Høringssvar på forskrift om forsøksordning med nettlege i allmennlegetjenesten (kommunal nettlege)
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) vil her gi høringssvar på forskrift om forsøksordning med nettlege i allmennlegetjenesten (kommunal nettlege).
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) er et nasjonalt kompetansesenter finansiert av Helsedirektoratet og med formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Dette skjer gjennom fagutvikling og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, informasjonsarbeid rettet mot befolkningen om antibiotika og resistens og gjennom deltakelse i grunn-, videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. I tillegg har ASP ansvaret for den kontinuerlige revisjonen og implementeringen av Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, i samarbeid med Helsedirektoratet.
Vi støtter departementets mål om å redusere innbyggernes valg av private allmennmedisinske tilbud, da vi mener en offentlig helsetjeneste med kontinuitet i lege-pasient-forholdet er avgjørende for å sikre restriktiv og faglig forsvarlig antibiotikaforskrivning. En ordning med kommunal nettlege er ikke veien å gå, da en slik ordning vil i praksis innebære en uthuling av kjernen i fastlegeordningen: et kontinuerlig lege-pasient-forhold som strekker seg over tid.
Etablering av nye helsetilbud fremmer etterspørsel. Vår vurdering er at en ordning med kommunal nettlege bidrar til at det totale forbruket av helsetjenester går opp. At en innbygger opplever at fastlegen ikke er tilgjengelig kan være basert på helt andre forhold enn faktisk tilgjengelighet, for eksempel dersom helsesekretær har vurdert at tilstanden ikke haster eller ikke er av en slik karakter at legevurdering er nødvendig. I en slik situasjon er det sannsynlig at innbyggeren velger nettlegen i stedet for å vente på time hos fastlegen, eller vente til tilstanden går over av seg selv. Dette er spesielt sårbart for infeksjoner, da økt helsesøkningsatferd bidrar til økt antibiotikaforskrivning.
Den nasjonale retningslinjen for antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten slår fast at «Leger bør som hovedregel ikke skrive ut antibiotika uten å foreta klinisk - og eventuelt supplerende undersøkelser». Den samme retningslinjen åpner for antibiotikaforskrivning gjennom digital kontakt under forutsetning av kjennskap til pasienten og mulighet for oppfølging i fysisk konsultasjon. Kommunale nettleger oppfyller ikke disse forutsetningene. Basert på erfaring fra pandemien, er det imidlertid grunn til å anta at mange med infeksjoner vil ønske en digital konsultasjon, særlig fordi digitale konsultasjoner innføres som en rettighet for innbyggeren. Dette vil sette den nevnte retningslinjen under press, med tilhørende risiko for at kommunal nettlege benyttes til vurdering av akutte infeksjoner. En slik dreining innebærer en risiko både for å overse tegn på alvorlige infeksjonsforløp, og for å forskrive unødvendig antibiotikabehandling til milde, selvbegrensende infeksjoner.
Departementets forslag til kompetansekrav innebærer i praksis at leger med begrenset klinisk erfaring og uten kjennskap til pasienten vil bli satt til å gjøre kompliserte vurderinger og avveininger uten å kunne se innbyggeren. Vår vurdering er at en slik konsultasjon krever mer kompetanse enn vanlige konsultasjoner, ikke mindre. Denne vurderingen av kompetansebehovet forsterkes av at det er sannsynlig at kommunal nettlege jobber uten å ha mer erfaren kollega å rådføre seg med.
Vi anbefaler regjeringen å legge dette forslaget bort og heller intensivere arbeidet med å få flere leger inn i fastlegeordningen.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til denne viktige saken, og vi ser frem til at våre synspunkter blir vurdert i det videre arbeidet med fastlegeordningen.
På vegne av Antibiotikasenteret for primærmedisin, Bent Håkan Lindberg Seniorrådgiver
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) er et nasjonalt kompetansesenter finansiert av Helsedirektoratet og med formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Dette skjer gjennom fagutvikling og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, informasjonsarbeid rettet mot befolkningen om antibiotika og resistens og gjennom deltakelse i grunn-, videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. I tillegg har ASP ansvaret for den kontinuerlige revisjonen og implementeringen av Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, i samarbeid med Helsedirektoratet.
Vi støtter departementets mål om å redusere innbyggernes valg av private allmennmedisinske tilbud, da vi mener en offentlig helsetjeneste med kontinuitet i lege-pasient-forholdet er avgjørende for å sikre restriktiv og faglig forsvarlig antibiotikaforskrivning. En ordning med kommunal nettlege er ikke veien å gå, da en slik ordning vil i praksis innebære en uthuling av kjernen i fastlegeordningen: et kontinuerlig lege-pasient-forhold som strekker seg over tid.
Etablering av nye helsetilbud fremmer etterspørsel. Vår vurdering er at en ordning med kommunal nettlege bidrar til at det totale forbruket av helsetjenester går opp. At en innbygger opplever at fastlegen ikke er tilgjengelig kan være basert på helt andre forhold enn faktisk tilgjengelighet, for eksempel dersom helsesekretær har vurdert at tilstanden ikke haster eller ikke er av en slik karakter at legevurdering er nødvendig. I en slik situasjon er det sannsynlig at innbyggeren velger nettlegen i stedet for å vente på time hos fastlegen, eller vente til tilstanden går over av seg selv. Dette er spesielt sårbart for infeksjoner, da økt helsesøkningsatferd bidrar til økt antibiotikaforskrivning.
Den nasjonale retningslinjen for antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten slår fast at «Leger bør som hovedregel ikke skrive ut antibiotika uten å foreta klinisk - og eventuelt supplerende undersøkelser». Den samme retningslinjen åpner for antibiotikaforskrivning gjennom digital kontakt under forutsetning av kjennskap til pasienten og mulighet for oppfølging i fysisk konsultasjon. Kommunale nettleger oppfyller ikke disse forutsetningene. Basert på erfaring fra pandemien, er det imidlertid grunn til å anta at mange med infeksjoner vil ønske en digital konsultasjon, særlig fordi digitale konsultasjoner innføres som en rettighet for innbyggeren. Dette vil sette den nevnte retningslinjen under press, med tilhørende risiko for at kommunal nettlege benyttes til vurdering av akutte infeksjoner. En slik dreining innebærer en risiko både for å overse tegn på alvorlige infeksjonsforløp, og for å forskrive unødvendig antibiotikabehandling til milde, selvbegrensende infeksjoner.
Departementets forslag til kompetansekrav innebærer i praksis at leger med begrenset klinisk erfaring og uten kjennskap til pasienten vil bli satt til å gjøre kompliserte vurderinger og avveininger uten å kunne se innbyggeren. Vår vurdering er at en slik konsultasjon krever mer kompetanse enn vanlige konsultasjoner, ikke mindre. Denne vurderingen av kompetansebehovet forsterkes av at det er sannsynlig at kommunal nettlege jobber uten å ha mer erfaren kollega å rådføre seg med.
Vi anbefaler regjeringen å legge dette forslaget bort og heller intensivere arbeidet med å få flere leger inn i fastlegeordningen.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til denne viktige saken, og vi ser frem til at våre synspunkter blir vurdert i det videre arbeidet med fastlegeordningen.
På vegne av Antibiotikasenteret for primærmedisin, Bent Håkan Lindberg Seniorrådgiver