Danmark er det praksis for at verdipapirsentralen notifiserer ved utkontraktering, men står fritt til å iverksette utkontrakteringen uavhengig av en ev. tilbakemelding fra tilsynsmyndighetene. I Italia er det en årlig prosess hvor tilsynsmyndighetene får en samlet oversikt over utkontrakterte tjenester fra verdipapirsentralen, og verdipapirsentralen gir derfor ikke melding til myndighetene ved oppstart av nye utkontrakteringer.
Euronext VPS mener det mest hensiktsmessige vil være å gå over til en årlig orientering om samlet utkontraktering, etter modell fra Italia. En slik orientering vil innebære at Finanstilsynet vil få en samlet oversikt over all utkontraktering, oppdaterte risikovurderinger knyttet til utkontrakteringene, samt informasjon om hvordan de utkontrakterte tjenestene er blitt levert og fulgt opp av verdipapirsentralen. Dette vil gi Finanstilsynet et godt grunnlag for å føre tilsyn med en verdipapirsentrals utkontraktering.
Vi vil også påpeke at formålet med CSDR er økt konkurranse og effektivitet i markedet, og en hensiktsmessig organisering av verdipapirsentralene er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Vi regner med at det vil bli en betydelig sentralisering av tjenester og samarbeid på tvers av europeiske verdipapirsentraler fremover, og det er da ekstra viktig at det ikke legges særnorske byrder på norske verdipapirsentraler. Etter dagens konsesjonsvilkår er det satt en frist på 12 uker før utkontrakteringen kan starte opp, men i praksis har vi opplevd vesentlig lenger saksbehandlingstid og dermed tid før utkontrakteringen kan starte. Dette er en vesentlig administrativ ulempe for norske verdipapirsentraler.
Finanstilsynet legger til grunn at forskrift 9. november 2016 nr. 1306 om saksbehandlingsfrister ved erverv av betydelig eierandel i verdipapirregistre, forskrift 20. desember 2002 nr. 1726 om omdannelse av Verdipapirsentralen og forskrift 31. januar 2003 nr. 86 om kontrollkomite for verdipapirregistre er å anse som bortfalt.
Euronext VPS støtter at disse forskriftene bortfaller med gjennomføringen av CSDR.
Verdipapirsentralen ASA (Euronext VPS) viser til Finansdepartementets høringsbrev av 7. juni 2021 med forslag til forskrifter til verdipapirsentralloven. Høringsfristen er 7. september 2021.
Euronext VPS støtter at de ulike forskriftsbestemmelsene til verdipapirsentralloven samles i forskrift om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør. Nedenfor har vi inntatt våre merknader til de enkelte forslagene.
Våre hovedmerknader er:
· Verdipapirsentraler er regulert av CSDR og verdipapirsentralloven. Kravene til utkontraktering er regulert i CSDR som er utformet som en forordning for å sikre harmoniserte krav til verdipapirsentraler. Det kan derfor ikke stilles tilleggskrav til godkjenning av utkontraktering i nasjonal lovgivning i finanstilsynsloven § 4c, se pkt. 9 nedenfor
· Det er behov for regulering av verdipapirsentralers adgang til å ta vederlag ved behandling av opplysninger for offentlige myndigheter, se pkt. 5 nedenfor
· Det bør ikke fastsettes særnorske forskriftsbestemmelser om hvilke opplysninger som skal fremgå av en verdipapirsentral utover det som kan begrunnes med verdipapirsentralloven, se pkt. 6
Høringsuttalelsen kommenterer de forskjellige forskriftsforslagene i samme rekkefølge som de er fremmet i høringsnotatet.
Hvilke foretak som kan få tillatelse til å være kontofører i en verdipapirsentral er regulert i verdipapirsentralloven § 6-2. Det er i verdipapirsentralloven § 6-2 tredje ledd inntatt en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å innskrenke eller utvide kretsen av foretak som kan få tillatelse til å være kontoførere.
Finanstilsynet foreslår at det fastsettes i forskrift at verdipapirsentraler kan gi sentrale motparter fra tredjeland anerkjent etter EMIR tillatelse til å være kontofører. Euronext VPS støtter dette forslaget.
Finanstilsynet foreslår videre at det fastsettes i forskrift at verdipapirsentraler, som i dag, skal kunne fastsette i sitt regelverk at foretak fra land utenfor EØS av samme type som de nevnt i verdipapirsentralloven § 6-2 første ledd, kan være kontoførere etter en nærmere vurdering av verdipapirsentralen. Euronext VPS støtter dette forslaget og viser til at slike regler er foreslått videreført i VPS’ Regelverk for Registreringsvirksomheten og tilknyttede tilleggstjenester .
2. Innsyn i opplysninger om kontohavere
Finanstilsynets høringsnotat viser til at Euronext VPS har påpekt at det er behov for en forskriftsbestemmelse som legger til rette for oppfyllelse av opplysningsplikt for norske verdipapirsentraler for tilfeller som ikke dekkes av verdipapirsentralloven § 8-3 andre ledd. Det er foreslått en egen bestemmelse om dette i § 4.
Euroenxt VPS støtter forslaget om unntak fra taushetsplikten når en verdipapirsentral etablerer en forbindelse til en annen verdipapirsentral etter CSDR art. 48.
Finanstilsynets høringsnotat viser til at Euronext VPS har påpekt at det ved avregistrering av finansielle instrumenter ofte oppstår behov for å gi aktører innsyn for å kunne gjennomføre avregistreringen av det finansielle instrumentet. Det er foreslått en egen bestemmelse om dette i § 5 slik at en verdipapirsentral kan utlevere opplysninger til en annen verdipapirsentral ved overføring til denne, og til utsteder eller utsteders representant dersom instrumentet ikke skal overføres til annen verdipapirsentral.
Euronext VPS støtter forslaget om unntak fra taushetsplikten som legger til rette for avregistrering av finansielle instrumenter.
4. Unntak fra innsyn i informasjon om finansielle instrumenter
Utgangspunktet etter verdipapirsentralloven er at enhver har rett til innsyn i opplysninger registrert om et finansielt instrument, men at det er gitt adgang til at en verdipapirsentral fastsetter at innsynsretten ikke skal gjelde for opplysninger som registreres som følge av krav fastsatt av verdipapirsentralen selv. Finanstilsynet foreslår at denne adgangen videreføres i ny forskrift § 7.
Euronext VPS støtter forslaget om videreføring av denne bestemmelsen.
Verdipapirsentralloven § 8-7 fastsetter at verdipapirsentralen vederlagsfritt må gi opplysninger offentlige myndigheter har krav på i medhold av lov eller forskrift. I annet ledd er det gitt en forskriftshjemmel til å fastsette regler om verdipapirsentralens vederlag for utlevering av opplysninger, og departementet uttalte i Prop. 7 L (2018–2019) på side 169 at forskriftshjemmelen eventuelt kan benyttes til å foreta avgrensninger og presiseringer av hvilke opplysninger offentlige myndigheter har krav på å få vederlagsfritt.
Som fremgår av høringsnotatet har Euronext VPS bedt om en avklaring i forskrift om hvorvidt en verdipapirsentral kan kreve vederlag fra offentlige myndigheter når disse ber om opplysninger som innebærer en bearbeidelse av lagrede data.
Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at verdipapirsentralloven § 8-7 er en videreføring av verdipapirregisterloven § 8-5. Videre skriver tilsynet:
«Bestemmelsen har vært praktisert slik at informasjonen må gis i en form som gjør det mulig for offentlige myndigheter å benytte dem til den kontrollen de er innhentet til, og at verdipapirsentraler ikke kan kreve vederlag for deres prosessering av data for dette formålet. Dette er også uttrykt i forarbeidene til den gamle verdipapirregisterloven, jf. NOU 2000: 107 punkt 19.3.3.7 og Ot.prp. nr. 39 (2001-2002)8 punkt 12.4. Finanstilsynet understreker viktigheten av at offentlige myndigheter får tilgang til informasjon fra verdipapirsentraler slik at disse kan utføre sine lovpålagte oppgaver. Disse opplysningene skal gis vederlagsfritt. Ettersom verdipapirsentralloven § 8-7 er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i verdipapirregisterloven og det foreligger en etablert praksis, ser ikke Finanstilsynet at det er behov for en forskrift som regulerer dette nå.»
Uttalelsen kan forstås slik at en verdipapirsentral ikke i noen tilfeller kan kreve vederlag for prosessering av data. Dette er en forståelse av gjeldende rett som Euronext VPS ikke er enig i og vi fastholder at det er behov for en klargjøring av hvilke tjenester en verdipapirsentral plikter å levere vederlagsfritt til offentlige myndigheter knyttet til bearbeiding av data.
Finanstilsynet har i høringsnotatet vist til NOU 2000: 107 og Ot.prp. nr. 39 (2001-2002). Euronext VPS mener at det ikke er støtte i disse rettskildene for at en norsk verdipapirsentral ikke i noen tilfeller skal kunne kreve vederlag fra offentlige myndigheter for prosessering av data.
I NOU 2000:10 på side 181 står det som følger:
«Denne bestemmelsen er ikke ment å medføre at det kan kreves vederlag for opplysninger offentlige myndigheter har krav på etter lov eller forskrift. Dette vil f.eks. gjelde vphl. § 12-2 tredje ledd som har blitt tolket slik at Verdipapirsentralen ikke kan kreve dekket omkostninger ved å gi Kredittilsynet registrerte opplysninger, med mindre det dreier seg om mer spesielle oppdrag . Det henvises for øvrig til drøftelsene i pkt. 17.11.3 og 19.3.3.7.” (Euronext VPS sin utheving.)
I punkt 17.11.3 står det ikke noe som Euronext VPS oppfatter som relevant for problemstillingen som drøftes her.
I punkt 19.3.3.7 i NOU 2000:10 står det som følger:
«Utvalget har vurdert i hvilken grad verdipapirregistrene bør kunne kreve vederlag for utlevering av registrerte opplysninger. Utvalget finner at utgangspunktet er at det bør kunne kreves betaling for slike opplysninger. Verdipapirregistrene skal drives på kommersielle vilkår, og en omfattende plikt til å utlevere opplysninger uten vederlag vil kunne være uheldig for mulighetene til konkurranse med utenlandske verdipapirregistre, ettersom informasjonsuthenting kan kreve til dels store ressurser.
Det følger imidlertid ofte av annen lovgivning at opplysninger skal gis vederlagsfritt. Blant annet har det blitt lagt til grunn at VPS ikke kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger etter ligningsloven § 6-5. Disse opplysningene må gis i en form som gjør det mulig for ligningsmyndighetene å benytte dem til den kontrollen de er innhentet til. Derimot har Finansdepartementet antatt at det kan kreves vederlag for ytterligere prosessering av opplysningene som bare har til hensikt å lette kontrollen, jf. brev til Skattedirektoratet av 30. juni 1999. Dette er for øvrig den praksis VPS og Kredittilsynet har fulgt når det gjelder Kredittilsynets adgang til å kreve opplysninger. Utvalget foreslår at det ikke skal kunne kreves betaling for utlevering av opplysninger som offentlig myndighet har krav på i medhold av lov eller forskrift.» (Euronext VPS sin utheving.)
I Ot.prp. nr. 39 punkt 12.4 står det som følger:
«Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at verdipapirregistre skal kunne kreve vederlag for utlevering av opplysninger, med mindre det dreier seg om opplysninger offentlige myndigheter har krav på etter lov eller forskrift. Det vises til utvalgets omtale i NOU 2000: 10 s. 181 som departementet i hovedsak slutter seg til.»
Verdipapirregisterets adgang til å kreve vederlag for prosessering av data har vært diskutert mellom Euronext VPS og blant annet Finanstilsynet, Norges Bank, Statens Innkrevingssentral og norsk politi over lengre tid. 14. mai 2014 sendte Finanstilsynet et brev til Finansdepartementet og ba om departementets uttalelse med hensyn til forståelsen av bestemmelsen i verdipapirregisterloven § 8-5. Tilsynet la altså i 2014 til grunn at forståelsen av bestemmelsen ikke var avklart. Da VPS ble kjent med dette brevet sendte VPS i mai 2015 et eget brev til departementet hvor det ble redegjort for verdipapirregisterets oppfatning mht dette spørsmålet. Departementet har etter hva Euronext VPS er kjent med ikke ferdigbehandlet saken.
D et er verdt å merke seg at Finanstilsynet i det ovennevnte brevet til Finansdepartementet uttalte som følger:
«Innenfor databehandling må alt kunne kategoriseres som en eller annen form for prosessering. Når det her (i NOU 2000:10) benyttes «ytterligere prosessering» tilsier at det man sikter til arbeid med å aggregere, analysere, sammenstille, transformere eller på annen måte videre bearbeidelse av data.
Finanstilsynet ber bevisst om tilgang til rådata, tilnærmet tabellnivå i VPS’ databaser, og det er følgelig ingen «ytterligere prosessering» som etterspørres fra vår side.» (Euronext VPS sin utheving.)
Etter hva Euronext VPS kan se er det ikke full overensstemmelse mellom det Finanstilsynet skriver i høringsnotatet og Finanstilsynet sitt brev til Finansdepartementet av 2014. Den nyanse som fremgikk av Finanstilsynet sitt brev av 2014 fremkommer ikke av høringsnotatet.
En norsk verdipapirsentral har tilgang til svært store mengder av data. Disse dataene finnes ofte også hos involverte kontoførere, men verdipapirsentralen sitter på den samlede datamengden. For Euronext VPS er det viktig at spørsmålet om når en verdipapirsentral kan kreve vederlag for tjenester knyttet til å prosessere data for offentlige myndigheter avklares. Vi oppfatter ikke dette som så avklart som Finanstilsynet synes å legge til grunn i høringsnotatet. Euronext VPS fastholder derfor at det er grunn til å avklare dette spørsmålet i forskrift.
Euronext VPS har utarbeidet et høringsnotatet om endringer i registreringsforskriften med forslag til bestemmelser om hvilke opplysninger som skal fremgå av et verdipapirregister. Dette høringsnotatet følger som et vedlegg til Finanstilsynets høringsnotat. Finanstilsynet har i sitt notat påpekt to forhold i Euronext VPS’ høringsnotat.
For det første har Finanstilsynet påpekt at bestemmelsen om at registrerte opplysninger skal være søkbare og sammenstilles på en måte som ivaretar hensynet til effektivt tilsyn og statistikkproduksjon bør videreføres. Dette fordi verdipapirsentraler har en nøkkelfunksjon i verdipapirmarkedet, og vil i kraft av sin posisjon besitte data som er viktig både i tilsynssammenheng og for andre offentlige myndigheter, blant annet til statistikkformål. Disse data bør derfor være lett tilgjengelig og i en slik form at de er søkbare og kan sammenstilles på en enkel og effektiv måte. Gjeldende bestemmelse bidrar til å sikre dette.
Euronext VPS fastholder vårt forslag i høringsnotatet om at det ikke videreføres i forskrift at registrerte opplysninger skal være søkbare og sammenstilles på en måte som ivaretar hensynet til effektivt tilsyn og statistikkproduksjon. Kravet om å ivareta effektivt tilsyn mener vi allerede er regulert i CSDR og finanstilsynsloven, og ser ikke behov for særskilt hjemmel for dette i forskriften. Videre kan vi ikke se at det er grunn til at norske verdipapirsentraler skal være underlagt andre og særlige krav til søkbarhet og sammenstilling av opplysninger som andre opplysningspliktige ikke er underlagt. Det må her også påpekes at det statistikkgrunnlaget ikke vil omfatte norske finansielle instrumenter registrert i en utenlandsk verdipapirsentral, slik loven åpner for. Vi viser for øvrig også til problemstillingen knyttet til verdipapirsentralens vederlag for slik bearbeiding av opplysninger, se pkt. 5.
For det andre har Finanstilsynet påpekt at kravet om registrering av statsborgerskap for fysiske personer og registreringsland for juridiske personer som er innehavere av registrerte finansielle instrumenter bør videreføres. Finanstilsynet viser til at opplysninger om statsborgerskap er nyttig informasjon i visse tilsynsmessige utredninger og undersøkelser, og vil være interessant informasjon for visse statistikkformål, forskning o.l. Hensyn til økt transparens tilsier også at mindre informasjon om investorenes tilhørighet ikke er ønskelig.
Euronext VPS har etter en fornyet vurdering kommet til at vi støtter at kravet om registrering av statsborgerskap videreføres.
Euronext VPS viser i tillegg til at det er foreslått at det presiseres i forskriften at opplysninger om fødselsnummer, D-nummer og organisasjonsnummer skal registreres der kontohaver har slikt nummer, se drøftelse under pkt. 4.8.1 i høringsnotatet. Ordlyden i forslag til forskrift § 4 nr. 2 og § 5 nr. 3 kan imidlertid se ut til at det bare er D-nummer som skal registreres dersom det er tildelt. Forskriftens ordlyd bør derfor justeres, f.eks. til « kontohavers organisasjonsnummer eller fødselsnummer/D-nummer, dersom slikt nummer er tildelt » og « rettighetshavers organisasjonsnummer eller fødselsnummer/D-nummer, dersom slikt nummer er tildelt ».
7. Forskrift om risikostyring og internkontroll
Finanstilsynet har vurdert det slik at forskriften om risikostyring og internkontroll ikke kan videreføres for verdipapirsentraler da dette også er regulert i kommisjonsforordning 2017/392.
Euronext VPS er enig i at forskriftens anvendelsesområde er uttømmende regulert med kommisjonsforordningen, med den følge at forskriften ikke kan videreføres for verdipapirsentraler.
Finanstilsynet har vurdert det slik at IKT-forskriften ikke kan videreføres for verdipapirsentraler da dette også er regulert i kommisjonsforordning 2017/392.
Euronext VPS er enig i at forskriftens anvendelsesområde er uttømmende regulert med kommisjonsforordningen, med den følge at forskriften ikke kan videreføres for verdipapirsentraler.
Verdipapirregistre er etter gjeldende rett underlagt regler om utkontraktering i finanstilsynsloven § 4c, forskrift om risikostyring og internkontroll § 5 og IKT-forskriften § 12. Det er i tillegg fastsatt regler om utkontraktering i konsesjonsvilkårene for Euronext VPS. Finanstilsynet har gitt en Veiledning om utkontraktering og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har fastsatt retningslinjer for utkontraktering av IKT-oppgaver til leverandører av skyteknologi.
Finanstilsynet anser ikke at meldeplikten i finanstilsynsloven § 4c er i konflikt med bestemmelsene i CSDR og det foreslås ikke endringer i omfanget av meldeplikten i utkontrakteringsforskriften § 1. Forslaget innebærer en videreføring av kravet om at utkontraktering notifiseres Finanstilsynet før utkontraktering iverksettes, men at fristen for slik notifikasjon endres fra 12 uker i gjeldende konsesjonsvilkår til 60 dager i samsvar med ordlyden i § 4c. Det er ikke foreslått unntak fra notifikasjon, slik at også utkontraktering av ikke-kritiske og administrative tjenester fortsatt vil omfattes.
Euronext VPS er av den oppfatning at forslaget om å videreføre finanstilsynsloven § 4c for verdipapirsentraler er i strid med CSDR. CSDR er en forordning som, innenfor sitt område, skal sikre lik regulering av europeisk verdipapirsentraler. Det følger av CSDR art. 30 nr. 4 at en verdipapirsentral skal søke om utkontraktering av kjernetjenester. Videre skal en verdipapirsentral underrette sin vedkommende myndighet om ethvert avhengighetsforhold til kritiske forsyningstjenester og kritiske tjenester, jf. kommisjonsforordning 2017/392 art. 68. CSDR inneholder for øvrig ikke regler om notifikasjon eller søknad om utkontraktering.
En videreføring av anvendelsesområdet for finanstilsynsloven § 4c på verdipapirsentraler vil innebære at norske verdipapirsentraler fortsatt må få tillatelse fra Finanstilsynet til enhver utkontraktering av virksomhet. Euronext VPS har undersøkt med verdipapirsentralene i Danmark, Italia og Portugal og de er ikke underlagt nasjonal lovgivning om utkontraktering i tillegg til CSDR. Euronext VPS mener CSDR ikke gir adgang til norske myndigheter å innføre krav om godkjenning av utkontraktering, ut over de krav som finnes i CSDR art. 30.
Når det gjelder adgang til å kreve informasjon om utkontraktering, mener vi CSDR ikke er til hinder for dette. Vi er kjent med at i Danmark er det praksis for at verdipapirsentralen notifiserer ved utkontraktering, men står fritt til å iverksette utkontrakteringen uavhengig av en ev. tilbakemelding fra tilsynsmyndighetene. I Italia er det en årlig prosess hvor tilsynsmyndighetene får en samlet oversikt over utkontrakterte tjenester fra verdipapirsentralen, og verdipapirsentralen gir derfor ikke melding til myndighetene ved oppstart av nye utkontrakteringer.
Euronext VPS mener det mest hensiktsmessige vil være å gå over til en årlig orientering om samlet utkontraktering, etter modell fra Italia. En slik orientering vil innebære at Finanstilsynet vil få en samlet oversikt over all utkontraktering, oppdaterte risikovurderinger knyttet til utkontrakteringene, samt informasjon om hvordan de utkontrakterte tjenestene er blitt levert og fulgt opp av verdipapirsentralen. Dette vil gi Finanstilsynet et godt grunnlag for å føre tilsyn med en verdipapirsentrals utkontraktering.
Vi vil også påpeke at formålet med CSDR er økt konkurranse og effektivitet i markedet, og en hensiktsmessig organisering av verdipapirsentralene er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Vi regner med at det vil bli en betydelig sentralisering av tjenester og samarbeid på tvers av europeiske verdipapirsentraler fremover, og det er da ekstra viktig at det ikke legges særnorske byrder på norske verdipapirsentraler. Etter dagens konsesjonsvilkår er det satt en frist på 12 uker før utkontrakteringen kan starte opp, men i praksis har vi opplevd vesentlig lenger saksbehandlingstid og dermed tid før utkontrakteringen kan starte. Dette er en vesentlig administrativ ulempe for norske verdipapirsentraler.
Finanstilsynet legger til grunn at forskrift 9. november 2016 nr. 1306 om saksbehandlingsfrister ved erverv av betydelig eierandel i verdipapirregistre, forskrift 20. desember 2002 nr. 1726 om omdannelse av Verdipapirsentralen og forskrift 31. januar 2003 nr. 86 om kontrollkomite for verdipapirregistre er å anse som bortfalt.
Euronext VPS støtter at disse forskriftene bortfaller med gjennomføringen av CSDR.