Etter trygdereformen, ble min uføretrygd redusert med ca 3.000.- pr mnd. - som er et merkbart kutt. Først etter 20 år på trygd, dukket det opp en mulighet for arbeid - men da hadde en ny reform blitt iverksatt, der tak for inntekt for de med minst trygd, er satt til ca 40.000.- pr år minus skatt, minus feriepenger. Desto mer en får i trygd, desto mer kan en tjene - selv om det i utgangspunktet er justert for ulikheter i trygdeutbetaling, og i de fleste tilfeller også mht størrelse på pensjoner fra arbeidsgiver og privat sparing/avtaler. Mitt forslag er bl.a. at en gir lik avtale mht inntekt ved siden av uføretrygd, så ikke forkjellene bare akkumuleres - og den som har minst, og har mest behov for å gripe mulighet for innekt om mulig, kan løfte seg. Slik trygdene er nå, er det ikke rom f.eks, for høye tannlegeregninger og behandlingsutgifter, eller uforutsette utgifter samt høye økninger i husleier - som tvinger mange uføre ut i dyre lån for å betjene normale helse- og livskostnader.
"Det skal lønne seg å arbeide", er politikernes mantra. Jeg vil gi dere en oversikt over min inntekt - som da er maks 40.000.- bto før NAV begynner trekke 70%. Det reelle beløpet tjent det året er mindre, da feriepenger fra året før regnes med i tjent beløp - og trekkes fra. Jeg foreslår at dere holder feriepenger utenfor "lovlig beløp" før trekk.
I et tøft arbeidsmarket, er det ofte flaks at i alle fall ufaglærte eller langtids uføre får arbeid, og en havner - også av helsemessige grunner - med kort arbeidstid/vakter. Mine er på 3 timer, med 5 mils arbeidsveg og 10 bomringer t/r. Med 200.- pr time, får en følgende resultat innenfor de ca 30.000.- som er igjen etter feriepenger, som må fordeles på dager en drar til jobb (mht utgifter ved arbeid); bto 600 - 30% skatt = 420.- - utg bom/bensin/parkering ca. 150.- (ikke inkl veiavg/forsikr mm) = rest kr. 270.- pr arbeidsdag. Etter "fribeløpet"; 600.- - 70% (NAV) = kr.180.- - 30% skatt = kr. 126.- - utgifter ved arbeid/transport kr.150.- = minus 24.- pr vakt.
Altså lønner det seg overhodet ikke å arbeide - selv om en ønsker å stå på, greie best mulig, så er det uhyre demotiverende å gå i minus tross all insats en legger ned, og de kostnader det har - både i forbindelse med utgifter, samt tid og helse.
Jeg foreslår derfor at dere lar oss trekke fra reelle reiseutgifter, når staten tar så mye som 70% + 30% av alt en tjener, lar alle få mulighet til å tjene samme beløp (om de som har høy utdannelse tjener disse pengene fortere ved spesielle oppdrag og kontakter, trenger de jobbe mindre - og har allerede en fordel der). Jeg foreslår også at "fribeløpet" heves, og trekkene økes trinnvis - ikke med 70% med èn gang. Husk, at å arbeide medfører utgifter - det må dere ta høyde for, samt at en faktisk, som alle andre, blir motivert av reellt å sitte igjen med noe for innsatsen. Det kan også politikere tenke på - neppe mange som ville arbeidet med røde tall nederst.
"Det skal lønne seg å arbeide", er politikernes mantra. Jeg vil gi dere en oversikt over min inntekt - som da er maks 40.000.- bto før NAV begynner trekke 70%. Det reelle beløpet tjent det året er mindre, da feriepenger fra året før regnes med i tjent beløp - og trekkes fra. Jeg foreslår at dere holder feriepenger utenfor "lovlig beløp" før trekk.
I et tøft arbeidsmarket, er det ofte flaks at i alle fall ufaglærte eller langtids uføre får arbeid, og en havner - også av helsemessige grunner - med kort arbeidstid/vakter. Mine er på 3 timer, med 5 mils arbeidsveg og 10 bomringer t/r. Med 200.- pr time, får en følgende resultat innenfor de ca 30.000.- som er igjen etter feriepenger, som må fordeles på dager en drar til jobb (mht utgifter ved arbeid); bto 600 - 30% skatt = 420.- - utg bom/bensin/parkering ca. 150.- (ikke inkl veiavg/forsikr mm) = rest kr. 270.- pr arbeidsdag. Etter "fribeløpet"; 600.- - 70% (NAV) = kr.180.- - 30% skatt = kr. 126.- - utgifter ved arbeid/transport kr.150.- = minus 24.- pr vakt.
Altså lønner det seg overhodet ikke å arbeide - selv om en ønsker å stå på, greie best mulig, så er det uhyre demotiverende å gå i minus tross all insats en legger ned, og de kostnader det har - både i forbindelse med utgifter, samt tid og helse.
Jeg foreslår derfor at dere lar oss trekke fra reelle reiseutgifter, når staten tar så mye som 70% + 30% av alt en tjener, lar alle få mulighet til å tjene samme beløp (om de som har høy utdannelse tjener disse pengene fortere ved spesielle oppdrag og kontakter, trenger de jobbe mindre - og har allerede en fordel der). Jeg foreslår også at "fribeløpet" heves, og trekkene økes trinnvis - ikke med 70% med èn gang. Husk, at å arbeide medfører utgifter - det må dere ta høyde for, samt at en faktisk, som alle andre, blir motivert av reellt å sitte igjen med noe for innsatsen. Det kan også politikere tenke på - neppe mange som ville arbeidet med røde tall nederst.